English

Category: Fra bioenergiverdenen

Mål for økt bruk av biodrivstoff og kravene om reduksjon i klimautslipp fra disse

«Et omsetningskrav på 20 % vil kunne gi store reduksjoner i norske klimagassutslipp. Dersom man antar at omsetningskravet holdes flatt etter 2020, vil dette kunne gi akkumulerte utslippsreduksjoner på mellom 5 og 6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030.» -Miljødirektoratet

Stortinget fattet i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 et anmodningsvedtak om å øke omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikk fra dagens krav på 7 % til 20 % i 2020. Videre innebærer anmodningsvedtaket at delkravet for avansert biodrivstoff skal økes til 2,5 % fra 1. oktober 2017, 3,5 % fra 2018, 4,5 % fra 2019 og 8 % fra 2020.

Samtidig som at kravet til innblanding øker, skal også kravet til reduksjon av utslipp strammes inn.

3-6.Krav til reduksjon av klimagassutslipp
Bruk av biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal medføre en reduksjon i utslipp av klimagasser på minst 35 % i forhold til standardverdier for fossilt drivstoff og brensel, jf. vedlegg II, del C, punkt 19. Fra 1. januar 2018 skal utslippsreduksjonen være minst 50 %. Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 og som er produsert på anlegg med produksjonsoppstart 5. oktober 2015 eller senere skal ha en klimagassreduksjon på minst 60 % fra 1. januar 2017. Reduksjon i klimagasser skal beregnes etter metode som beskrevet i vedlegg I, II og IV.

Kravene vil føre til et merforbruk på anslagsvis 393 millioner liter biodrivstoff, hvorav 130 liter er avansert biodrivstoff. Dermed vil behovet for bærekraftig biodrivstoff være stort.

Dette er en mulighet Norge kan benytte til å utvikle egen produksjon og verdiskaping. Skogens verdikjede er spesielt interessant i denne sammenheng fordi mer virke kan tas ut til produksjon av biodrivstoff. Biodrivstoffproduksjonen kan igjen føre med seg flere biprodukter og sidestrømmer som kan erstatte fossile produkter og skape verdier. En bedret økonomi i skogbruket vil gi skogeierne et insentiv til å produsere mer skog og dermed øke CO2-opptaket samtidig som fossile produkter erstattes.

Behovet for bærekraftig biodrivstoff vil være stort. La oss benytte sjansen til å skape verdier, utnytte ledige ressurser og produsere stadig mer av den i Norge.

Hadeland – en ledende bioenergiregion viser seg fram

 

Avisen Hadeland publiserte nylig et innlegg av Erik Eid Hohle, daglig leder ved Energigården, med tittelen Hadeland – en ledende bioenergiregion viser seg fram.

Innlegget gir en beskrivelse av Hadelands ledende rolle for utvikling av bioenergi i Norge og svarer på flere feiloppfatninger tilknyttet næringens mål og bærekraft.

Innlegget er tilgjengelig på Hadelands nettsider her.

Dersom du ikke har tilgang til deres nettavis, kan du lese innlegget i PDF-form her.

 

Bioenergiskeptikere i minoritet

I land hvor skogen er en betydelig ressurs er det naturlig å bygge en bærekraftig og rimelig energiforsyning på produkter fra skogen, som erstatning for fossile produkter.   Men de som ønsker å utnytte denne ressursen har i senere tid blitt møtt med økt skepsis.  Denne skepsisen kan være basert på bl.a.  mangelfull kunnskap om fotosyntesen og det biogene karbonets kretsløp, gjeldende bærekraftskriterier, utdatert kunnskap om forbrenningsteknologien eller kostnadseffektiviteten ved å konvertere til bioenergi.

I forbindelse med pågående diskusjoner i EU rundt energiframtiden, har den britiske tankesmien Chatham House nylig publisert en rapport om hvordan bruken av bioenergi påvirker det globale klimaet.  Rapporten føyer seg til det økende antall villedende uttalelser om bioenergi og har vekket sterke reaksjoner blant annet hos IEA som mener at denne rapporten ikke presenterer en objektiv oversikt over den vitenskapelige forståelsen av hvordan bioenergi påvirker klimaet.

125 bioenergi eksperter, i regi av IEA og fra begge sider av Atlanterhavet, har i fellesskap kritisert rapporten og mener at dens hovedkonklusjoner og anbefalinger er basert på feilaktige argumenter. Les mer om saken på IEA’s hjemmeside, hvor det finnes en link til IEA’s svar på Chatham House rapporten.

