English

Category: På Energigården

Oppstart av prosjektet «Grønn næringsutvikling på Gårdsbruk»

14 energi- og klimabevisste gårdbrukere møttes på Energigården for starte opp prosjektet «Grønn Næringsutvikling på Gårdsbruk».

Prosjektet er støttet av Oppland Fylkeskommunes prosjekt «Grønn framtid».

Deltakerne i prosjektet skal velge ut tiltak som kan bidra til økt bruk av egen, fornybar energi, kutt i utslipp av klimagasser, økt karbonbindingen og samtidig økt lønnsomhet. Hvilke tiltak som skal prioriteres baseres på en energi- og klimaplan for gården som Energigården skal utarbeide.

I denne førsten fasen av prosjektet skal gårdbrukerne samle inn data som er relevant for energi og klima, f.eks. om bruk av drivstoff, gjødselhandtering, jordarbeiding, skogskjøtsel  og bioenergitiltak på og utenfor garden.

Gårdbrukerne har presentert en rekke tiltak som de ønsker å studere nærmere, blant annet:

  • Energigjenvinning av fjøsvarme
  • Omlegging til biovarme fra fossil energi eller direkte el
  • Kurs i energieffektiv bruk av traktor og redskap
  • Fellesanlegg for biogass
  • Metoder for fornying av eng
  • Solkraft  og solvarme
  • Økt hogst og produksjon av skogsflis

… for å nevne noen.

Det blir spennende å se hvilke tiltak som kan gi best effekt når klimautslippene skal ned, bruken av fossil energi skal minimeres – og på kort og lang sikt styrket økonomi.

Grønn næringsutvikling på utvalgte gårdsbruk

Vi søker vertsgårder til et klima- og energiprosjekt for landbruket i Oppland -Bli med!

Energigården starter prosjektet «Næringsutvikling på utvalgte gårdsbruk», og søker i denne forbindelse interesserte gårdbrukere som vil delta som vertsgårder. Prosjektet som er delfinansiert av OFKs nye program «Grønn framtid» skal utarbeide energi- og klimaplaner og veilede med gjennomføringen av utvalgte tiltak for 12 gårder i Oppland.

Norge skal iflg. våre myndigheter være klimanøytralt i 2030. Dette betyr i praksis at alle sektorer må bidra til å redusere sine utslipp. Nasjonalt står jordbruket kun for ca. 8% av klimautslippene. I følge SSB sto imidlertid jordbruksrelaterte utslipp for omtrent en tredel av de kommunefordelte utslippene i Oppland. Hvordan disse utslippene skal reduseres er en utfordring for jordbruks- og husdyrsektoren, men dagens kunnskap og teknologier åpner for spennende muligheter til å handtere utslippene på en offensiv måte.

Landbrukssektoren er i en særegen situasjon fordi det også er store muligheter for økt opptak og binding av karbon i jord og skog. Opplands skoger bidrar med sitt store opptak av karbon til et samlet sett positivt karbonregnskap for landbruket, og en større del av disse skogressursene kan benyttes til å erstatte fossilbaserte materialer og energi. Landbruket er med andre ord samlet sett en større del av løsningen enn problemet.

 Målet med prosjektet er å øke lønnsomheten og samtidig redusere klimagassutslippene og bruken av fossil energi ved de gårdene som deltar. Basert på utredninger som Energigården har gjennomført for Hadelandskommunene, Gjøvik, Lunner og Vestre Slidre kommune, kan den fossile energibruken reduseres med minst 30% og utslipp av klimagasser reduseres med opptil 30% på gårdene som deltar i prosjektet. Dette skal oppnås gjennom innhenting av relevante data fra hver gård, utarbeiding av en energi- og klimaplan med forslag til tiltak som kan gjennomføres de kommende 1-5 årene på gården, med rådgiving om bruk av ny kunnskap og nye teknologier. Videre vil prosjektet bistå med å finne finansieringsordninger for de foreslåtte tiltakene, herunder bistå i arbeidet med å søke midler fra nasjonale og regionale støtteordninger. Prosjektet gjennomføres fra januar til desember 2018.

Resultatene fra prosjektet vil bli benyttet som basis for spredning av kunnskap til andre gårdsbruk og landbruksnæringen for øvrig. Planene vil bli utarbeidet av profesjonelle rådgivere og kontrollert av en referansegruppe. Gårdbrukerne vil også få hjelp til gjennomføringen av tiltakene som beskrives i planene. Du kan lese mer om prosjektet på Oppland fylkeskommunes hjemmeside.

