add_action( 'wp_enqueue_scripts', 'enqueue_parent_styles' ); function enqueue_parent_styles() { wp_enqueue_style( 'parent-style', get_template_directory_uri().'/style.css' ); } function dm3_bi_child_gettext( $translated_text, $text, $domain ) { if ( 'dm3_fwk' == $domain && 'Learn More »' == $text ) { return 'Read more'; } return $translated_text; } add_filter( 'gettext', 'dm3_bi_child_gettext', 20, 3 ); Nyheter | Energigården
English

Category: Nyheter

Brenselproduksjon i gang på Energigården i Ukraina

I sommer er det to år siden stiftelsen the Energy Farm International Foundation begynte prosessen med å etablere Energigården i Ukraina.  Det krever betydelige ressurser å sette i gang et slikt prosjekt, ikke minst må man ha gode samarbeidspartnere.   Personalet som driver senteret i Ukraina har jobbet hardt de siste to år og resultatene er tydelige.

Byggningene er blitt pusset opp og er nå mer eller mindre klare som kontorbygg, undervisningsbygg, demonstrasjonsområder, verksted og område for både produksjon og lagring av biomasse.  Byggene er selvsagt varmet opp med egen produsert biomasse og er varme og gode selv på kalde vinterdager, noe som ikke er en selvfølge i Ukraina.  Senteret skal, i likhet med Energigården i Norge, fungere som kunnskaps-, møte- og markedsplass.

De første leverandørene av utstyr er snart på plass, både ved senteret og ved anlegg i Borshchiv by.

Energigården vil tilby kurs om fornybare energikilder og energibesparende tiltak og de vil tilrettelegges etter ønsket nivå, fra det elementære til det faglig avanserte.  Det er stort behov for kunnskap om produksjon og bruk av biomasse til energiformål i Ukraina og interessen er derfor stor for å få et innblikk i både det teoretiske men også det praktiske gjennom demonstrasjonsanleggene på senteret.

Energigården har også kjøpt nødvendig utstyr for å produsere biobrensel. Siste tilskudd på utstyrssiden er en meget effektiv Heizohack flishogger som ble levert til senteret i februar.  I ukene og månedene som kommer blir det lagt vekt på å produsere energivekster, sikre leieavtaler på jord- og skogarealer og inngå kontrakter angående flisleveranse til bioenergianlegg.

Ukraina er et rikt jordbruksland og har historisk vært kalt Europas kornkammer.  Stort areal ligger i dag brakk og skogene i Borshchiv kommune, hvor senteret ligger, trenger skjøtsel for at sikre optimalt uttak av biomasse.  Senteret har tilgang til krattskog og gamle frukthager, som enkelt kan bli til demonstrasjons- og produksjonsfelt for biomasse. 

Vårt mål er at senteret skal være økonomisk bærekraftig innen få år fra etablering.  Det er derfor viktig å tenke langsiktig og sikre avtaler angående salg av både biobrensel og biovarme.   Det er også viktig å få til ringvirkningseffekt og grønn vekst i regionen, og det håper vi å få til gjennom kunnskapsformidling og vellykket drift av varmesentraler.

Bioenergiskeptikere i minoritet

I land hvor skogen er en betydelig ressurs er det naturlig å bygge en bærekraftig og rimelig energiforsyning på produkter fra skogen, som erstatning for fossile produkter.   Men de som ønsker å utnytte denne ressursen har i senere tid blitt møtt med økt skepsis.  Denne skepsisen kan være basert på bl.a.  mangelfull kunnskap om fotosyntesen og det biogene karbonets kretsløp, gjeldende bærekraftskriterier, utdatert kunnskap om forbrenningsteknologien eller kostnadseffektiviteten ved å konvertere til bioenergi.

I forbindelse med pågående diskusjoner i EU rundt energiframtiden, har den britiske tankesmien Chatham House nylig publisert en rapport om hvordan bruken av bioenergi påvirker det globale klimaet.  Rapporten føyer seg til det økende antall villedende uttalelser om bioenergi og har vekket sterke reaksjoner blant annet hos IEA som mener at denne rapporten ikke presenterer en objektiv oversikt over den vitenskapelige forståelsen av hvordan bioenergi påvirker klimaet.