For det første så gir tankesmiens rapport en unøyaktig tolkning av hvordan bruk av skogen som ressurs påvirker karbonlageret og forutsetter dessuten at skogen fortsetter å vokse hvis den ikke blir hogd eller skjøttet, noe som er urealistisk.  For det andre så vurderer rapporten rundvirke som det viktigste råstoffet for bioenergi, mens realiteten er annen.  Bioenergi er i stor grad basert på avfall og biprodukter fra skogbruk, trelastproduksjon, treforedling, jordbruk og matindustri – biomasse som ellers ikke ville blitt utnyttet. Aktiv bruk av skogen er klimavennlig.  Og dessuten er bruken av skogen som bioenergikilde en integrert del av skogforvaltningen og skogsindustrien som også produserer materielle produkter som kan erstatte fossilt materiale.

Norge har et stort ressurspotensial for bærekraftig produksjon av bioenergi fra skogen.   Ifølge FN’s klimapanel vil økt bruk av bioenergi være helt nødvendig for å dempe drivhuseffekten og temperaturøkningen på kloden.  «At enkelte forskere trekker bioenergiens betydning på kort og lang sikt i tvil er intet nytt», sier Erik Eid Hohle, daglig leder av Energigården.  I likhet med klimaskeptikerne utgjør bioenergiskeptikerne en liten minoritet når dette skal sammenfattes – enten det er i faglige, politiske eller andre miljøer.  Takk og lov – for vi har ingen tid å miste!

 

WBA foreslår en fossil exit-strategi til COP22

World Bioenergy Association (WBA) foreslår en fossil exit-strategi hvor en karbonskatt vil være et av de viktigste budskapene til delegatene på COP22 i Marrakech.

Verdens bioenergi-forening (WBA) ber delegatene som deltar på COP22 i Marrakech, Marokko om å iverksette en årlig nedgang i bruk av fossilt brensel og implementere en karbonskatt i hvert land for å oppnå målene i Paris-avtalen.

I et slikt scenario bør bioenergi i kombinasjon med andre fornybare energikilder spille en avgjørende rolle.    Les deklarasjonen her

Bioenergidagene 2016

bioenergidagene

31. oktober og 1. november holdes bioenergibransjens årlige samling på Gardermoen; Bioenergidagene.

Konferansens første dag tar for seg bioenergi i den store sammenhengen med bærekraftig produksjon og bruk av bioenergi, samt et blikk på hva som skjer i EU. Videre viser vi frem de nye mulighetene og diskuterer hva som trengs for at mulighetene skal realiseres. Det er mange prosjekter og planer om større bioindustriprosjekter, men få som er realisert. Sentrale spørsmål er hvilke utløsende faktorer som skal til for at investeringsbeslutninger skal tas og omstilling til det grønne skfitet skal skje i praksis. Vi ønsker å komme et skritt videre med å diskutere hvordan vi kan heve blikket og komme oss over konkrete utfordringer som hindrer vekst og utbygging. Temaet tas også opp i paneldebatten som avrunder dag 1. Husk å melde deg på kveldens konferansemiddag – en fantastisk mulighet til å møte nye, engasjerte bioenergifolk.

Dag 2 deles som tidligere opp i fire sesjoner før en siste felles samling av relevante prosjekter i Norge, Norge Rundt.

Årets sesjoner er som følger:

Biomasse
Sirkulærøkonomi – mer gjenbruk i bioenergisektoren
Biovarme
Biodrivstoff og biogass
Etter Norge Rundt arrangeres det studieturer til spennende, nye anlegg i nærområdet.

 

For detaljert program se linker under

Dag 1:

http://bioenerginytt.no/program/dag-1/

Dag 2:

http://bioenerginytt.no/program/dag-2/

 

For påmelding:

http://bioenerginytt.no/pamelding/

 

Biodrift har fått ny fliskutter

Selskapet Biodrift som holder til på Eidsalm gård sammen med Energigården har fått ny fliskutter av typen JENZ 821 Cobra. Dette blir den tredje fliskutteren i drift for selskapet og skal på oppdrag i Sør-Norge og deler av Sverige. Produksjonskapasiteten er på 300 lm3/time. Fliskutteren produserer altså flis med energiinnhold på 240.000 kWh eller ca. 10 norske husstander sitt årlige energibehov i løpet av en time.

