English

Category: Fra bioenergiverdenen

Hvordan lage kulde av varme

Vardar Varme er én av stadig flere som satser på fjernkjøling. Behovet er stort og vokser.

Nye bygg trenger kjøling på lik linje med oppvarming. På Hvervenmoen har de hatt kjøling i de fleste bygg i mange år allerede. Nye bygg på over 1.000 kvadratmeter som settes opp i Hønefoss, har tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget. Da har det vært enkelt og greit å samtidig legge kjølerør i samme trase.  – Markedssjef i Vardar Varme AS, Gudbrand Bergsund

Morten Kristiansen er prosjektansvarlig drift i AKA AS. Han sier behovet for kjøling er minst like stort som behovet for varme.

– Med så varme dager som vi har nå er dette viktig, ikke minst i store varehus som krever god luft og kjøling. Skal man ute og handle er det greit å ha en komforttemperatur, sier Kristiansen.

Han sier de har fjernkjøling i varehusene Power, Rusta, Jula, Europris og på Biltema. Og de har selvsagt kjøling i kontorbygg.

– Fordelene er at Vardar leverer en konstant temperatur. Og vi slipper vi å ha kjølemaskinene selv, både med tanke på drift, støy og vedlikehold. Da blir det mindre å tenke på, understreker Kristiansen.

Du kan lese mer om denne saken på www.fjernvarme.no eller i Ringerikes Blad (for abonnenter).

 

Hvordan lage kulde av varme?

Absorpsjonskjøling fungerer på de samme prinsippene som vanlige kjøleskap, men bruker varme i stedet for strøm. Når en væske fordamper stjeler den varme fra sine omgivelser, og dermed gir en nedkjølende effekt på det rommet eller mediumet du ønsker å gi lavere temperatur. Varmen er nødvendig i prosessen for å regenerere kjølevesken, dvs. i prosessen for å «resirkulere» gassen tilbake til væskeform.

 

Energigården i NHOs rapport om norsk næringslivs oppfølging av FNs bærekraftsmål

NHOs «Næringslivets bidrag til FN’s bærekraftsmål» ble lansert under et større næringslivsseminar hos NHO den 23.april hvor tungt næringsliv samt representanter for Utviklingsdepartementets ledelse m.fl. myndigheter deltok.

Energigården får i denne rapporten bred omtale sammen med 12 langt større industriaktører som er i gang eller ønsker å bidra til oppfylling av FNs bærekraftsmål gjennom sin  eksportsatsing. Vi er beæret over å ha fått denne plassen i rapporten som har gitt oss mulighet til å presentere bioenergi og solenergi hybrid løsningene globalt gjennom Energigården-konseptet og stiftelsen Energy Farm International.

Link til EFIF sin hjemmeside.

 

Trykk på bildet for å lese hele rapporten.

 

 

 

 

Gratulerer med dagen Eidsiva Bioenergi!

Eidsiva Bioenergi sin offensive satsing på biobasert fjernvarme har gjort dem til ett av landets viktigste aktører for fremming av energifleksibilitet. Med i alt 450 GWh fjernvarme i 10 byer og tettsteder i Oppland og Hedmark sikrer dette kundene mot de tidvis høye og ustabile strømprisene. Dette så vi spesielt gjennom årets kalde vinter.

Dette ble også fremhevet av energiminister Terje Søviknes  i hans tale under markeringen 14.mai på Eidsivas biobaserte kraftvarmeverk Trehørningen ved Hamar.

Energigården gratulerer med dagen og ønsker tillykke med den videre satsingen.

Bioenergiaktørene ønsker en større satsing på kunnskapsformidling om bioenergi

Bransjenettverksmøtet «Bioenergiens utfordringer i møte med myndigheter, kunder og den øvrige energibransjen» ble holdt i Vitensenteret på Gjøvik den 15. februar. Energigården var ansvarlig for arrangementet som ble støttet av Oppland Fylkeskommune, Oplandske Bioenergi og Nobio. På Programmet sto en rekke aktører fra bransjen som alle  fikk mulighet til å presenter sine kundeerfaringer, planer og satsingsområder. Bransjens informasjonsutfordringer sto sentralt i diskusjonen, og det var stor enighet om at en bedre og mer offensiv kommunikasjon og formidling om bioenergi i energi- og klimasammenheng er nødvendig. Målgruppen for denne er varmekunder, transportbransjen,  energirådgivere  og beslutningstakere i næringslivet og det offentlige.

