English

Archive

Muligheter innenfor fossilfritt drivstoff

I 2018 økte de samlede norske klimagassutslippene med 0,4 %. Noe av grunnen til dette er at det ble brukt mindre biodrivstoff i transportsektoren i 2018 enn i 2017. Dette er en uheldig utvikling og det er stort behov for å få opp tilgangen og produksjonskapasiteten på biodrivstoff. Etterspørselen etter avansert biodrivstoff er økende, noe som fører til tidvis store svingninger i prisene. Det gjør det uforutsigbart for bedrifter som vurderer å ta i bruk avansert biodrivstoff. Avansert biodrivstoff fungerer som en fullstendig erstatning for fossil diesel uten behov for noen endringer i logistikk eller motor. Utfordringen blir å få tak i nok biomasse som egner seg for denne produksjonen og finne risikovillig kapital til å investere i nye produksjonsanlegg.

Mye av biodrivstoffet som importeres til Norge brukes som innblanding i fossilt drivstoff. I 2019 er innblandingskravet på 7 %, men regjeringen har vedtatt å øke dette til 20 % i 2020. Det vil føre til ytterligere økt etterspørsel etter avansert biodrivstoff.

Bioetanol er per i dag det eneste avanserte biodrivstoffet som produseres i Norge. Borregaard produserer omtrent 20 millioner liter bioetanol av drivstoffkvalitet. Dette brukes som innblanding i bensin. Circle K er den største kjøperen til Borregaard.

Produksjon av biometanol kan bli et nytt bidrag til biodrivstoffproduksjonen. Det produseres av CO2 og elektrisitet og vil kunne brukes i eksisterende dieselmotorer. Grønn CO2 er i dag et biprodukt fra blant annet biogassproduksjon. I Danmark ser man nå for seg å utnytte CO2 fra biogassanlegg sammen med elektrisitet til å produseres dette biodrivstoffet. Selv om drivstoffet kan brukes i en tradisjonell dieselmotor vil forbrenningsprosessen få en høyere virkningsgrad dersom en brenselscelle brukes.

Energiproduksjon på gårdsnivå – et ekstra bein å stå på for gårdbrukeren

 

I Norge investerer stadig flere bønder i solcelleanlegg til tak på driftsbygninger. Solceller har falt kraftig i pris og begynner å nærme seg lønnsomt til egent forbruk. På grunn av lave kraftpriser i Norge er det foreløpig ikke en lønnsom innvestering dersom salg av energi er tanken. I Danmark derimot er kraftprisene høyere og flere ønsker å produsere fornybar energi. Det har gjort at det nå stadig brukes mer jordbruksareal til solcelleanlegg. For de danske bøndene er det god lønnsomhet i å leie ut arealer til solcelleanlegg, de sier også at det er en betryggelse fordi de dermed sprer risikoen sin. For fjoråret kom det godt med for mange – mens tørka reduserte inntektene fra planteproduksjonen gjorde de gode solforholdene at solcelleanleggene hadde en svært god produksjon.

Til tross for at det kan være lønnsomt å produsere energi framfor å dyrke mat vil ikke dette gi en god samfunnsøkonomi på sikt. Dette bør også resten av Europa bli tydeligere på i sin politikk. Solceller bør helst plasseres på allerede eksisterende bygninger for å unngå å legge beslag på mer jord enn nødvendig.

Bioenergi er også en type fornybar energi der landbruket sitter på store ressurser. Med høyere kraftpriser kan dermed energiproduksjon bli en viktig biinntekt for gårdbrukere i Norge, selv uten å beslaglegge dyrkbar mark. Mer produksjon av fornybar energi i landbruket er også positivt for landbrukets omdømme og næringens bidrag til reduksjon av klimagassutslipp.

Bio- og solenergi i landbruket – tilbud om videreutdanning

NTNU Gjøvik  og Energigården arrangerer kurs om bio- og solenergi i landbruket.

Landbruket sitter på store energiressurser i form av biomasse og store takoverflater egnet for utnyttelse av solenergi. Hvordan kan disse energiressursene utnyttes best mulig? Hvor mye energi kan et gårdsbruk produsere? Og hvordan kan gården bli en leverandør av fornybar energi?
For mer informasjon om kurset og søknad om opptak besøk NTNU sine sider. Søknadsfristen er 12.08.2019.

Kurset retter seg mot næringsutøvere innen landbruk og relaterte tilleggsnæringer; – skog- og jordbrukere og brukere og leverandører av bioenergi, landbruksforvaltningen og andre interesserte. Det er et videreutdanningstilbud som kan kombineres med jobb eller andre studier.