Erik Eid Hohle, daglig leder ved Energigården er prosjektansvarlig. Erfaringene som leder av Landbruks- og Matdepartementets klimautvalg for landbruket, som leverte sin rapport til Landbruks- og matministeren i 2016, vil bli brukt aktivt i dette prosjektet – sammen med oppdatert kunnskap fra inn- og utland Energigården og samarbeidspartnerne innehar.

 

Hva innebærer det å delta i prosjektet?

Å delta i prosjektet er gratis og medfører ingen kostnader, men for å oppnå best mulig resultater er vi avhengig av aktive og initiativrike gårdbrukere. Det forventes det at deltakerne setter av tid til å samle inn nødvendig informasjon om egen gård og mulige tiltak. Vi tar hensyn til at det kan være mye å gjøre på gården i perioden mail til september og vil sette opp samlinger på et tidspunkt som gjør at flest mulig kan delta.

Prosjektet kan deles i tre faser og vil pågå frem til desember 2018.

Fase 1 – Innhenting av fysiske parametere på gården (produksjonsform, antall husdyr, dekar jord, dekar skog, energibruk, osv.). Dette gir utgangspunktet for beregning av dagens utslipp og hvor det er mulig med utslippskutt.

Fase 2 – Innhenting av økonomiske parametere og informasjon om mulige støtteordninger. Dette gir utgangspunktet for hvilke tiltak som er økonomisk gjennomførbare på gården.

Fase 3 – Gjennomføring av tiltak på gården med rådgivning fra Energigården og landbrukskontorene.

 

Hva vil du sitte igjen med dersom du deltar i prosjektet?

  •  En energi og klimaplan for din gård
  • Rådgivning i gjennomføringsfasen for energi- og klimatiltakene på din gård

 

Hvordan melde seg på?

Dersom du er interessert i å delta i prosjektet, vennligst fyll ut følgende skjema:

«Forespørsel om deltakelse som vertsgård i et klima- og energiprosjekt».

 

Ikke nøl med å ta kontakt dersom du har spørsmål!

Agronomiklassa fra Jønsberg på besøk til Energigården

På bildet demonstreres tørking av skogsflis som skal leveres til lokale varmesentraler.

Tatt fra Jønsberg sin hjemmeside:

«Agronomklassa hadde en lærerik dag på Energigården i Brandbu i dag. Hva er bioøkonomi og sirkulærøkonomi? Hvordan være klimasmarte bønder? Hvordan få mest mulig CO2-binding i skog? Hva har marktrykk med klima å gjøre? Hva er biogass? Hvorfor renses avløpsvannet før det går i vassdrag?»

Se flere bilder fra Jønsberg sitt besøk på Energigården på deres facebook side.

Jonas Gahr-Støre åpnet Energigårdens nye biodrivstoffstasjon

Torsdag 17. august ble Norges første komplette biodrivstoffstasjon åpnet på Energigården. Stasjonen viser alle de fire typene – biogass, biodiesel, bioetanol og biokraft (til elbiler), og er slik sett unik.

Jonas Gahr Støre som sto for åpningen av stasjonen deltok  også i et miniseminar og en rundebordssamtale om «Biodrivstoffenes og bioenergiens rolle i det grønne transportbildet og nullutslippssamfunnet». Støre tok til orde for en betydelig men gradvis økning i bruken av biodrivstoff  de kommende tiårene – på veien mot fossilfri transport. Miniseminaret  som samlet vel 50 deltakere inkluderte  flere tunge aktører innen biodrivstoff og bioenergi i Norge, blant andre Jens Ulltveit-Moe som har investert betydelig i biodrivstoff i Brasil og bioenergi/skog i Canada.

Energigården har jobbet med biodrivstoff i teori og praksis i 25 år, og har inngående kunnskap om hva som er bra og hva som er mindre bra biodrivstoff. Senteret benytter kun garantert bærekraftige, miljøsertifiserte biodrivstoff. Disse har 60-90% reduksjon i klimautslipp sammenlignet med fossilt drivstoff. Det benyttes ikke biodrivstoff fra råstoffer som kommer i konflikt med matproduksjon eller regnskog.