Daglig leder i Oplandske Bioenergi Einar Stuve orienterte om utbyggingen og driften av deres ca. 25 biovarmeanlegg på Østlandet. Veksten i utbyggingen av anlegg er nå lavere enn i de foregående 5-10 årene. Dette kommer blant annet av at mange av de beste prosjektene allerede er realisert, men også fordi noen kommuner ikke vil satse på bioenergi. Stuve uttrykte bekymring for den til dels  lave kunnskapen som mange kommuner og deres innleide energirådgivere viser om moderne biovarme.

Johnny Gangsø, styreleder i Miljøvarme Hadeland og almenningsbestyrer i Lunner Allmenning uttrykte samme bekymring i sitt innlegg. Kunnskapsnivået hos enkelte konsulenter og kunder varierer sterkt, og er ofte mangelfull. Dette  fører til at f.eks. kommunenes beslutninger om valg av varmeløsninger besluttes på feil grunnlag. Det rimeligste og mest klimavennlige alternativet biovarme velges i for mange sammenhenger derfor bort. Hov Biovarme ved Sven Sandvik orienterte i sitt innlegg om deres erfaringer med Søndre Land kommune som varmekunde. Administrasjonen ønsket en bergvarmeløsning i Hov sentrum, men kommunestyret besluttet likevel å bygge ut biovarme  – i denne skogrike kommunen.

I andre innlegg ble det også framhevet at bransjen og aktørene ikke formidler beslutningstakere om fordelene ved bruk av bioenergi på en tilstrekkelig måte, men tar for gitt at markedet kjenner til disse.

Det ble listet opp en rekke momenter som bransjen bør jobbe videre med:

  1. Det er rom for å bli mer offensiv i markedsføringen.
  2. Mange aktører jobber kun i sitt nærområde – samarbeid med andre aktører i et utvidet område vil gi økt gjennomslagskraft.
  3. Bransjen er preget av tunge investeringer, moderat til svak lønnsomhet og krevende tekniske løsninger. Løsninger som gir bedre lønnsomhet og enda mer brukervennlighet må prioriteres.
  4. Det er for stor fokus på å videreutvikle de tekniske løsningene, fremfor markedsføring.
  5. Utskiftninger av personell hos kunder og beslutningstakerne gjør kommunikasjonsarbeidet krevende. Informasjon må  gjentas med jevne mellomrom.

Til tross for forbedringspotensialer ble det også løftet frem hvordan bioenergi bidrar til en bioøkonomisk utvikling og samtidig er et viktig redskap for å redusere klimautslipp i flere sektorer. Per Rognerud, kommunalsjef ved Gjøvik kommune, trakk frem følgende i sitt innlegg:

  • Det biofyrte fjernvarmeanlegget i Gjøvik har gitt en reduksjon i klimagassutslipp på rundt 11 000 tonn CO2-ekvivalenter per år.
  • Dette er det desidert største bidraget til reduserte klimautslipp i Gjøvik kommune de siste fem årene,  og tilsvarer utslipp fra  omkring 400 000 km tungtransport per år.
  • Med planlagt utbygging av fjernvarmeanlegget de neste 10 årene, vil denne besparelsen øke til minst 15 000 tonn CO2/år.
  • Produksjonene av fornybar energi fra fjernvarmeanlegget i Gjøvik tilsvarer energibehovet i alle Tesla-biler i Norge (60 GWh). Tall basert på forbrukstall fra Tesla og salgstall fra Opplysningskravet for vegtrafikken (2016)

Trond Hammeren fra Mistberget Bioenergi presenterte i sitt innlegg  problemene og utfordringene  rundt markedsføring og salg av strøm som «fornybar energi» i Norge.