125 bioenergi eksperter, i regi av IEA og fra begge sider av Atlanterhavet, har i fellesskap kritisert rapporten og mener at dens hovedkonklusjoner og anbefalinger er basert på feilaktige argumenter. Les mer om saken på IEA’s hjemmeside, hvor det finnes en link til IEA’s svar på Chatham House rapporten.

For det første så gir tankesmiens rapport en unøyaktig tolkning av hvordan bruk av skogen som ressurs påvirker karbonlageret og forutsetter dessuten at skogen fortsetter å vokse hvis den ikke blir hogd eller skjøttet, noe som er urealistisk.  For det andre så vurderer rapporten rundvirke som det viktigste råstoffet for bioenergi, mens realiteten er annen.  Bioenergi er i stor grad basert på avfall og biprodukter fra skogbruk, trelastproduksjon, treforedling, jordbruk og matindustri – biomasse som ellers ikke ville blitt utnyttet. Aktiv bruk av skogen er klimavennlig.  Og dessuten er bruken av skogen som bioenergikilde en integrert del av skogforvaltningen og skogsindustrien som også produserer materielle produkter som kan erstatte fossilt materiale.

Norge har et stort ressurspotensial for bærekraftig produksjon av bioenergi fra skogen.   Ifølge FN’s klimapanel vil økt bruk av bioenergi være helt nødvendig for å dempe drivhuseffekten og temperaturøkningen på kloden.  «At enkelte forskere trekker bioenergiens betydning på kort og lang sikt i tvil er intet nytt», sier Erik Eid Hohle, daglig leder av Energigården.  I likhet med klimaskeptikerne utgjør bioenergiskeptikerne en liten minoritet når dette skal sammenfattes – enten det er i faglige, politiske eller andre miljøer.  Takk og lov – for vi har ingen tid å miste!

 

Ønsker du å lære mer om Bio- og solenergi i landbruket? NB! Ny oppmeldingsfrist!

Høsten 2017 får du muligheten til dette ved NTNU Gjøvik og Energigården!

Hvilke ulike løsninger finnes det for biovarme fra skog- og jordbruk, og hvilke muligheter har vi for bruk av solenergi i landbruket? Hvordan beregne energikostnader og velge de riktige tekniske løsningene? Hva er viktige klima- og miljøtiltak i   landbruket, og hvilke biomasseressurser kan vi få fra jord- og skogarealer.

Dette er et etter-/videreutdanningskurs som passer for deg som næringsutøver innen landbruk og relaterte tilleggsnæringer, skog- og jordbruker, brukere eller leverandør av bioenergi – eller kanskje du jobber i landbruksforvaltningen eller bare er generelt interessert?

Kurset som tilsvarer 5 studiepoeng tilbys som nettbasert undervisning + ca. 3 samlinger á 2 dager i perioden september til desember 2017, og er et samarbeid mellom NTNU Gjøvik og Energigården – Senter for bioenergi AS.

Kurset koster 8000kr per deltaker + semesteravgift ved NTNU, og godkjent studiebevis ved bestått eksamen blir utdelt av NTNU.

NB! Utsatt frist for oppmelding: 15. august 2017

Les mer om emnet på NTNU sine nettsider her;
https://www.ntnu.no/videre/bio-og-solenergi-i-landbruket

Ta også gjerne kontakt med Energigården for spørsmål;
Epost: post@energigarden.no // Telefon: 61336090

Studiet er støttet med oppstartsmidler fra Matmerk – Kunnskapsformidling i Landbruket.

 

NTNU logo      energigarden_small

Verden når 400 ppm.

Verden når 400 ppm.

Verden har nådd konstante nivåer av 400 ppm CO2 i atmosfæren nå målt jevnt i september 2016. I tillegg er september en måned hvor nivået av atmosfærisk karbon pleier å være lavere enn ellers i året. Dette er en symbolsk milepæl som viser hvor langt klimagassutslippene har kommet.

