English

Archive

Velkommen til kurs om biovarmeanlegg!

PLANLEGGING OG DRIFT AV BIOVARMEANLEGG

21. september 2018 Kl.9-16 på Energigården

Meld din interesse: pamelding@energigarden.no
Deltakeravgift: 3.000 kr. per person
Deltakeravgiften kan føres som kostnad ved økonomisk støtte fra det offentlige

UTFASING AV OLJEFYR

Fra 2020 år blir oljefyr til oppvarming i ulike typer bygg ulovlig.

I 2018 kan du motta dobbel støtte fra ENOVA (opptil 50.000 kroner) for fjerning av oljefyren i boliger. I 2019 halveres støtten.

Det er også mulig å søke opptil 35% støtte til gårdsvarmeanlegg eller 45% støtte til anlegg for varmesalg gjennom Innovasjon Norge. Dette er satsene for 2018.

Les mer om hva kurset inneholder her.

Brent jord – Fra Dagbladets serie om menneskeskapte klimaendringer

Klimaforskerne slår alarm etter en sommer der varmerekorder har falt over hele verden. Blir 2018 året vi endelig begynte å høre etter?

Erik Eid Hohle ved Energigården er intervjuet i Dagbladets serie: Brent Jord om landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene. Denne gangen diskuteres tørken som har rammet landbruket i sommer.

Bilde: Christian Roth Christensen / Dagbladet

1 million til utbygging av Energigården

Styret i Eckbos Legat har besluttet å støtte Energigården med kr. 1 000 000,-.

Midlene skal gå til utbygging av Energårdens praktisk rettete undervisnings- og øvelsesanlegg, samt utvikling av nytt informasjons- og demonstrasjonsmateriell. For å utvide Energigårdens tilbud som omvisningssenter vil vi bygge ut senteret i gårdens gamle tømmerlåve og utvide våre utendørs aktiviteter i tunet, på jordene og i skogen. Gjennom denne utbyggingen vil vi øke senterets kapasitet, og på den måten kunne bli et enda bedre redskap for allmennheten, undervisningssektoren og forskningen.

Prosjektet vi har fått støtte til skal ha 3 opplæringsarenaer som til sammen gir et variert og spennende tilbud:

  1. «Det globale drivhuset». Et drivhus i tømmerlåven over 3 etasjer
  2. Øvelses- og undervisningsrom i tømmerlåvens 1. 2. og 3.etasje.
  3. En ny «natur-, energi- og klimasti» for utendørs øvelser og opplæring i gårdens tun, skog- og jordbruksarealer.

Gjennom bruk av gårdens gamle tømmerlåve samt en ny natur-, energi- og klimasti vil vi nå skoler, allmennhet og forskningsmiljøer på en ny og bedre måte.

En stor takk til Eckbos Legat for tillitten og støtten!

 

 

Hvordan lage kulde av varme

Vardar Varme er én av stadig flere som satser på fjernkjøling. Behovet er stort og vokser.

Nye bygg trenger kjøling på lik linje med oppvarming. På Hvervenmoen har de hatt kjøling i de fleste bygg i mange år allerede. Nye bygg på over 1.000 kvadratmeter som settes opp i Hønefoss, har tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget. Da har det vært enkelt og greit å samtidig legge kjølerør i samme trase.  – Markedssjef i Vardar Varme AS, Gudbrand Bergsund

Morten Kristiansen er prosjektansvarlig drift i AKA AS. Han sier behovet for kjøling er minst like stort som behovet for varme.

– Med så varme dager som vi har nå er dette viktig, ikke minst i store varehus som krever god luft og kjøling. Skal man ute og handle er det greit å ha en komforttemperatur, sier Kristiansen.

Han sier de har fjernkjøling i varehusene Power, Rusta, Jula, Europris og på Biltema. Og de har selvsagt kjøling i kontorbygg.

– Fordelene er at Vardar leverer en konstant temperatur. Og vi slipper vi å ha kjølemaskinene selv, både med tanke på drift, støy og vedlikehold. Da blir det mindre å tenke på, understreker Kristiansen.

Du kan lese mer om denne saken på www.fjernvarme.no eller i Ringerikes Blad (for abonnenter).

 

Hvordan lage kulde av varme?