Kraftproduksjonen i Norge er tilnærmet 100% fornybar, men vi må skille mellom kraftproduksjon og -forbruk. Kraftutveksling med utlandet  betyr i for mange tilfeller at vi  nå bytter fornybar kraft med fossil kraft eller atomkraft.

På Nettsidene til Statnett og Energinett kan man se hvordan flyten av strøm hele tiden varierer inn og ut av Norge. Det er altså ikke bare salg av vannkraft med oprinnelsesgarantier til kontinentet som gjør at norsk strømforbruk ikke er 100% fornybar, men også rent fysisk importerer Norge betydelige mengder fossil kraft.

Utklipp fra statnett.no som viser balensen i kraftutveksling fra Norge mot alle land, http://statnett.no/Kraftsystemet/Data-fra-kraftsystemet/Import-og-eksport/

 

Det ble også holdt innlegg som presenterte klima- og energipolitiske fordeler ved bruk av fjernvarme samt mulighetene som ligger i  den økte bruken av biodrivstoff. Politikere og ansatte i  Gjøvik- og Hadelands-kommunene innledet til diskusjon om bioenergiens rolle i klima- og energiplanarbeidet de er i prosess med.

Avslutningsvis ble det uttrykt ønske om å gjenta denne type samlinger, hvor vi  bør invitere med en enda bredere del av beslutningstakerne fra regionen. For å lykkes med Innlandets offensive bioøkonomi-strategi må veksten i produksjon og bruk av bioenergi i det samlete energimarkedet økes betydelig.

Program og presentasjoner:

Program
Presentasjoner til innlederne

Bioenergiens utfordringer i møte med myndigheter, kunder og den øvrige energibransjen.

Bransjenettverksmøte for bioenergi på Gjøvik 15.februar:
Bioenergiens utfordringer i møte med myndigheter, kunder og den øvrige energibransjen.

Dato: 15. februar
Tid: 11:00-16:00
Sted: Vitensenteret, Brennerigata 1, Gjøvik
Deltakeravgift: kr. 300,-  Faktura sendes på mail etter påmelding.

Trykk her for påmelding

Energigården har jobbet med kunnskapsformidling og opplysningsarbeid om bioenergi i vel 25 år. Vi mener, i likhet med de tunge internasjonale forskningsmiljøene og nasjonale myndigheter, at bioenergi spiller en viktig rolle i klimasammenheng, i omleggingen fra fossil energi og bidrar dessuten til å skape en rekke grønne arbeidsplasser. Allikevel opplever vi at bioenergi er blitt et noe mer omdiskutert tema enn tidligere, både i  transport- og varmemarkedet. Bioenergi presenteres også av noen som en vei til, men ikke en del av den fornybare fremtiden – her i Norge. Ofte sammenblandes energikilde, energibærer og energitjenester/sluttbruk – noe som bidrar til forvirring om energi- og klimanytten av de fornybare alternativene.

Energigården inviterer derfor til et møte hvor vi ønsker å diskutere hvordan bransjen kan bidra til en bedre og bredere informasjon og kunnskap om dette energialternativet enn det vi i en del tilfeller har vært vitne til de siste åra. Vi ønsker spesielt  å involvere noen av de regionale bioenergiaktørene og kundene i denne omgang. Dersom flere opplever et behov for å ta dette temaet videre, ønsker vi å komme i dialog med flere offentlige og næringslivsaktører.

Vi har satt opp følgende program for dagen med til sammen over en time til diskusjoner. Behovet for et bransjesamarbeid gjennom etablering av et regionalt nettverk eller fagråd for bioenergiaktørene ønsker vi også å drøfte.