Til sammenligning var det atmosfæriske CO2-innholdet på 280 ppm i førindustriell tid. Ralph Keeling, lederen av keelingkurve-målingene*  hos «Scripps Institution of Oceanography» skriver i sin blogg at innholdet av CO2 i atmosfæren har steget med ca. 2.2 ppm per år de siste årene. Tiden hvor vi får målt CO2 i 300-tallet mener han nå er over. Selv om vi stoppet alle utslipp i dag ville det ta flere tiår før vi så noen reduksjoner av CO2 og målet om å stoppe den globale oppvarmingen på 1,5 grader virker å være langt borte i horisonten.

Parisavtalen gir håp

Parisavtalen gir likevel håp om at verden skal klare seg gjennom klimakrisen. Avtalen som setter seg et mål om 1.5 grader og et maksimum på 2 grader oppvarming gjelder nå alle land- ikke bare de rikeste. Avtalen ble inngåttt i desember 2015, av 174 nasjoner, og er i dag signert av 191 land. 61 land av disse har til nå ratifisert avtalen, inkludert Norge. De nasjonene som allerede har ratifisert avtalen står for 47,79 % av verdens klimagassutslippp ifølge FN.

3 september kunne også The Guardian fortelle at verdens to største utslippsland, USA og Kina har blitt enige om å ratifisere Parisavtalen. Sammen står disse to landene for 38 % av verdens samlede klimagassutslipp. Parisavtalen trår først i kraft når minst 55 nasjoner eller når nasjoner med til sammen anslåtte utslipp på over 55 % har ratifisert avtalen. Dette målet er nå nådd med USA og Kina sin ratifisering.

Oversikt over verdens klimagassutslipp i %:

55-grense

 

*Keeling kurven er en kurve som viser de målte mengdene CO2 i atmosfæren på observatoriet

Mauna Loa på Hawaii.

 

Det satses på Biodrivstoff

 

logoene-til-viken-st1-og-treklyngen

 

Energiselskapet St1 har inngått en intensjonsavtale med Treklyngen/Viken Skog om å bygge en bioetanolfabrikk på Follum, Hønefoss. 

19 August kom pressemeldingen fra Treklyngen, Viken skog og ST1 hvor selskapene annonserte sine planer om bioetanolfabrikk i Hønefoss. Fabrikken vil bestå av et Cellunolix®-etanolanlegg og bygges i det eksisterende  industriområdet på Follum i Hønefoss. Det er St1 som vil stå for byggingen.

Den planlagte produksjonskapasiteten til anlegget er 50 millioner liter bioetanol basert på cellulose fra rester av lokal skogsindustri. Til sammenligning produserer Borregaard i Sarpsborg 20 millioner liter. Fabrikken vil anvende en  nyutviklet produksjonsprosess og vil bli første fullskalaproduksjonsanlegg på norsk jord.

 

St1:er et finsk energiselskap som balnt annet selger fossile og fornybare drivstoff. I 2015 overtok St1 Nordic Shells nedstrømsvirksomhet i Norge fra det globale Shell-konsernet. 

Viken Skog As: er Norges største skogeiersamvirke eid av ca 10 000 skogeiere på Østlandet med omsetning er på NOK 1,6 milliard. 

Treklyngen Holding AS: Treklyngen Holding AS er et heleid datterselskap av Viken Skog SA. Treklyngen er et prosjektutviklingsselskap med sikte på planlegging og bygging av ny skogsindustri på Follum i Hønefoss. Follum er et tidligere papirfabrikk-område med sterk industriell infrastruktur, kraft og varmetilførsel, og betydelig areal hvor Treklyngen planlegger flere prosjekter som skal realiseres innen 2-5 år.

Bioenergidagene 2016

bioenergidagene

31. oktober og 1. november holdes bioenergibransjens årlige samling på Gardermoen; Bioenergidagene.