Absorpsjonskjøling fungerer på de samme prinsippene som vanlige kjøleskap, men bruker varme i stedet for strøm. Når en væske fordamper stjeler den varme fra sine omgivelser, og dermed gir en nedkjølende effekt på det rommet eller mediumet du ønsker å gi lavere temperatur. Varmen er nødvendig i prosessen for å regenerere kjølevesken, dvs. i prosessen for å «resirkulere» gassen tilbake til væskeform.

 

Energigården i NHOs rapport om norsk næringslivs oppfølging av FNs bærekraftsmål

NHOs «Næringslivets bidrag til FN’s bærekraftsmål» ble lansert under et større næringslivsseminar hos NHO den 23.april hvor tungt næringsliv samt representanter for Utviklingsdepartementets ledelse m.fl. myndigheter deltok.

Energigården får i denne rapporten bred omtale sammen med 12 langt større industriaktører som er i gang eller ønsker å bidra til oppfylling av FNs bærekraftsmål gjennom sin  eksportsatsing. Vi er beæret over å ha fått denne plassen i rapporten som har gitt oss mulighet til å presentere bioenergi og solenergi hybrid løsningene globalt gjennom Energigården-konseptet og stiftelsen Energy Farm International.

Link til EFIF sin hjemmeside.

 

Trykk på bildet for å lese hele rapporten.

 

 

 

 

Gratulerer med dagen Eidsiva Bioenergi!

Eidsiva Bioenergi sin offensive satsing på biobasert fjernvarme har gjort dem til ett av landets viktigste aktører for fremming av energifleksibilitet. Med i alt 450 GWh fjernvarme i 10 byer og tettsteder i Oppland og Hedmark sikrer dette kundene mot de tidvis høye og ustabile strømprisene. Dette så vi spesielt gjennom årets kalde vinter.

Dette ble også fremhevet av energiminister Terje Søviknes  i hans tale under markeringen 14.mai på Eidsivas biobaserte kraftvarmeverk Trehørningen ved Hamar.

Energigården gratulerer med dagen og ønsker tillykke med den videre satsingen.

Oppstart av prosjektet «Grønn næringsutvikling på Gårdsbruk»

14 energi- og klimabevisste gårdbrukere møttes på Energigården for starte opp prosjektet «Grønn Næringsutvikling på Gårdsbruk».

Prosjektet er støttet av Oppland Fylkeskommunes prosjekt «Grønn framtid».

Deltakerne i prosjektet skal velge ut tiltak som kan bidra til økt bruk av egen, fornybar energi, kutt i utslipp av klimagasser, økt karbonbindingen og samtidig økt lønnsomhet. Hvilke tiltak som skal prioriteres baseres på en energi- og klimaplan for gården som Energigården skal utarbeide.

I denne førsten fasen av prosjektet skal gårdbrukerne samle inn data som er relevant for energi og klima, f.eks. om bruk av drivstoff, gjødselhandtering, jordarbeiding, skogskjøtsel  og bioenergitiltak på og utenfor garden.

Gårdbrukerne har presentert en rekke tiltak som de ønsker å studere nærmere, blant annet:

  • Energigjenvinning av fjøsvarme
  • Omlegging til biovarme fra fossil energi eller direkte el
  • Kurs i energieffektiv bruk av traktor og redskap
  • Fellesanlegg for biogass
  • Metoder for fornying av eng
  • Solkraft  og solvarme
  • Økt hogst og produksjon av skogsflis

… for å nevne noen.

Det blir spennende å se hvilke tiltak som kan gi best effekt når klimautslippene skal ned, bruken av fossil energi skal minimeres – og på kort og lang sikt styrket økonomi.

Bioenergiaktørene ønsker en større satsing på kunnskapsformidling om bioenergi

Bransjenettverksmøtet «Bioenergiens utfordringer i møte med myndigheter, kunder og den øvrige energibransjen» ble holdt i Vitensenteret på Gjøvik den 15. februar. Energigården var ansvarlig for arrangementet som ble støttet av Oppland Fylkeskommune, Oplandske Bioenergi og Nobio. På Programmet sto en rekke aktører fra bransjen som alle  fikk mulighet til å presenter sine kundeerfaringer, planer og satsingsområder. Bransjens informasjonsutfordringer sto sentralt i diskusjonen, og det var stor enighet om at en bedre og mer offensiv kommunikasjon og formidling om bioenergi i energi- og klimasammenheng er nødvendig. Målgruppen for denne er varmekunder, transportbransjen,  energirådgivere  og beslutningstakere i næringslivet og det offentlige.

