English

Category: Fra bioenergiverdenen

#Drømmeløftet – tema bioenergi

Drømmeløft for et bærekraftig Norge.

Innovasjon Norge har nå mobilisert næringslivet og andre aktører i alle regioner og næringer til å diskutere innovasjon og omstilling, en satsing der skaperkraften i norsk næringsliv mobiliseres i møtet med de store utfordringene forbundet med blant annet klimaendringene. Dette kalles #Drømmeløftet.

Onsdag 29. april inviterte Innovasjon Norge og Energigården til samlingen #Drømmeløftet med tema bioenergi, på Gjøvik Varmesentral.

Samlingen adresserte energi fra biomasse som grunnlag for fremtidig næring i innlandet og nasjonalt og samlingen ble fylt av gode innspill og nyttige diskusjoner. På basis av diskusjonen vil Innovasjon Norge komme med forslag til hvilke muligheter som finnes i innlandet og hva som må til for realisering av disse.  Oppsummeringen blir publisert her på hjemmesiden så fort den er klar.  Følg med!

Skal utrede landbrukets klimautfordringer

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug møtte tirsdag Erik Eid Hohle, nyutnevnt leder av arbeidsgruppa som skal utrede landbrukets klimautfordringer. Det ble bestemt å nedsette en slik arbeidsgruppe i forbindelse med jordbruksoppgjøret 2014. Erik Eid Hohle er daglig leder av Energigården, og han ser fram til å ta fatt i oppgaven som leder av et bredt sammensatt utvalg som har som mandat å utrede hvilke muligheter og utfordringer landbruket møter når klimaet endres. Arbeidsgruppa skal vurdere gjeldende klimapolitikk på landbruksområdet opp mot ny kunnskap som fremkommer i FNs klimapanel sin 5. hovedrapport.

Det blir et  spennende og utfordrende arbeid vi i utvalget skal gå løs på sammen med et svært kompetent sekretariat, sier Eid Hohle.

Mandat for arbeidet:

”Arbeidsgruppa skal avgi en rapport som vurderer gjeldende norsk klimapolitikk på landbruksområdet opp mot ny kunnskap som fremkommer i FNs klimapanel sin 5. hovedrapport. Basert på dette skal arbeidsgruppa kartlegge kunnskapsstatus nasjonalt og definere kunnskapshull. Arbeidsgruppa skal også vurdere eventuelle forskningsbehov framover. 

Utredningen skal både omfatte hvilke muligheter klimaendringer vil kunne gi for norsk landbruk, og samtidig hvilke utfordringer, som vil måtte håndteres. Arbeidsgruppa skal også vurdere om norsk jordbruk er rustet for å møte eventuelle endringer i forbrukernes etterspørsel etter mat produsert med et lavere klimaavtrykk. Utredningen skal også omfatte opptak i skog og lagring i jord, basert på ny kunnskap fra klimapanelet og nye framskrivinger i Norge. Utredningen skal ha et nasjonalt perspektiv og gjennomføres innenfor målene som er satt for gjeldende norsk landbrukspolitikk. 

Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslagene skal så langt som mulig, utredes i samsvar med utredningsinstruksen. 

Arbeidsgruppa skal avgi sin rapport innen 31.12.2015.

Arbeidsgruppa består for øvrig av følgende medlemmer:

  • Landbruks- og matdepartementet:  Frode Lyssandtræ, Kristin Orlund
  • Klima- og miljødepartementet: Kaja Næss Killingland
  • Finansdepartementet: Siril Kvam
  • Norges Bondelag: Trine Vaag,
  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag: Arne Lofthus
  • Skogeierforbundet/NORSKOG: Nils Bøhn
  • Miljøorganisasjonen Zero: Marius Holm

Sekretariatet vil bestå av representanter fra Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning, Klimaservicesenteret, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Landbruks- og matdepartementet.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug og nyutnevnt leder av arbeidsgruppa som skal utrede landbrukets klimautfordringer, Erik Eid Hohle. Tekst og foto: Landbruks- og matdepartementet

Fallet i oljeprisen kan brukes som et verktøy mot fossile karbonutslipp

Verdenssamfunnets muligheter til å bekjempe fossile utslipp og redusere den globale oppvarmingen har sjelden vært så store som nå i begynnelsen av 2015. Fallet i oljeprisen vi har sett siden i fjor sommer legger til rette for handling og World Bioenergy Association og European Biomass Association har nå gått sammen og sendt ut et opprop der myndigheter over hele verden oppfordres til å redusere subsidier og øke avgifter på fossile utslipp. Vi trenger handling nå og kan ikke vente på fremtidens klimaavtaler og teknologier.
Alle myndigheter bør se på mulighetene for å:

  1. Øke karbonavgiftene. Lave oljepriser gjør at dette kan gjøres uten at forbrukerne reduserer forbruket vesentlig.
  2. Land uten karbonavgifter bør introdusere dette nå før oljeprisen stiger igjen. Både på fossile drivstoff i transportsektoren og fossilt brensel til oppvarming.
  3. Land med faste og statsgaranterte priser for fossile brensler og drivstoff bør fjerne disse garantiene og kanskje også innføre karbonavgift isteden.