Biodrivstoffstasjonen vil ved siden av å bli benyttet ved senterets praktisk-teoretiske informasjons- og opplæringsarbeid også kunne betjene en begrenset antall firmaer og personer som har en avtale om tanking på Energigården. Anlegget har mottatt investeringstilskudd fra Enovas program for fornybar energi og klimavennlig transport.

Presentasjonene fra talerne er tilgjengelige under bildegalleriet.

Relaterte linker:

Klokken tikker ned for det fossile, sier Jonas Gahr Støre

Åpnet landets første biodrivstoffstasjon

Oppland Arbeiderblad

Ringblad

Hadeland

Støre fyller på biodiesel fra Energigårdens nyåpnede drivstoffstasjon

Presentasjoner fra dagen:

Anne Thoresen – Grønn framtid for Oppland

Jens Ulltveit-Moe – Biodrivstoff fra sukkerrør – en miljøsuksess

Ola Børke – Eidsiva Bioenergi som produsent og leverandør av biovarme og biokraft

Steffen Mørtvedt – Biodrivstoff fra tre – Ressurser og teknologi

Trond Bratsberg Bioenergi – en viktig ressurs i lavutslippssamfunnet

Erik Hohle – Bioenergi i et globalt og nasjonalt perspektiv Energigården, nær fossilfri drift i 25

Geir Ingeborgrud – Eco-1 bioenergi

Gisle L Johansen – Borregaards bioraffineri – Status og planer

Ønsker du å lære mer om Bio- og solenergi i landbruket? NB! Ny oppmeldingsfrist!

Høsten 2018 får du muligheten til dette ved NTNU Gjøvik og Energigården!

Hvilke ulike løsninger finnes det for biovarme fra skog- og jordbruk, og hvilke muligheter har vi for bruk av solenergi i landbruket? Hvordan beregne energikostnader og velge de riktige tekniske løsningene? Hva er viktige klima- og miljøtiltak i   landbruket, og hvilke biomasseressurser kan vi få fra jord- og skogarealer.

Dette er et etter-/videreutdanningskurs som passer for deg som næringsutøver innen landbruk og relaterte tilleggsnæringer, skog- og jordbruker, brukere eller leverandør av bioenergi – eller kanskje du jobber i landbruksforvaltningen eller bare er generelt interessert?

Kurset som tilsvarer 5 studiepoeng tilbys som nettbasert undervisning + ca. 3 samlinger á 2 dager i perioden september til desember 2018, og er et samarbeid mellom NTNU Gjøvik og Energigården – Senter for bioenergi AS.

Kurset koster 8000kr per deltaker + semesteravgift ved NTNU, og godkjent studiebevis ved bestått eksamen blir utdelt av NTNU.

NB! Frist for oppmelding: 15. august 2018

Les mer om emnet på NTNU sine nettsider her;
https://www.ntnu.no/videre/bio-og-solenergi-i-landbruket

Ta også gjerne kontakt med Energigården for spørsmål;
Epost: post@energigarden.no // Telefon: 61336090

Studiet er støttet med oppstartsmidler fra Matmerk – Kunnskapsformidling i Landbruket.

 

NTNU logo      energigarden_small

Energigården ønsker besøk fra Kroatia velkommen 22 og 23 nov.

22. og 2.3 november får Energigården besøk av 7 Kroatere som skal delta på kurs i «Installasjon av biomassekjeler og anlegg». Kurset er en del av et prosjekt hvor Energigården er partner. Eier av prosjektet er Kroatisk Kammer for Handel og Håndverk i Koprivnica-Križevci kommune. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra bilaterale relasjoner mellom Norge og EEA (Europeisk økonomisk område).

Hovedformålet med prosjekter er å utdanne kroatiske håndverkere og entreprenører om fordelene med å bruke biomasse til oppvarming. Kurset vil foregå i løpet av to dager hvor installatørene vil få teoretisk undervisning og praktisk kunnskap ved å dra på flere befaringer i Hadelandsområdet. Prosjektet startet 1. september 2016 og vil vare til 1. mars 2017.