Trykk her for program

Energi- og klimaplan for gårdsbruk

Energigårdens energi- og klimaplan for gårdsbruk

Mål:

  • Redusere fossil energibruk med minst 30% og klimagassutslipp med opptil 30% på 5 år
  • Øke lønnsomheten på gården

Energigården foreslår i samarbeid med den enkelte gårdbruker tiltak innen:

  • Energieffektivisering
  • Energiomlegging
  • Reduksjon i utslipp av klimagasser og økt binding av karbon

11 klimatiltak som kan gjennomføres på gården:

  1. Energieffektivisere bygningsmassen
  2. Erstatte fossil eller direkte el til bio- og solenerenergi til oppvarming
  3. Energieffektivise bruken av maskinparken
  4. Omlegge til fornybart drivstoff med lavere CO2 utslipp
  5. Godt jord- og husdyrbruk - som øker CO2 opptak og reduserer utslipp
  6. Godt skogbruk - som øker CO2 opptak og biomasseproduksjonen
  7. Jord- og skogbrukeren som produsent av bioenergi o.a. fornybar energi
  8. Husdyrbrukeren som produsent av biogass
  9. Øke trebruk i bygningsmassen
  10. Redusere energibruk og klimagassutslipp ved ut og innleie av maskiner
  11. Gården som leverandør av fornybar energi

Landbrukets samlete utslipp av klimagasser representerer omkring 9% av Norges klimagassutslipp totalt. Til sammenligning står fossil energiproduksjon og -bruk for ca. 70 %. Landbrukets egne klimautslipp er således lave sammenlignet med de fossile. Men, næringen kan og må ta sin del av ansvaret.

 Samlet sett vil landbrukets bidrag til en fossilfri verdiskapning kunne bli betydelig i årene som kommer. FNs klimapanel legger i sin 5. hovedrapport også betydelig vekt på utfordringen og mulighetene som ligger i å redusere temperaturøkningen gjennom mer effektiv og økt bruk av biogent karbon i matproduksjon, materialer, til energiformål og til ulike teknologier som kan reversere klimagassutslippene ved å trekke karbon ut av kretsløpet.

 Næringen er en større del av løsningen enn problemet.

Kontakt oss på tlf 61336090 eller post@energigarden.no for en uforpliktende samtale

ENERGIGÅRDEN

SENTER FOR BIOENERGI

Røykenviklinna 617,

2760 Brandbu

Støttet av:

Mål for økt bruk av biodrivstoff og kravene om reduksjon i klimautslipp fra disse

«Et omsetningskrav på 20 % vil kunne gi store reduksjoner i norske klimagassutslipp. Dersom man antar at omsetningskravet holdes flatt etter 2020, vil dette kunne gi akkumulerte utslippsreduksjoner på mellom 5 og 6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030.» -Miljødirektoratet

Stortinget fattet i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 et anmodningsvedtak om å øke omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikk fra dagens krav på 7 % til 20 % i 2020. Videre innebærer anmodningsvedtaket at delkravet for avansert biodrivstoff skal økes til 2,5 % fra 1. oktober 2017, 3,5 % fra 2018, 4,5 % fra 2019 og 8 % fra 2020.

Samtidig som at kravet til innblanding øker, skal også kravet til reduksjon av utslipp strammes inn.

3-6.Krav til reduksjon av klimagassutslipp
Bruk av biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal medføre en reduksjon i utslipp av klimagasser på minst 35 % i forhold til standardverdier for fossilt drivstoff og brensel, jf. vedlegg II, del C, punkt 19. Fra 1. januar 2018 skal utslippsreduksjonen være minst 50 %. Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 og som er produsert på anlegg med produksjonsoppstart 5. oktober 2015 eller senere skal ha en klimagassreduksjon på minst 60 % fra 1. januar 2017. Reduksjon i klimagasser skal beregnes etter metode som beskrevet i vedlegg I, II og IV.

Kravene vil føre til et merforbruk på anslagsvis 393 millioner liter biodrivstoff, hvorav 130 liter er avansert biodrivstoff. Dermed vil behovet for bærekraftig biodrivstoff være stort.