Daglig leder i Oplandske Bioenergi Einar Stuve orienterte om utbyggingen og driften av deres ca. 25 biovarmeanlegg på Østlandet. Veksten i utbyggingen av anlegg er nå lavere enn i de foregående 5-10 årene. Dette kommer blant annet av at mange av de beste prosjektene allerede er realisert, men også fordi noen kommuner ikke vil satse på bioenergi. Stuve uttrykte bekymring for den til dels  lave kunnskapen som mange kommuner og deres innleide energirådgivere viser om moderne biovarme.

Johnny Gangsø, styreleder i Miljøvarme Hadeland og almenningsbestyrer i Lunner Allmenning uttrykte samme bekymring i sitt innlegg. Kunnskapsnivået hos enkelte konsulenter og kunder varierer sterkt, og er ofte mangelfull. Dette  fører til at f.eks. kommunenes beslutninger om valg av varmeløsninger besluttes på feil grunnlag. Det rimeligste og mest klimavennlige alternativet biovarme velges i for mange sammenhenger derfor bort. Hov Biovarme ved Sven Sandvik orienterte i sitt innlegg om deres erfaringer med Søndre Land kommune som varmekunde. Administrasjonen ønsket en bergvarmeløsning i Hov sentrum, men kommunestyret besluttet likevel å bygge ut biovarme  – i denne skogrike kommunen.

I andre innlegg ble det også framhevet at bransjen og aktørene ikke formidler beslutningstakere om fordelene ved bruk av bioenergi på en tilstrekkelig måte, men tar for gitt at markedet kjenner til disse.

Det ble listet opp en rekke momenter som bransjen bør jobbe videre med:

  1. Det er rom for å bli mer offensiv i markedsføringen.
  2. Mange aktører jobber kun i sitt nærområde – samarbeid med andre aktører i et utvidet område vil gi økt gjennomslagskraft.
  3. Bransjen er preget av tunge investeringer, moderat til svak lønnsomhet og krevende tekniske løsninger. Løsninger som gir bedre lønnsomhet og enda mer brukervennlighet må prioriteres.
  4. Det er for stor fokus på å videreutvikle de tekniske løsningene, fremfor markedsføring.
  5. Utskiftninger av personell hos kunder og beslutningstakerne gjør kommunikasjonsarbeidet krevende. Informasjon må  gjentas med jevne mellomrom.

Til tross for forbedringspotensialer ble det også løftet frem hvordan bioenergi bidrar til en bioøkonomisk utvikling og samtidig er et viktig redskap for å redusere klimautslipp i flere sektorer. Per Rognerud, kommunalsjef ved Gjøvik kommune, trakk frem følgende i sitt innlegg:

  • Det biofyrte fjernvarmeanlegget i Gjøvik har gitt en reduksjon i klimagassutslipp på rundt 11 000 tonn CO2-ekvivalenter per år.
  • Dette er det desidert største bidraget til reduserte klimautslipp i Gjøvik kommune de siste fem årene,  og tilsvarer utslipp fra  omkring 400 000 km tungtransport per år.
  • Med planlagt utbygging av fjernvarmeanlegget de neste 10 årene, vil denne besparelsen øke til minst 15 000 tonn CO2/år.
  • Produksjonene av fornybar energi fra fjernvarmeanlegget i Gjøvik tilsvarer energibehovet i alle Tesla-biler i Norge (60 GWh). Tall basert på forbrukstall fra Tesla og salgstall fra Opplysningskravet for vegtrafikken (2016)

Trond Hammeren fra Mistberget Bioenergi presenterte i sitt innlegg  problemene og utfordringene  rundt markedsføring og salg av strøm som «fornybar energi» i Norge.

Kraftproduksjonen i Norge er tilnærmet 100% fornybar, men vi må skille mellom kraftproduksjon og -forbruk. Kraftutveksling med utlandet  betyr i for mange tilfeller at vi  nå bytter fornybar kraft med fossil kraft eller atomkraft.