Studenter kommer til Hadeland for å lære om bioenergi

Energigården feirer i år 25 jubileum som møte- og markedsplass for bioenergibransjen i Norge.   De besøkende har hittil i hovedsak kommet til Energigården på grunn av sin interesse for bioenergi og sitt behov for mer kunnskap om bioenergi.  Energigården har gjennom en årrekke samarbeidet med forsknings- og utdanningsmiljøer og arrangerer kurs og seminarer alene eller i samarbeid med disse.  Et godt eksempel er samarbeidet mellom Energigården og NMBU.

studenter Pilrenseanlegg 427x288

Studenter ved NMBU’s sivilingeniørstudie starter sine studier ved å komme til Hadeland for å lære om fornybar energi.  På Energigården får de en innføring i bioenergi i en miljømessig, teknologisk og markedsmessig sammenheng.  De får også innblikk i prosessen fra skogsflis til ferdig varme, hvordan solenergi benyttes til oppvarming og hvordan flytende biodrivstoff kan produseres.
 På bildet viser daglig leder Erik Hohle hvordan pilvekster renser gårdens gråvann, innen de fornyes  hvert 3. år.  Stammene og grenene blir selvsagt til biovarme.  I bakgrunnen ses fyllestasjon for 4 typer biodrivstoff under bygging.  Fyllestasjonen står klar i oktober 2016 og vil levere biodiesel, biogass, bioel og bioetanol fra norske leverandører.

Energigården ligger i bioenergiregionen Hadeland, som har med sine over 60 gårdsanlegg og mer enn 15 større bioenergianlegg, et aktivt kompetansenettverk og mange næringsaktører.  Slikt gir grunnlag for videre grønn næringsutvikling og er et spennende reiseformål i forbindelse med studieturer og andre faglige ekskursjoner. På Hadeland finnes det mange gode eksempler på hvordan man kan benytte lokale og fornybare ressurser til energiformål.

Studenter Grinaker vev 427x288
Jo Lyngstad gårdbruker på Grinaker nordre viser frem halmfyringsanlegget på gården.  Anlegget på 360 kW varmer opp blant annet Grinakervev som drives av Jo og hans familie.

Studentene besøker også større fjernvarmeanlegg på Hadeland og får se i praksis hvordan Gran Varmesentral med sitt skogflisanlegg på 2,5 MW leverer varme til forretningsbygg, Hadeland vgs og flere kunder i Gran sentrum.  Når studentene forlater Hadeland skal de ha fått et innblikk i og forståelse for hele verdikjeden, fra fornybar ressurs til levert varme.

 

Energigårdens 25 års jubileum 15. juni

15. juni feiret Energigården 25 års arbeid for bioenergi. Med gjester fra politikken, forskning og næringsliv fra inn- og utland bød Energigården på grillet elg, intimkonsert med Lars Lillo Stenberg, fagseminar, debatt og utstilling av fornybare teknologier.

Innleggene ble holdt blant annet av fredsprisvinner og tidligere leder av klimapanelet IPCC Rajendra Pachauri, Heinz Kopetz president World Bionergy Association (WBA), Ola Elvestuen leder Energi- og miljøkomiteen,  Kristin Halvorsen direktør CICERO og Marius Holm daglig leder miljøstiftelsen Zero.

Energigården har vært en viktig drivkraft i utviklingen av bioenerginæringen, og har siden oppstarten bidratt til etablering av næringsvirksomhet på en rekke bioenergiområder.  Regjeringen utnevnte Energigården i 2007 til Senter for bioenergi. Det samme året mottok Energigården Nordisk Ministerrådes Bioenergipris for arbeidet med spredning av kunnskap og informasjon om bioenergi.
Pachauri 470x288

 

Paris og klimaavtalen

Både Pachauri og Kopetz omtalte Parisavtalen og snakket om viktigheten av å nå 1,5 gradersmålet, samt hvor vanskelig dette vil bli. Videre ble forsamlingen påminnet om at også en økning på bare 1,5 grader vil gi store konsekvenser.

Pachauri oppfordret den yngre generasjon å engasjere seg. De eldre generasjonene er for satt i sine vaner. Kopetz snakket om hvordan Europa må jobbe med en «exit strategy» for fossile kilder, en såkalt FES (Fossil fuel Exit Strategy). Noe som må oppnås 100 % innen 2030. For å klare dette trenger vi bioenergi. Bioenergi vil nemlig stå for nesten halvparten av alle RES (Renewable Energy Sources).

Det haster

Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO sa i sitt innlegg at vi må tørre å tenke lokalt. Vi har kun 6 år igjen før vi har brukt opp karbonbudsjettet vårt! Alle bør derfor være sitt eget ansvar bevisst.

Hun får støtte fra Marius Holm, daglig leder i Zero som fortalte forsamlingen om hvordan bioenergi sammen med hydrogen og elektrisitet vil være løsningen på en bærekraftig transportsektor.

