Den teknologiske utviklingen gjør det stadig mer økonomisk å utnytte biomasse som naturressurs, når vi sammenligner med lagerressurser. Forutsatt at de kunnskapene vi har om produksjon, høsting og bruk av bioenergi utnyttes, vil Norge og andre land kunne øke bruken av bioenergi betydelig. Det er ressurser nok til å dekke 20-25 % av klodens energibehov med biomasse. Sverige og Finland er allerede i ferd med å nå dette nivået. Med ca. 300 GWh i årlig produksjonsøkning er bioenergi landets raskest voksende fornybare energikilde. I Norden øker bioenergibruken med 6-7 TWh per år. Med 215 TWh (15 TWh i Norge) er bioenergi den største fornybare energikilden, etterfulgt av vannkraft med 200 TWh. Med dagens pressede kraftmarked, signaliserer nå norske myndigheter økt satsning på produksjon av varme. Bioenergi er det billigste av de fornybare alternativene, og har et samlet potensiale i Norge på til sammen 30 TWh. Økt kunnskap om produksjon og bruk av fornybare ressurser vil ha vesentlig betydning for verdens økologiske og økonomiske utvikling i tiden som kommer. Utfordringene er store både for industrilandene og utviklingslandene. Industrilandene kan ikke basere fortsatt økonomisk vekst på fri tilgang av billig energi, ei heller basere sin verdiskaping på 90 % ikke fornybar energi, som i dag. For disse vil en overgang til større andel fornybar energi være helt nødvendig i tiden som kommer. “Bioenergi - Miljø, teknikk og marked” er en fagbok for alle med interesse for energi og energibruk. Boka tar utgangspunkt i fotosyntesen som er grunnlaget for all produksjon av den fornybare naturressursen biomasse. Temaer knyttet til produksjon, høsting og omforming av biomasse samt utnyttelse av bioenergi i form av varme, kraft og transporttjenester behandles i tekst, figurer og bilder. Økonomi og planlegging av bio-energianlegg er også viet stor plass. |