Fliskutter 1
faktaboks flishugger

OM BIODRIFT AS

BioDrift AS er et entreprenørselskap som utfører tjenester innen biobrenselhåndtering. Virksomheten omfatter flishogging og komplette logistikkløsninger for forsyning av skogsbrensel. BioDrift ble etablert i 2009, og fusjonerte med Ryantech Energy AS i 2013. Med selskapets kompetanse og erfaring innen området, kombinert med fleksible maskiner, tilbyr BioDrift kostnadseffektive tjenester og løsninger for både eksisterende og nye oppdragsgivere.

Biodrivstoff fra skogråstoff

Det finske energiselskapet St1 har inngått en intensjonsavtale med Treklyngen om å produsere biodrivstoff basert på norsk skogsråstoff på Follum ved Hønefoss.  Les ST1 pressemelding her og Treklyngen/Viken Skog pressemelding her.

Bruk av biodrivstoff er et klimatiltak som kan implementeres raskt og som krever kun marginale endringer i infrastruktur. Men skal biodrivstoff ha en positiv klimaeffekt, må det både brukes og produseres riktig.  Miljøbevegelsen ZERO er blant de som jubler for denne intensjonsavtalen mellom ST1 og Treklyngen, se her.

Statskog, NORSKOG og Norges Skogeierforbund leverte et felles høringsinnspill til Klima- og miljødepartementet. Organisasjonene støtter forslaget om at en andel av det biodrivstoffet som skal omsettes, kommer fra avfall eller skogsråstoff.  I høringsbrevet advarer organisasjonene mot å innføre egne bærekraftskriterier for fast biomasse fra skog. Det vil fremstå som en unødvendig dobbeltregulering med tanke på alle de reguleringer som allerede finnes. Høringsbrevet finner du her.  Les mer om saken på hjemmesiden til Skogeierforbundet, her.

 

IN tar imot søknader om tilskuddsmidler til biogassanlegg.

LMD har publisert en nyhet om tiltak for å redusere klimagassutslippene.  På regjeringens hjemmeside kan man lese at det er satt av 20 millioner kroner til pilotanlegg for biogass og forskning i 2016. Den totale rammen er delt i to; der 18 millioner er satt av til tilskudd. Den resterende rammen på to millioner er satt av til ett prosjekt som skal gjøre målinger på anleggene som får støtte.

Det er Innovasjon Norge som forvalter midlene og tar imot søknader fram til 1. juni.

Les mer om tilskuddet og krav til prosjektene hos Innovasjon Norge

Foto: Hans Magnus Sætra

Bioenergi fortsetter å dominere i fornybar energimiksen ifølge WBA

Bioenergi er en allsidig fornybar energikilde med stort vekstpotensial. Den kan leveres i fast eller flytende form og produserer elektrisitet, varme og drivstoff. Bioenergi spiller en betydelig rolle i klimatiltak, energisikkerhet og genererer arbeidsplasser.

Bioenergi er den største fornybare energikilden, og vil fortsette å dominere i  den fornybare energimiksen i årene fremover.  Bioenergi kan opptil tredobles bærekraftig  i de neste par tiårene. Det er også den eneste fornybare energikilden i dag som er i stand til å erstatte fossilt brensel i alle sektorer.

Les mer om saken og hvordan biomassen skal produseres på bærekraftig vis på WBA’s hjemmeside.  

WBA anbefaler disse for nærmere kunnskap om saken:

  1. WBA Global Bioenergy Statistics: http://worldbioenergy.org/content/wba-gbs
  2. IRENA REmap 2030: http://irena.org/remap/IRENA_REmap_2030_Biomass_paper_2014.pdf
  3. WBA Factsheet on biomass potential towards 2035: http://bit.ly/1L6yEDq
  4. ENplus: http://www.enplus-pellets.eu/about-enplus/
  5. RSB: http://rsb.org
  6. WBA Sustainability: http://www.worldbioenergy.org/node/515
  7. GBP: http://www.globalbioenergy.org
  8. ISO: http://www.iso.org/iso/catalogue_detail?csnumber=52528

Biodrivstoff fra norsk skog

Behovet er stort for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren.  For tungtransport og luftfart er drivstoff fra bærekraftig skogbruk ett av få fornybare alternativ.   En slik satsing vil også styrke trelastindustrien og dermed utviklingen av en bærekraftig og fremtidsrettet skogsektor som kan bidra med tyngde i «det grønne skiftet.

Les mer på hjemmesiden til Aftenposten hva to professorer ved NMBU mener om saken