Energigården har gjennom sine 25 år etablert et stort nettverk, både nasjonalt og internasjonalt og dagens program bærer preg av det.  Se programmet og foredragene her.

Se noen av foredragene her:

“The role of bioenergy in the climate and energy policies and markets in Europe and worldwide after Paris 2015.”

Heinz Kopetz, president, World Bioenergy Association

«Norge i det grønne skiftet»

Anders Bjartnes, redaktør for nettmagasinet Energi og Klima og Norsk Klimastiftelses publikasjoner og styremedlem i Energigården.

«Den vanskelige transportsektoren – biodrivstoffets rolle»

Marius Holm, daglig leder Zero.

“Lokale bioenergi suksesshistorier langs konseptlinjene til Energigården  – og veien videre”

Jørgen Erik Galtestad,  medstifter og første leder i Oplandske Bioenergi AS, styreleder i Energigården.

“Energigården anno 2041 – de neste 25 årene blir avgjørende”

Erik Eid Hohle, grunnlegger og daglig leder Energigården og stiftelsen EFIF

 

Dekning i media

Arrangementet fikk en god mediadekning blant annet i NRK tv Østnytt distrikstnyheter se her.

Hadeland Avis se her

Magasinet skog se her

 

 

 

 

Rapport fra klimautvalg overlevert oppdragsgiveren statsråd Jon Georg Dale

I Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret for 2014 ble det besluttet at “landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene” skulle utredes. Landbruks- og matdepartementet oppnevnte i mars 2015 en arbeidsgruppe ledet av Erik Eid Hohle. Om lag 50 forskere innen landbruk og klima har bidratt i arbeidet. Mer om arbeidsgruppens sammensetning og mandat her.

Klimautredningen ble overrakt og presentert landbruksminister Jon Georg Dale den 19. februar.  Rapporten kan lastes ned her: Landbruk og klimaendringer – rapport fra arbeidsgruppe.

Klimaendringene stiller landbruket overfor to hovedutfordringer:

  • Hvordan motvirke klimaendringene gjennom utslippsreduksjon og karbonopptak
  • Hvordan mestre produksjon under endret klima ved tilpasning til klimaendringer
Rapport-landbruk-og-klimaendriger-190216

«Landbruket kan redusere egne utslipp og øke karbonopptaket i sine økosystemer – og samtidig opprettholde en høy og økt  produksjon av mat, materialer og energi. Samlet sett vil landbrukets bidrag til en fossilfri verdiskaping og bioøkonomi  kunne bli betydelig i årene som kommer» sier utvalgets leder, Erik Eid Hohle.

Jord- og skogbruket er basert på biologiske, kretsløpsbaserte prosesser hvor karbonet gjenbrukes i ny produksjon. Dette gjør at næringen samlet sett har lave netto utslipp av CO2 som bidrar til temperaturendringer; det meste er «biogent CO2. Likevel er ikke næringen klimanøytral da jordbruk og spesielt husdyrproduksjon bidrar med utslipp av drivhusgassene metan (CH4) og lystgass (N2O). Til tross for at mange av disse utslippene også er en del av et biologisk kretsløp er tiden det tar før de er over i en klimanøytral form så lang at «biogent metan» per i dag defineres som en klimagass som bidrar til global temperaturøkning

Landbrukets samlete utslipp av klimagasser representerer omkring  9% av Norges totale. Til sammenligning står fossil energiproduksjon og-bruk for ca 70 %. Landbrukets egne klimautslipp er således lave sammenlignet med de fossile.

«Vi må innse at matproduksjon medfører utslipp, og at de store utslippskuttene må skje gjennom utfasing av fossil energi. Samtidig må alle sektorer bidra, og rapporten gir et godt faktagrunnlag for utvikling av et norsk landbruk som både minimerer egne utslipp og leverer fornybar energi til andre sektorer», sier Marius Holm daglig leder i Zero og en av de oppnevnte i arbeidsgruppen.

Jordbrukets utslipp av klimagasser er redusert med 13% siden 1990, men næringen har et betydelig potensiale for ytterligere kutt.   Rapporten viser at det er mulig å redusere utslippene med nye 20% innen 2030.  Dette krever at næringen selv tar grep og prioriteter klimavennlige produksjonsmetoder og produkter, men den vil ikke mestre oppgaven uten at markedet og forbrukeren samt politikken legger et grunnlag for dette. I den bioøkonomiske omstillingen, herunder utformingen av grønne skatter og avgifter, vil dette bli sentrale utfordringer.