Dette er en mulighet Norge kan benytte til å utvikle egen produksjon og verdiskaping. Skogens verdikjede er spesielt interessant i denne sammenheng fordi mer virke kan tas ut til produksjon av biodrivstoff. Biodrivstoffproduksjonen kan igjen føre med seg flere biprodukter og sidestrømmer som kan erstatte fossile produkter og skape verdier. En bedret økonomi i skogbruket vil gi skogeierne et insentiv til å produsere mer skog og dermed øke CO2-opptaket samtidig som fossile produkter erstattes.

Behovet for bærekraftig biodrivstoff vil være stort. La oss benytte sjansen til å skape verdier, utnytte ledige ressurser og produsere stadig mer av den i Norge.

Hadeland – en ledende bioenergiregion viser seg fram

 

Avisen Hadeland publiserte nylig et innlegg av Erik Eid Hohle, daglig leder ved Energigården, med tittelen Hadeland – en ledende bioenergiregion viser seg fram.

Innlegget gir en beskrivelse av Hadelands ledende rolle for utvikling av bioenergi i Norge og svarer på flere feiloppfatninger tilknyttet næringens mål og bærekraft.

Innlegget er tilgjengelig på Hadelands nettsider her.

Dersom du ikke har tilgang til deres nettavis, kan du lese innlegget i PDF-form her.

 

Bioenergiskeptikere i minoritet

I land hvor skogen er en betydelig ressurs er det naturlig å bygge en bærekraftig og rimelig energiforsyning på produkter fra skogen, som erstatning for fossile produkter.   Men de som ønsker å utnytte denne ressursen har i senere tid blitt møtt med økt skepsis.  Denne skepsisen kan være basert på bl.a.  mangelfull kunnskap om fotosyntesen og det biogene karbonets kretsløp, gjeldende bærekraftskriterier, utdatert kunnskap om forbrenningsteknologien eller kostnadseffektiviteten ved å konvertere til bioenergi.

I forbindelse med pågående diskusjoner i EU rundt energiframtiden, har den britiske tankesmien Chatham House nylig publisert en rapport om hvordan bruken av bioenergi påvirker det globale klimaet.  Rapporten føyer seg til det økende antall villedende uttalelser om bioenergi og har vekket sterke reaksjoner blant annet hos IEA som mener at denne rapporten ikke presenterer en objektiv oversikt over den vitenskapelige forståelsen av hvordan bioenergi påvirker klimaet.

125 bioenergi eksperter, i regi av IEA og fra begge sider av Atlanterhavet, har i fellesskap kritisert rapporten og mener at dens hovedkonklusjoner og anbefalinger er basert på feilaktige argumenter. Les mer om saken på IEA’s hjemmeside, hvor det finnes en link til IEA’s svar på Chatham House rapporten.

For det første så gir tankesmiens rapport en unøyaktig tolkning av hvordan bruk av skogen som ressurs påvirker karbonlageret og forutsetter dessuten at skogen fortsetter å vokse hvis den ikke blir hogd eller skjøttet, noe som er urealistisk.  For det andre så vurderer rapporten rundvirke som det viktigste råstoffet for bioenergi, mens realiteten er annen.  Bioenergi er i stor grad basert på avfall og biprodukter fra skogbruk, trelastproduksjon, treforedling, jordbruk og matindustri – biomasse som ellers ikke ville blitt utnyttet. Aktiv bruk av skogen er klimavennlig.  Og dessuten er bruken av skogen som bioenergikilde en integrert del av skogforvaltningen og skogsindustrien som også produserer materielle produkter som kan erstatte fossilt materiale.

Norge har et stort ressurspotensial for bærekraftig produksjon av bioenergi fra skogen.   Ifølge FN’s klimapanel vil økt bruk av bioenergi være helt nødvendig for å dempe drivhuseffekten og temperaturøkningen på kloden.  «At enkelte forskere trekker bioenergiens betydning på kort og lang sikt i tvil er intet nytt», sier Erik Eid Hohle, daglig leder av Energigården.  I likhet med klimaskeptikerne utgjør bioenergiskeptikerne en liten minoritet når dette skal sammenfattes – enten det er i faglige, politiske eller andre miljøer.  Takk og lov – for vi har ingen tid å miste!