Konferansens første dag tar for seg bioenergi i den store sammenhengen med bærekraftig produksjon og bruk av bioenergi, samt et blikk på hva som skjer i EU. Videre viser vi frem de nye mulighetene og diskuterer hva som trengs for at mulighetene skal realiseres. Det er mange prosjekter og planer om større bioindustriprosjekter, men få som er realisert. Sentrale spørsmål er hvilke utløsende faktorer som skal til for at investeringsbeslutninger skal tas og omstilling til det grønne skfitet skal skje i praksis. Vi ønsker å komme et skritt videre med å diskutere hvordan vi kan heve blikket og komme oss over konkrete utfordringer som hindrer vekst og utbygging. Temaet tas også opp i paneldebatten som avrunder dag 1. Husk å melde deg på kveldens konferansemiddag – en fantastisk mulighet til å møte nye, engasjerte bioenergifolk.

Dag 2 deles som tidligere opp i fire sesjoner før en siste felles samling av relevante prosjekter i Norge, Norge Rundt.

Årets sesjoner er som følger:

Biomasse
Sirkulærøkonomi – mer gjenbruk i bioenergisektoren
Biovarme
Biodrivstoff og biogass
Etter Norge Rundt arrangeres det studieturer til spennende, nye anlegg i nærområdet.

 

For detaljert program se linker under

Dag 1:

http://bioenerginytt.no/program/dag-1/

Dag 2:

http://bioenerginytt.no/program/dag-2/

 

For påmelding:

http://bioenerginytt.no/pamelding/

 

Biodrivstoff fra skogråstoff

Det finske energiselskapet St1 har inngått en intensjonsavtale med Treklyngen om å produsere biodrivstoff basert på norsk skogsråstoff på Follum ved Hønefoss.  Les ST1 pressemelding her og Treklyngen/Viken Skog pressemelding her.

Bruk av biodrivstoff er et klimatiltak som kan implementeres raskt og som krever kun marginale endringer i infrastruktur. Men skal biodrivstoff ha en positiv klimaeffekt, må det både brukes og produseres riktig.  Miljøbevegelsen ZERO er blant de som jubler for denne intensjonsavtalen mellom ST1 og Treklyngen, se her.

Statskog, NORSKOG og Norges Skogeierforbund leverte et felles høringsinnspill til Klima- og miljødepartementet. Organisasjonene støtter forslaget om at en andel av det biodrivstoffet som skal omsettes, kommer fra avfall eller skogsråstoff.  I høringsbrevet advarer organisasjonene mot å innføre egne bærekraftskriterier for fast biomasse fra skog. Det vil fremstå som en unødvendig dobbeltregulering med tanke på alle de reguleringer som allerede finnes. Høringsbrevet finner du her.  Les mer om saken på hjemmesiden til Skogeierforbundet, her.

 

Energigårdens 25 års jubileum 15. juni

15. juni feiret Energigården 25 års arbeid for bioenergi. Med gjester fra politikken, forskning og næringsliv fra inn- og utland bød Energigården på grillet elg, intimkonsert med Lars Lillo Stenberg, fagseminar, debatt og utstilling av fornybare teknologier.

Innleggene ble holdt blant annet av fredsprisvinner og tidligere leder av klimapanelet IPCC Rajendra Pachauri, Heinz Kopetz president World Bionergy Association (WBA), Ola Elvestuen leder Energi- og miljøkomiteen,  Kristin Halvorsen direktør CICERO og Marius Holm daglig leder miljøstiftelsen Zero.

Energigården har vært en viktig drivkraft i utviklingen av bioenerginæringen, og har siden oppstarten bidratt til etablering av næringsvirksomhet på en rekke bioenergiområder.  Regjeringen utnevnte Energigården i 2007 til Senter for bioenergi. Det samme året mottok Energigården Nordisk Ministerrådes Bioenergipris for arbeidet med spredning av kunnskap og informasjon om bioenergi.
Pachauri 470x288

 

Paris og klimaavtalen

Både Pachauri og Kopetz omtalte Parisavtalen og snakket om viktigheten av å nå 1,5 gradersmålet, samt hvor vanskelig dette vil bli. Videre ble forsamlingen påminnet om at også en økning på bare 1,5 grader vil gi store konsekvenser.

Pachauri oppfordret den yngre generasjon å engasjere seg. De eldre generasjonene er for satt i sine vaner. Kopetz snakket om hvordan Europa må jobbe med en «exit strategy» for fossile kilder, en såkalt FES (Fossil fuel Exit Strategy). Noe som må oppnås 100 % innen 2030. For å klare dette trenger vi bioenergi. Bioenergi vil nemlig stå for nesten halvparten av alle RES (Renewable Energy Sources).