Bestått kurs gir 5 studiepoeng samt et kompetansebevis som utstedes av NTNU.

 

Døra til fossilfritt landbruk er fortsatt vidåpen

 

”Det er tilførsel av CO2 fra fossile kilder som øker CO2-innholdet i atmosfæren. Overgang til fornybar diesel (andre generasjon biodrivstoff) er et enkelt og raskt gjennomførbart tiltak, som vil gi stor reduksjon av CO2-utslipp i landbruket. 450.000 tonn CO2 kan kuttes årlig. Biodrivstoff er både tilgjengelig og logistikkmessig modent for utrulling i dag”– skriver  Geir H.B. Ingeborgrud i sin artikkel for  Nationen  den  26.03.2019

I sin artikkelen nevner han Erik Harsem et, al. sin rapport som var utarbeidet for Eco-1 bioenergi As i 2014. Rapporten fokuserte på hvordan en kunne gjennomføre overgang til bærekraftig biodrivstoff i norsk landbruk. Kort fortalt handler denne om utfasing av fossil fyringsolje og fossil diesel, for å redusere fossil energibruk i primærnæringen. Dette vil også øke omdømmet til norske landbruksprodukter. Ruralis og Energigården gjennomfører i disse dager et prosjekt som viser at døra til fossilfritt landbruk fortsatt er vidåpen. Energigårdens prosjekt har testet ut avansert biodrivstoff på skogsmaksiner og vist at dette drivstoffet er et godt alternativ for skognæringen. Nå trengs et felles løft for å jevne ut prisforskjellene! 

Studietur om bioenergi for Innovasjon Norge

12-13 mars har Energigården på oppdrag av Innovasjon Norge arrangert en studietur om bioenergi. I løpet av turen har vi besøkt en rekke anlegg på Hadeland, Toten og Ringerike. Målgruppa for turen har vært gårdbrukere, varmeleverandører, energirådgivere og andre som er interessert i å investere i et biobasert varmeanlegg til egen bruk eller lokalt varmesalg.

Turens første stopp var på Energigården der det ble holdt et innledende foredrag om fliskvaliteter, logistikk og økonomi. Deretter fikk flere leverandører av flis- og halmfyringsanlegg fortelle om og vise fram sine anlegg. Leverandørene som var til stede var Nordiske Industriovner, Biomentek, ETA Norge, Grønt Maskin, Big O og BioLand.

Vi fikk også en demonstrasjon av flishogging fra BioDrift og Jakhelln Bioenergi viste fram en tømmerhenger med kranmontert flertreaggregat.

 

Videre gjennom studieturen har vi besøkt to gårdsbaserte halm- og flisfyringsanlegg og noen større varmesentraler for varmesalg. På Lena- Valle videregående skole fikk vi se det helt nye biogassanlegget som har fått status som nasjonal pilot. Les mer her

 

 

Vi ønsker alle deltagerne lykke til med valg av biovarmeanlegg. Energigården kan tilby oppfølging og veiledning knyttet til denne prosessen.

Ønsker du å delta på/arrangere studietur om bioenergi eller andre lignende temaer?  Energigården kjenner bransjen godt og kan raskt finne spennende anlegg å besøke. Ta kontakt!

Skogdag med prosjektet Fossilfri skogsdrift

Den 5. mars arrangerte Energigården skogdag med demonstrasjon av skogsmaskiner på biodrivstoff.

Ketil Kjenseth, leder av Energi- og miljøkomiteen deltok på arrangementet og fortalte om myndighetenes satsing på biodrivstoff.

Det ble blant annet diskutert hvordan skognæringen og myndighetene sammen kan finne en måte å tette gapet på 3-4 kr/l mellom fossil og avansert 2. generasjon biodiesel. Dette gapet tilsvarer i gjennomsnitt 4-6 kr/fm3 for hogst og kjøring samlet.

Våren 2019 vil resultatene fra forsøkene bli presentert i en manual for bruk av biodrivstoff i skogbruket.

Energigården er prosjektansvarlig. NIBIO, NORSKOG, Maskinentreprenørenes Forbund, Nobio, Eco-1 og Viken Skog er prosjektdeltagere.

Mjøsen skog har også skrevet et sak fra dagen og laget en film, den kan du se her.

 

Velkommen til demonstrasjon av skogsmaskiner på biodrivstoff!