Klimavennlig omstilling vil også kreve at kunnskapsformidling, forskning og utvikling gis høy prioritet.

Samlet sett vil landbrukets bidrag til en fossilfri verdiskaping kunne bli betydelig i årene som kommer. IPPC legger i sin 5.hovedrapport også betydelig vekt på utfordringen og mulighetene som ligger i å redusere temperaturøkningen gjennom mer effektiv og økt bruk av biogent karbon i matproduksjon, materialer og energi.

Men klimaendringene vil også gi det globale landbruket betydelig utfordringer, med redusert matproduksjon og svekkete økosystemer som resultat hvis ikke temperaturøkningene begrenses. Rapporten trekker fram at norsk landbruk på en rekke områder er bedre rustet til å møte disse enn mange andre land og verdensdeler, men med temperaturøkninger over 2 grader er risikoen for redusert bioproduktivitet også betydelig her hjemme.

Virkemidlene i landbrukssektoren må videre ta utgangspunkt i at en betydelig del av våre jordbr0uksarealer kun egner seg for grovfôrproduksjon. Landets kapasitet til å produsere mat vil være avhengig av at dette hensynstas. Hvis klimaendringene fører til redusert global matvareproduksjon vil dette forholdet måtte få ytterligere fokus.

«Med et bredt sammensatt utvalg hvor landbruksnæringens utfordringer og muligheter skulle kombineres med myndighetenes krav til en bærekraftig produksjon og forsvarlig ressurs- og naturforvaltning, var det i utgangspunktet ingen selvfølge at gruppa kunne stå samlet bak konklusjonene og anbefalingene.  Når dette likevel ble resultatet, må dette tilskrives den felles forståelsen utvalget kom fram til når det gjelder de utfordringene og mulighetene jord- og skogbruket har i en krevende tid – hvor oppgavene klimatilpasning, utslippsreduksjoner og fossil substitusjon må forenes» sier Erik Eid Hohle til slutt.

Last ned rapporten:  Landbruk og klimaendringer – rapport fra arbeidsgruppe

Les mer på LMD’s hjemmeside

Les mer på Bondelagets hjemmeside

Les mer på hjemmesiden til Norsk Institutt for bioøkonomi

Les mer på hjemmesiden til Norges Skogeierforbund

 

Kurs på Energigården høsten 2016

Energigården holder regelmessig kurs relatert til bruk av fornybar energi, energiomlegging og energisparing.  Høsten 2016 blir det arrangert en rekke kurs og et av aktuelle kurs er, Energi i hytter – uten fossil energi eller 220 V strøm, planlagt den 24. november.

Energi i hytter – uten fossil energi eller 220 V strøm.

Tid: Torsdag 24. november 2016 kl 10-16.

Målgruppe: Hytteeiere, utbyggere og off. forvaltning med interesse for miljøvennlige løsninger.

Innledere: Prof. Petter Jenssen, NMBU, Erik Eid Hohle, Energigården, m.fl.

Arrangør: Energigården, med økonomisk støtte fra Oppland Fylkeskommune

 

Vi ønsker å bidra til flere energieffektive og elnett-uavhengige energiløsninger i hytter og hyttefelt i Oppland.

Filosof Arne Næss sa om sin kjente og kjære hytte Tvergastein: «Idealet er minimum brenselforbruk, maksimum utsikt, minimum trivialitet, maksimum egenverdi, minimum snikksnakk, maksimum dybdeboring».

 

Programmet er under utarbeiding, aktuelle temaer er:

  • Valg av materialer og arkitektoniske løsninger.
  • Vann og avløp
  • Oppvarming og 12 V elektrisitet
  • Presentere de mest aktuelle løsningene med vekt på bio- og sol. Få demonstrert bruk av løsningene, der det er mulig.
  • Samarbeidsløsninger mellom hytteeiere i et hyttefelt, og mellom leverandør og kjøper av energi.

Detaljert program alle våre arrangementer og kurs legges på Energigårdens hjemmeside.

Energigården – Senter for bioenergi

Røykenviklinna 617, 2760  BRANDBU

Telefon 61 33 60 90   E: post@energigarden.no,

Påmelding til kurs: pamelding@energigarden.no.

For mer informasjon Energigårdens hjemmeside