På Nettsidene til Statnett og Energinett kan man se hvordan flyten av strøm hele tiden varierer inn og ut av Norge. Det er altså ikke bare salg av vannkraft med oprinnelsesgarantier til kontinentet som gjør at norsk strømforbruk ikke er 100% fornybar, men også rent fysisk importerer Norge betydelige mengder fossil kraft.

Utklipp fra statnett.no som viser balensen i kraftutveksling fra Norge mot alle land, http://statnett.no/Kraftsystemet/Data-fra-kraftsystemet/Import-og-eksport/

 

Det ble også holdt innlegg som presenterte klima- og energipolitiske fordeler ved bruk av fjernvarme samt mulighetene som ligger i  den økte bruken av biodrivstoff. Politikere og ansatte i  Gjøvik- og Hadelands-kommunene innledet til diskusjon om bioenergiens rolle i klima- og energiplanarbeidet de er i prosess med.

Avslutningsvis ble det uttrykt ønske om å gjenta denne type samlinger, hvor vi  bør invitere med en enda bredere del av beslutningstakerne fra regionen. For å lykkes med Innlandets offensive bioøkonomi-strategi må veksten i produksjon og bruk av bioenergi i det samlete energimarkedet økes betydelig.

Program og presentasjoner:

Program
Presentasjoner til innlederne

Bioenergiens utfordringer i møte med myndigheter, kunder og den øvrige energibransjen.

Bransjenettverksmøte for bioenergi på Gjøvik 15.februar:
Bioenergiens utfordringer i møte med myndigheter, kunder og den øvrige energibransjen.

Dato: 15. februar
Tid: 11:00-16:00
Sted: Vitensenteret, Brennerigata 1, Gjøvik
Deltakeravgift: kr. 300,-  Faktura sendes på mail etter påmelding.

Trykk her for påmelding

Energigården har jobbet med kunnskapsformidling og opplysningsarbeid om bioenergi i vel 25 år. Vi mener, i likhet med de tunge internasjonale forskningsmiljøene og nasjonale myndigheter, at bioenergi spiller en viktig rolle i klimasammenheng, i omleggingen fra fossil energi og bidrar dessuten til å skape en rekke grønne arbeidsplasser. Allikevel opplever vi at bioenergi er blitt et noe mer omdiskutert tema enn tidligere, både i  transport- og varmemarkedet. Bioenergi presenteres også av noen som en vei til, men ikke en del av den fornybare fremtiden – her i Norge. Ofte sammenblandes energikilde, energibærer og energitjenester/sluttbruk – noe som bidrar til forvirring om energi- og klimanytten av de fornybare alternativene.

Energigården inviterer derfor til et møte hvor vi ønsker å diskutere hvordan bransjen kan bidra til en bedre og bredere informasjon og kunnskap om dette energialternativet enn det vi i en del tilfeller har vært vitne til de siste åra. Vi ønsker spesielt  å involvere noen av de regionale bioenergiaktørene og kundene i denne omgang. Dersom flere opplever et behov for å ta dette temaet videre, ønsker vi å komme i dialog med flere offentlige og næringslivsaktører.

Vi har satt opp følgende program for dagen med til sammen over en time til diskusjoner. Behovet for et bransjesamarbeid gjennom etablering av et regionalt nettverk eller fagråd for bioenergiaktørene ønsker vi også å drøfte.

Trykk her for program

Grønn næringsutvikling på utvalgte gårdsbruk

Vi søker vertsgårder til et klima- og energiprosjekt for landbruket i Oppland -Bli med!

Energigården starter prosjektet «Næringsutvikling på utvalgte gårdsbruk», og søker i denne forbindelse interesserte gårdbrukere som vil delta som vertsgårder. Prosjektet som er delfinansiert av OFKs nye program «Grønn framtid» skal utarbeide energi- og klimaplaner og veilede med gjennomføringen av utvalgte tiltak for 12 gårder i Oppland.