Det haster

Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO sa i sitt innlegg at vi må tørre å tenke lokalt. Vi har kun 6 år igjen før vi har brukt opp karbonbudsjettet vårt! Alle bør derfor være sitt eget ansvar bevisst.

Hun får støtte fra Marius Holm, daglig leder i Zero som fortalte forsamlingen om hvordan bioenergi sammen med hydrogen og elektrisitet vil være løsningen på en bærekraftig transportsektor.

Energigården har gjennom sine 25 år etablert et stort nettverk, både nasjonalt og internasjonalt og dagens program bærer preg av det.  Se programmet og foredragene her.

Se noen av foredragene her:

“The role of bioenergy in the climate and energy policies and markets in Europe and worldwide after Paris 2015.”

Heinz Kopetz, president, World Bioenergy Association

«Norge i det grønne skiftet»

Anders Bjartnes, redaktør for nettmagasinet Energi og Klima og Norsk Klimastiftelses publikasjoner og styremedlem i Energigården.

«Den vanskelige transportsektoren – biodrivstoffets rolle»

Marius Holm, daglig leder Zero.

“Lokale bioenergi suksesshistorier langs konseptlinjene til Energigården  – og veien videre”

Jørgen Erik Galtestad,  medstifter og første leder i Oplandske Bioenergi AS, styreleder i Energigården.

“Energigården anno 2041 – de neste 25 årene blir avgjørende”

Erik Eid Hohle, grunnlegger og daglig leder Energigården og stiftelsen EFIF

 

Dekning i media

Arrangementet fikk en god mediadekning blant annet i NRK tv Østnytt distrikstnyheter se her.

Hadeland Avis se her

Magasinet skog se her

 

 

 

 

Energigården feirer 25 år!

I anledning av Energigårdens 25 års jubileum inviteres det til fagseminar, minimesse om bio- og solenergi, kulturelle innslag og servering av helgrillet elg og andre lokale delikatesser, på Eidsalm gård 15. juni.

Energigården har vært en viktig drivkraft i utviklingen av bioenerginæringen, og har siden oppstarten bidratt til etablering av næringsvirksomhet på en rekke bioenergiområder.  Regjeringen utnevnte Energigården i 2007 til Senter for bioenergi. Det samme året mottok Energigården Nordisk Ministerrådes Bioenergipris for arbeidet med spredning av kunnskap og informasjon om bioenergi.

Energigården har gjennom sine 25 år etablert et stort nettverk, både nasjonalt og internasjonalt og dagens program bærer preg av det.  Se Energigården 25 år – Program 15. juni

Rapport fra klimautvalg overlevert oppdragsgiveren statsråd Jon Georg Dale

I Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret for 2014 ble det besluttet at “landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene” skulle utredes. Landbruks- og matdepartementet oppnevnte i mars 2015 en arbeidsgruppe ledet av Erik Eid Hohle. Om lag 50 forskere innen landbruk og klima har bidratt i arbeidet. Mer om arbeidsgruppens sammensetning og mandat her.

Klimautredningen ble overrakt og presentert landbruksminister Jon Georg Dale den 19. februar.  Rapporten kan lastes ned her: Landbruk og klimaendringer – rapport fra arbeidsgruppe.

Klimaendringene stiller landbruket overfor to hovedutfordringer:

  • Hvordan motvirke klimaendringene gjennom utslippsreduksjon og karbonopptak
  • Hvordan mestre produksjon under endret klima ved tilpasning til klimaendringer
Rapport-landbruk-og-klimaendriger-190216

«Landbruket kan redusere egne utslipp og øke karbonopptaket i sine økosystemer – og samtidig opprettholde en høy og økt  produksjon av mat, materialer og energi. Samlet sett vil landbrukets bidrag til en fossilfri verdiskaping og bioøkonomi  kunne bli betydelig i årene som kommer» sier utvalgets leder, Erik Eid Hohle.

