Bransjenettverksmøtet «Bioenergiens utfordringer i møte med myndigheter, kunder og den øvrige energibransjen» ble holdt i Vitensenteret på Gjøvik den 15. februar. Energigården var ansvarlig for arrangementet som ble støttet av Oppland Fylkeskommune, Oplandske Bioenergi og Nobio. På Programmet sto en rekke aktører fra bransjen som alle  fikk mulighet til å presenter sine kundeerfaringer, planer og satsingsområder. Bransjens informasjonsutfordringer sto sentralt i diskusjonen, og det var stor enighet om at en bedre og mer offensiv kommunikasjon og formidling om bioenergi i energi- og klimasammenheng er nødvendig. Målgruppen for denne er varmekunder, transportbransjen,  energirådgivere  og beslutningstakere i næringslivet og det offentlige.

Daglig leder i Oplandske Bioenergi Einar Stuve orienterte om utbyggingen og driften av deres ca. 25 biovarmeanlegg på Østlandet. Veksten i utbyggingen av anlegg er nå lavere enn i de foregående 5-10 årene. Dette kommer blant annet av at mange av de beste prosjektene allerede er realisert, men også fordi noen kommuner ikke vil satse på bioenergi. Stuve uttrykte bekymring for den til dels  lave kunnskapen som mange kommuner og deres innleide energirådgivere viser om moderne biovarme.

Johnny Gangsø, styreleder i Miljøvarme Hadeland og almenningsbestyrer i Lunner Allmenning uttrykte samme bekymring i sitt innlegg. Kunnskapsnivået hos enkelte konsulenter og kunder varierer sterkt, og er ofte mangelfull. Dette  fører til at f.eks. kommunenes beslutninger om valg av varmeløsninger besluttes på feil grunnlag. Det rimeligste og mest klimavennlige alternativet biovarme velges i for mange sammenhenger derfor bort. Hov Biovarme ved Sven Sandvik orienterte i sitt innlegg om deres erfaringer med Søndre Land kommune som varmekunde. Administrasjonen ønsket en bergvarmeløsning i Hov sentrum, men kommunestyret besluttet likevel å bygge ut biovarme  – i denne skogrike kommunen.

I andre innlegg ble det også framhevet at bransjen og aktørene ikke formidler beslutningstakere om fordelene ved bruk av bioenergi på en tilstrekkelig måte, men tar for gitt at markedet kjenner til disse.

Det ble listet opp en rekke momenter som bransjen bør jobbe videre med:

  1. Det er rom for å bli mer offensiv i markedsføringen.
  2. Mange aktører jobber kun i sitt nærområde – samarbeid med andre aktører i et utvidet område vil gi økt gjennomslagskraft.
  3. Bransjen er preget av tunge investeringer, moderat til svak lønnsomhet og krevende tekniske løsninger. Løsninger som gir bedre lønnsomhet og enda mer brukervennlighet må prioriteres.
  4. Det er for stor fokus på å videreutvikle de tekniske løsningene, fremfor markedsføring.
  5. Utskiftninger av personell hos kunder og beslutningstakerne gjør kommunikasjonsarbeidet krevende. Informasjon må  gjentas med jevne mellomrom.

Til tross for forbedringspotensialer ble det også løftet frem hvordan bioenergi bidrar til en bioøkonomisk utvikling og samtidig er et viktig redskap for å redusere klimautslipp i flere sektorer. Per Rognerud, kommunalsjef ved Gjøvik kommune, trakk frem følgende i sitt innlegg:

  • Det biofyrte fjernvarmeanlegget i Gjøvik har gitt en reduksjon i klimagassutslipp på rundt 11 000 tonn CO2-ekvivalenter per år.
  • Dette er det desidert største bidraget til reduserte klimautslipp i Gjøvik kommune de siste fem årene,  og tilsvarer utslipp fra  omkring 400 000 km tungtransport per år.
  • Med planlagt utbygging av fjernvarmeanlegget de neste 10 årene, vil denne besparelsen øke til minst 15 000 tonn CO2/år.
  • Produksjonene av fornybar energi fra fjernvarmeanlegget i Gjøvik tilsvarer energibehovet i alle Tesla-biler i Norge (60 GWh). Tall basert på forbrukstall fra Tesla og salgstall fra Opplysningskravet for vegtrafikken (2016)

Trond Hammeren fra Mistberget Bioenergi presenterte i sitt innlegg  problemene og utfordringene  rundt markedsføring og salg av strøm som «fornybar energi» i Norge.

Kraftproduksjonen i Norge er tilnærmet 100% fornybar, men vi må skille mellom kraftproduksjon og -forbruk. Kraftutveksling med utlandet  betyr i for mange tilfeller at vi  nå bytter fornybar kraft med fossil kraft eller atomkraft.

På Nettsidene til Statnett og Energinett kan man se hvordan flyten av strøm hele tiden varierer inn og ut av Norge. Det er altså ikke bare salg av vannkraft med oprinnelsesgarantier til kontinentet som gjør at norsk strømforbruk ikke er 100% fornybar, men også rent fysisk importerer Norge betydelige mengder fossil kraft.

Utklipp fra statnett.no som viser balensen i kraftutveksling fra Norge mot alle land, http://statnett.no/Kraftsystemet/Data-fra-kraftsystemet/Import-og-eksport/

 

Det ble også holdt innlegg som presenterte klima- og energipolitiske fordeler ved bruk av fjernvarme samt mulighetene som ligger i  den økte bruken av biodrivstoff. Politikere og ansatte i  Gjøvik- og Hadelands-kommunene innledet til diskusjon om bioenergiens rolle i klima- og energiplanarbeidet de er i prosess med.

Avslutningsvis ble det uttrykt ønske om å gjenta denne type samlinger, hvor vi  bør invitere med en enda bredere del av beslutningstakerne fra regionen. For å lykkes med Innlandets offensive bioøkonomi-strategi må veksten i produksjon og bruk av bioenergi i det samlete energimarkedet økes betydelig.

Program og presentasjoner:

Program
Presentasjoner til innlederne