Å beskatte utslipp av fossilt karbon er en effektiv løsning for å bekjempe de globale klimautfordringene. Økte kostnader på fossile utslipp legger til rette for bedre og mer klimavennlige avgjørelser både i næringslivet og blant private. Nye og innovative løsninger vil komme på markedet og den økonomiske veksten vil ikke stoppe, men heller skape muligheter for investeringer og vekst i energieffektivisering og fornybar energi istedenfor fossilt. Økte inntekter kan brukes til andre formål, f.eks. infrastruktur eller reduserte skatter for økt tilrettelegging for nye jobber og vekst i bærekraftige næringer. Beskatning på fossilt ses også på som en rettferdig skatt som rammer de med høyest forbruk og ofte også høyest inntekt hardest.

Les hele oppropet her.

Ny støtteordning for energitiltak i boliger

Enovatilskuddet er Enovas nye ENØK-tilbud til boligeiere, nylig lansert av statsminister Erna Solberg og Nils Kristian Nakstad, direktør i Enova. Nytt med denne ordningen er at det i motsetning til tidligere ikke lenger er behov for å søke på forhånd. Det eneste som må gjøres er å gjennomføre tiltaket og dokumentere utgiftene i den nye boligportalen på www.enova.no.

Totalt blir det fra januar, 12 ENØK-tiltak som inngår i Enovas nye støtteprogram. For første gang kan det søkes om støtte til avtrekkspumper og installasjon av varmegjenvinner for å utnytte varmen fra avløpsvann (gråvann). Det vil gis tilskudd til å fase ut olje- eller parafinkaminer og ikke lenger bare oljefyr. Videre beholdes støtten til varmestyringssystemer, solfangere, varmepumper, (luft-vann og væske-vann), biokjeler, bioovner og energirådgivning. Det gis også støtte til elektrisitetsproduksjon forutsatt at man har en plusskundeavtale med nettleverandøren. Denne støtten er teknologinøytral og det ventes at denne spesielt vil være attraktiv for installasjon av solceller (PV). Støttebeløpet er 10 000 kr i grunnstøtte + 1250 kroner per installert kW effekt. Det er satt en maksgrense på 15 kW. Energigården mener dette er et skritt i riktig retning og håper at mindre krav til papirarbeid og søknader kan være utløsende for flere fornybare ENØK- og energitiltak i private boliger.

Se her for mer informasjon fra Enova.

Budsjettforliket legger til rette for økt satsing på biodrivstoff

Regjeringspartiene har nå blitt enige om en rekke tiltak som vil bidra til å legge forholdene til rette for økt produksjon og bruk av biodrivstoff i Norge.

Følgene punkter bygger opp under dette:

  • Økning i omsetningspåbudet for biodrivstoff i vegtrafikken fra 3,5 % til 5,5 %.
  • Bioetanol som i dag har full vegbruksavgift får halv avgift.
  • Biodiesel som i dag har halv vegbruksavift får ingen avgift.
  • Vegbruksavgiften utvides så den også omfatter naturgass og LPG.
  • Økt CO2-avgift på 0,48 kroner per liter for innenriks kvotepliktig luftfart og 0,19 kroner for annen innenriks luftfart.
  • Stortinget ber regjeringen vurdere en modell for avgiftsendringer eller incentivordninger som vil bidra til økt lønnsomhet for fly som går på biodrivstoff.
  • Venstre og KrF skal inngå i en arbeidsgruppe som skal gjennomgå bil- og drivstoffavgiftene frem mot revidert nasjonalbudsjett i mai. De fire partiene vil legge frem en omforent avtale om framtidens bil- og drivstoffavgifter.

Avgiftsendringene og endringene i omsetningspåbudet gjelder fra 1. juli 2015. Unntaket er CO2-avgiftene for luftfarten som justeres fra 1. januar 2015.

I tillegg til overnevnte punkter, styrkes miljøteknologiordningen med 100 millioner, noe som gir økt rom for å medfinansiere pilotprosjekter og ny miljøindustri.

Bevilgningene til skogplanting som klimatiltak øker også fra 3 millioner i forslaget til statsbudsjett til 15 millioner kroner.

Energigårdens kommentar:

Energigården synes det er gledelig at biodrivstoff igjen får bedret konkurransekraft og at fornuften har seiret. Biodieselavgiften fra 2010 var basert på slett politisk håndverk og har i ettertid vært et bevis på hvor skadelig uforutsigbare rammebetingelser kan være. Avgiften skremte grønne investorer ut av landet og det vil ta tid å bygge opp igjen den tapte tillitten, men vi håper at dette kan være et skritt i riktig retning.

Spesielt flytrafikk og tungtransport er avhengig av biodrivstoff som et fornybart alternativ ettersom elektrifisering ikke er mulig med dagens teknologier.  Budsjettet har ellers innført en økning el i El-avgiften med 1 øre/kWh – fortsatt vesentlig lavere enn våre naboland. Vi mener dette ikke er nok til å ha noen effekt på forbruket av elektrisitet, konkurransedyktigheten til andre teknologier eller fungere som et incentiv for energieffektivisering- og økonomisering

Les en mer utfyllende artikkel hos Norsk Skogbruk her. 