Jord- og skogbruket er basert på biologiske, kretsløpsbaserte prosesser hvor karbonet gjenbrukes i ny produksjon. Dette gjør at næringen samlet sett har lave netto utslipp av CO2 som bidrar til temperaturendringer; det meste er «biogent CO2. Likevel er ikke næringen klimanøytral da jordbruk og spesielt husdyrproduksjon bidrar med utslipp av drivhusgassene metan (CH4) og lystgass (N2O). Til tross for at mange av disse utslippene også er en del av et biologisk kretsløp er tiden det tar før de er over i en klimanøytral form så lang at «biogent metan» per i dag defineres som en klimagass som bidrar til global temperaturøkning

Landbrukets samlete utslipp av klimagasser representerer omkring  9% av Norges totale. Til sammenligning står fossil energiproduksjon og-bruk for ca 70 %. Landbrukets egne klimautslipp er således lave sammenlignet med de fossile.

«Vi må innse at matproduksjon medfører utslipp, og at de store utslippskuttene må skje gjennom utfasing av fossil energi. Samtidig må alle sektorer bidra, og rapporten gir et godt faktagrunnlag for utvikling av et norsk landbruk som både minimerer egne utslipp og leverer fornybar energi til andre sektorer», sier Marius Holm daglig leder i Zero og en av de oppnevnte i arbeidsgruppen.

Jordbrukets utslipp av klimagasser er redusert med 13% siden 1990, men næringen har et betydelig potensiale for ytterligere kutt.   Rapporten viser at det er mulig å redusere utslippene med nye 20% innen 2030.  Dette krever at næringen selv tar grep og prioriteter klimavennlige produksjonsmetoder og produkter, men den vil ikke mestre oppgaven uten at markedet og forbrukeren samt politikken legger et grunnlag for dette. I den bioøkonomiske omstillingen, herunder utformingen av grønne skatter og avgifter, vil dette bli sentrale utfordringer.

Klimavennlig omstilling vil også kreve at kunnskapsformidling, forskning og utvikling gis høy prioritet.

Samlet sett vil landbrukets bidrag til en fossilfri verdiskaping kunne bli betydelig i årene som kommer. IPPC legger i sin 5.hovedrapport også betydelig vekt på utfordringen og mulighetene som ligger i å redusere temperaturøkningen gjennom mer effektiv og økt bruk av biogent karbon i matproduksjon, materialer og energi.

Men klimaendringene vil også gi det globale landbruket betydelig utfordringer, med redusert matproduksjon og svekkete økosystemer som resultat hvis ikke temperaturøkningene begrenses. Rapporten trekker fram at norsk landbruk på en rekke områder er bedre rustet til å møte disse enn mange andre land og verdensdeler, men med temperaturøkninger over 2 grader er risikoen for redusert bioproduktivitet også betydelig her hjemme.

Virkemidlene i landbrukssektoren må videre ta utgangspunkt i at en betydelig del av våre jordbr0uksarealer kun egner seg for grovfôrproduksjon. Landets kapasitet til å produsere mat vil være avhengig av at dette hensynstas. Hvis klimaendringene fører til redusert global matvareproduksjon vil dette forholdet måtte få ytterligere fokus.

«Med et bredt sammensatt utvalg hvor landbruksnæringens utfordringer og muligheter skulle kombineres med myndighetenes krav til en bærekraftig produksjon og forsvarlig ressurs- og naturforvaltning, var det i utgangspunktet ingen selvfølge at gruppa kunne stå samlet bak konklusjonene og anbefalingene.  Når dette likevel ble resultatet, må dette tilskrives den felles forståelsen utvalget kom fram til når det gjelder de utfordringene og mulighetene jord- og skogbruket har i en krevende tid – hvor oppgavene klimatilpasning, utslippsreduksjoner og fossil substitusjon må forenes» sier Erik Eid Hohle til slutt.

Last ned rapporten:  Landbruk og klimaendringer – rapport fra arbeidsgruppe

Les mer på LMD’s hjemmeside

Les mer på Bondelagets hjemmeside

Les mer på hjemmesiden til Norsk Institutt for bioøkonomi

Les mer på hjemmesiden til Norges Skogeierforbund