Norge skal iflg. våre myndigheter være klimanøytralt i 2030. Dette betyr i praksis at alle sektorer må bidra til å redusere sine utslipp. Nasjonalt står jordbruket kun for ca. 8% av klimautslippene. I følge SSB sto imidlertid jordbruksrelaterte utslipp for omtrent en tredel av de kommunefordelte utslippene i Oppland. Hvordan disse utslippene skal reduseres er en utfordring for jordbruks- og husdyrsektoren, men dagens kunnskap og teknologier åpner for spennende muligheter til å handtere utslippene på en offensiv måte.

Landbrukssektoren er i en særegen situasjon fordi det også er store muligheter for økt opptak og binding av karbon i jord og skog. Opplands skoger bidrar med sitt store opptak av karbon til et samlet sett positivt karbonregnskap for landbruket, og en større del av disse skogressursene kan benyttes til å erstatte fossilbaserte materialer og energi. Landbruket er med andre ord samlet sett en større del av løsningen enn problemet.

 Målet med prosjektet er å øke lønnsomheten og samtidig redusere klimagassutslippene og bruken av fossil energi ved de gårdene som deltar. Basert på utredninger som Energigården har gjennomført for Hadelandskommunene, Gjøvik, Lunner og Vestre Slidre kommune, kan den fossile energibruken reduseres med minst 30% og utslipp av klimagasser reduseres med opptil 30% på gårdene som deltar i prosjektet. Dette skal oppnås gjennom innhenting av relevante data fra hver gård, utarbeiding av en energi- og klimaplan med forslag til tiltak som kan gjennomføres de kommende 1-5 årene på gården, med rådgiving om bruk av ny kunnskap og nye teknologier. Videre vil prosjektet bistå med å finne finansieringsordninger for de foreslåtte tiltakene, herunder bistå i arbeidet med å søke midler fra nasjonale og regionale støtteordninger. Prosjektet gjennomføres fra januar til desember 2018.

Resultatene fra prosjektet vil bli benyttet som basis for spredning av kunnskap til andre gårdsbruk og landbruksnæringen for øvrig. Planene vil bli utarbeidet av profesjonelle rådgivere og kontrollert av en referansegruppe. Gårdbrukerne vil også få hjelp til gjennomføringen av tiltakene som beskrives i planene. Du kan lese mer om prosjektet på Oppland fylkeskommunes hjemmeside.

Erik Eid Hohle, daglig leder ved Energigården er prosjektansvarlig. Erfaringene som leder av Landbruks- og Matdepartementets klimautvalg for landbruket, som leverte sin rapport til Landbruks- og matministeren i 2016, vil bli brukt aktivt i dette prosjektet – sammen med oppdatert kunnskap fra inn- og utland Energigården og samarbeidspartnerne innehar.

 

Hva innebærer det å delta i prosjektet?

Å delta i prosjektet er gratis og medfører ingen kostnader, men for å oppnå best mulig resultater er vi avhengig av aktive og initiativrike gårdbrukere. Det forventes det at deltakerne setter av tid til å samle inn nødvendig informasjon om egen gård og mulige tiltak. Vi tar hensyn til at det kan være mye å gjøre på gården i perioden mail til september og vil sette opp samlinger på et tidspunkt som gjør at flest mulig kan delta.

Prosjektet kan deles i tre faser og vil pågå frem til desember 2018.

Fase 1 – Innhenting av fysiske parametere på gården (produksjonsform, antall husdyr, dekar jord, dekar skog, energibruk, osv.). Dette gir utgangspunktet for beregning av dagens utslipp og hvor det er mulig med utslippskutt.

Fase 2 – Innhenting av økonomiske parametere og informasjon om mulige støtteordninger. Dette gir utgangspunktet for hvilke tiltak som er økonomisk gjennomførbare på gården.

Fase 3 – Gjennomføring av tiltak på gården med rådgivning fra Energigården og landbrukskontorene.

 

Hva vil du sitte igjen med dersom du deltar i prosjektet?

  •  En energi og klimaplan for din gård
  • Rådgivning i gjennomføringsfasen for energi- og klimatiltakene på din gård

 

Hvordan melde seg på?

Dersom du er interessert i å delta i prosjektet, vennligst fyll ut følgende skjema:

«Forespørsel om deltakelse som vertsgård i et klima- og energiprosjekt».

 

Ikke nøl med å ta kontakt dersom du har spørsmål!

1 2 3 8