Les selve avtalen «Enighet om Statsbudsjett 2015» her. 

Norsk energibistand må bli mer treffsikker: Mer småskala, lokal energiproduksjon duker for økt bruk av moderne sol- og bioenergi

I perioden 2000 til 2013 har 12,26 mrd. blitt bevilget som bistand til ren energi. Riksrevisjonens Dokument 3:12 (2013-2014) Riksrevisjonens undersøkelse av norsk bistand til ren energi (25.6.2014) viser til at disse investeringene ikke har gitt ønskete resultater innen energiproduksjon og fattigdomsreduksjon.

Støttens mål skal være i tråd med Stortingets mål om å øke tilgangen til bærekraftige energitjenester for å bidra til økonomisk vekst og bedre levekår for de fattige. Som Utenrikskomiteen har påpekt, skal den økte satsningen i energisektoren inkludere fattigdomsrettede tiltak som mer effektive vedovner, solenergi samt elektrifisering av landsbyer.

I følge rapporten går det fram at norsk støtte i all hovedsak har vært rettet mot vannkraft og nett, selv om potensialet er stort for energieffektive løsninger for utnyttelse av biomasse, sol og vind.

Over halvparten av støtten som er bevilget har gått til utbygging av strømnett, og bare i Mosambik har det nasjonale elektrisitetsverket fått over 160 000 nye kunder. Mange av disse bor i rurale strøk, har liten betalingsevne og lavt forbruk. Høye nettkostnader kombinert med lave strømtariffer og økte produksjonskostnader gjør derfor at strømselskapene går med store tap. Når det gjelder Mosambik har det nasjonale elektrisitetsverket hatt et økonomisk tap på 25 % i perioden 2003-2013. Dette fører igjen til manglende vedlikehold av kraftverk og strømnett, og dermed høyere risiko for hyppige og langvarige strømbrudd.

Sør for Sahara koster påkobling til strømnettet mellom 300 og 1 500 kr, en uoppnåelig sum for de fattigste med under 15 kr dagen å leve for. Selv om strømnettene bygges ut, forblir store deler av befolkningen uten tilgang til strøm i sitt eget hjem.

Som det påpekes i rapporten krever utviklingen i fattige land en overordnet og sammenhengende bruk av virkemidler for at bistanden skal bli strategisk og målrettet. Det henvises også til IEAs beregninger om at utbygging av strømnett bare er den beste løsningen for 30 % av landsbygdene som ikke har tilgang til strøm i dag. Med andre ord er lokal, fornybar energiproduksjon den mest kostnadseffektive og enkleste løsningen for 70 % av landsbygder og rurale strøk.

Energigårdens arbeid med å hjelpe lokale og rurale områder med fornybare, energieffektive løsninger basert på bio- og solenergi, passer godt med en virkningsfull og målrettet satsning. Vi jobber for tiden mye med TERI og Dr. Pachauri om etablering av energigårder rundt omkring i verden.

Last ned rapporten: https://www.riksrevisjonen.no/rapporter/Sider/BistandRenEnergi.aspx

Energigården møtte fredprisvinner og IPPCs leder dr. Pachauri

Energigården hadde 7.februar et møte med fredsprisvinner og IPCC-leder dr.Pachauri i Delhi hvor de videre planene om etablering av Energigården i India etter modell av den norske ble lagt. Samtidig ble et opplegg rundt hans besøk til Energigården i mai lagt fram.

Energigården India

Vi ser fram til å få besøk av «verdens klimaguru» senere i år! Dr.Pachauri leder verdens største FoU-institusjon innen fornybar energi og bærekraftig ressursbruk TERI – The Energy and Rource Institute. De har hovedkontorer i Delhi samt underavdelinger i 30 land.

I møtet mottok også Energigården et «vision statement» fra Dr. Pachauri hvor hans visjoner om et globalt nettverk av «Energy Farms» er beskrevet. Vi ser på dette som et gjennombrudd for vårt arbeid, og en utrolig mulighet for sammen meed TERI å bringe konseptet ut i den store verden.

Disse dagene arrangerer TERI «Delhi Sustainable Development Summit» hvor miljøvernministere fra en rekke land deltar samt tidligere FN-leder Kofi Annan, Englands John Prescott, Sveriges Gøran Persson m.fl. Den norske ambassaden i Delhi og UD er blant støttespillerene for konferansen.

Erik India

Energigården var invitert til å holde et foredrag samt delta med en utstilling under DSDS om formidling av kunnskap om bioenergi og annen fornybar energi i små og mellomstor skala – slik vi gjør det på gården og i «Bioenergi-regionen Hadeland». Videre ble samarbeidet med TERI om etablering i India og andre land presentert i foredraget. Innovasjon Norges nasjonale og internasjonale kontorer har vært til stor hjelp for Energigården på vegen hit.