Prosjektet «Fossilfri skogsdrift» inviterer til

Skogdag med presentasjon av landets første skogsmaskiner på avansert biodrivstoff

Lederen av Energi- og miljøkomiteen Ketil Kjenseth deltar

 

Tid: Tirsdag 5. mars kl. 11-13

Sted: Ved E6 rett sør for Minnesundkrysset

Se veibeskrivelse og kart nederst i invitasjonen

Program

Kl. 11.00-12.00:

  • Oppmøte med kaffe og lett bevertning
  • Orienteringer om prosjektet fra prosjektdeltagerne, entreprenørene, maskinleverandørene og biodrivstoffleverandøren
  • Demonstrasjon av kjøring, tanking og logistikk

Kl. 12.00-12.35:

  • Ketil Kjenseth, leder at Stortingets Energi- og miljøkomite, vil orientere om myndighetenes biodrivstoff-satsing og andre relevante klima- og energipolitiske temaer for skogbruket
  • Spørsmål og diskusjon

Kl. 12.35-13.00:

  • Oppsummering: Veien videre for biodrivstoff i skogbruket med tanke på teknikk, logistikk og økonomi
  • Demonstrasjon av hogstmaskin, lassbærer og flishogger på biodiesel

Påmelding innen 01.03.19 til pamelding@energigarden.no. Send gjerne invitasjonen videre til relevante kontakter.

 

Om prosjektet:

Prosjektets fulle navn er «Hvordan øke verdiskapingen i skogbruket og klimanytten av skogsvirke gjennom bruk av næringens egne energiressurser. Gjennom høsten 2018 og vinteren 2019 har og skal tre skogsentreprenører gjennomføre forsøk med bruk av biodiesel på sine skogsmaskiner. Entreprenørene er Struksnæs Skog, Krogsrud Sag og BioDrift.

 

Resultatene fra forsøksdriftene skal presenteres i en manual for bruk av biodrivstoff i skogbruket som blir tilgjengelig våren 2019.

Prosjektet er delfinansiert av Skogbrukets Verdiskapingsfond og Innovasjon Norge.

 

Veibeskrivelse:

Ta av E6 ved Minnesundkrysset og følg Trondheimsvegen/gamle E6 sørover. Følg Trondheimsvegen til du ser skilting til «skogdag». Velteplassen ligger langs Trondheimsvegen på venstre side midt mellom Julsrud gårdene når du kjører sørover.

Kontaktpersoner:
Hanna Gjessing 91876472
Erik Eid Hohle 90506090

 

Prosjektet «Fossilfri skogsdrift» på Tømmer og Høggere

Under Viken skog sitt arrangement Tømmer og Høggere var Energigårdens prosjekt «Hvordan øke verdiskapingen i skogbruket og klimanytten av skogsvirke gjennom bruk av næringens egne energiressurser?» til stede. Her fikk vi mulighet til å informere om prosjektet og de foreløpige resultatene til de oppmøtte.

 

2018 ble et rekordår for skognæringen

Tall fra Landbruksdirektoratet viser at det ble solgt omtrent 11 millioner kubikkmeter tømmer til industriformål i 2018. Dette er den høyeste avvirkningen som er registrert i Norge. Med en årlig tilvekst på omtrent 25 millioner kubikkmeter er det positivt å se at avvirkningen øker. Dette fører til at trevirke brukes som substitutt for materialer og energibærer med høye klimagassutslipp.

På kort sikt ser det også ut til at tømmerprisene vil holde seg på et forholdsvis høyt nivå. Massevirke hadde i fjor en prisøkning på opp mot 75 %. Vi ser også at prisene på energivirke har gått betydelig opp. Dette er en trend som trolig vil fortsette ettersom det er flere store varmeanlegg som nylig er satt i drift og kommer i gang den nærmeste tiden. Mye energivirke går til Danmark der det er bygget flere store varmeanlegg som hovedsakelig basere seg på importer energivirke.

Med stadig forskning på nye bruksområder for trevirke vil trolig etterspørslen fortsette å øke i årene som kommer. Det vil dag også muligens bli nødvendig å gjøre prioriteringer for den beste bruken av trevirke.

Vi takker for støtten fra stiftelsene til utviklingen av Energigården

Energigården har i løpet av 2018 fått støtte av Sparebankstiftelsen DNB, Bergersenstiftelsen og Eckbos Legat. Du finner mer informasjon om hva hver av tildelingene går ut på i de ulike sakene:
Sparebankstiftelsen DNB støtter videreutviklingen av Energigårdens opplæringstilbud til barn og ungdom
Støtte fra Bergersenstiftelsen til utvikling av Energigårdens opplærings- og øvelsesarena
1 million til utbygging av Energigården
  En stor takk for tillitten og støtten!