English

Category: Nyheter

Agronomiklassa fra Jønsberg på besøk til Energigården

På bildet demonstreres tørking av skogsflis som skal leveres til lokale varmesentraler.

Tatt fra Jønsberg sin hjemmeside:

«Agronomklassa hadde en lærerik dag på Energigården i Brandbu i dag. Hva er bioøkonomi og sirkulærøkonomi? Hvordan være klimasmarte bønder? Hvordan få mest mulig CO2-binding i skog? Hva har marktrykk med klima å gjøre? Hva er biogass? Hvorfor renses avløpsvannet før det går i vassdrag?»

Se flere bilder fra Jønsberg sitt besøk på Energigården på deres facebook side.

Mål for økt bruk av biodrivstoff og kravene om reduksjon i klimautslipp fra disse

«Et omsetningskrav på 20 % vil kunne gi store reduksjoner i norske klimagassutslipp. Dersom man antar at omsetningskravet holdes flatt etter 2020, vil dette kunne gi akkumulerte utslippsreduksjoner på mellom 5 og 6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030.» -Miljødirektoratet

Stortinget fattet i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 et anmodningsvedtak om å øke omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikk fra dagens krav på 7 % til 20 % i 2020. Videre innebærer anmodningsvedtaket at delkravet for avansert biodrivstoff skal økes til 2,5 % fra 1. oktober 2017, 3,5 % fra 2018, 4,5 % fra 2019 og 8 % fra 2020.

Samtidig som at kravet til innblanding øker, skal også kravet til reduksjon av utslipp strammes inn.

3-6.Krav til reduksjon av klimagassutslipp
Bruk av biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal medføre en reduksjon i utslipp av klimagasser på minst 35 % i forhold til standardverdier for fossilt drivstoff og brensel, jf. vedlegg II, del C, punkt 19. Fra 1. januar 2018 skal utslippsreduksjonen være minst 50 %. Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 og som er produsert på anlegg med produksjonsoppstart 5. oktober 2015 eller senere skal ha en klimagassreduksjon på minst 60 % fra 1. januar 2017. Reduksjon i klimagasser skal beregnes etter metode som beskrevet i vedlegg I, II og IV.

Kravene vil føre til et merforbruk på anslagsvis 393 millioner liter biodrivstoff, hvorav 130 liter er avansert biodrivstoff. Dermed vil behovet for bærekraftig biodrivstoff være stort.

Dette er en mulighet Norge kan benytte til å utvikle egen produksjon og verdiskaping. Skogens verdikjede er spesielt interessant i denne sammenheng fordi mer virke kan tas ut til produksjon av biodrivstoff. Biodrivstoffproduksjonen kan igjen føre med seg flere biprodukter og sidestrømmer som kan erstatte fossile produkter og skape verdier. En bedret økonomi i skogbruket vil gi skogeierne et insentiv til å produsere mer skog og dermed øke CO2-opptaket samtidig som fossile produkter erstattes.

Behovet for bærekraftig biodrivstoff vil være stort. La oss benytte sjansen til å skape verdier, utnytte ledige ressurser og produsere stadig mer av den i Norge.

Etableringen av Energigården i Myanmar var hovedtema under et eksklusivt møte mellom fredsprisvinnerne Pachauri og Aung San Suu Kyi

Møte mellom Energy Farm International (EFIF) styreleder Pachauri og Myanmars Aung San Suu Kyi fant sted fredag 25. august i hovedstaden Nay Pyi Taw.
I møtet var EFIF sine planer om Energy Farm Myanmar hovedtemaet. Se nyhetssakene nedenfor.

Energiforsyning til strømløse rurale områder var et sentralt tema under møtet. Den planlagte Energigården i Yedashe ble drøftet som et konkret eksempel på hvordan sol- og bioenergi kan kombineres for å levere elektrisitet til landsbyer og Telenors mange telemaster i Myanmar.

Møtet var meget positivt, og den politiske ledelsen og embetsverk i Myanmars Skog og Ressursdepartement støtter planene fullt ut, ifølge de møtene Pachauri hadde også med dem.

State Counsellor holds talks IPCC chairman over climate change | Global New Light Of Myanmar

Former IPCC Chairman meets State Counsellor Suu Kyi

Hadeland – en ledende bioenergiregion viser seg fram

 

Avisen Hadeland publiserte nylig et innlegg av Erik Eid Hohle, daglig leder ved Energigården, med tittelen Hadeland – en ledende bioenergiregion viser seg fram.

Innlegget gir en beskrivelse av Hadelands ledende rolle for utvikling av bioenergi i Norge og svarer på flere feiloppfatninger tilknyttet næringens mål og bærekraft.

Innlegget er tilgjengelig på Hadelands nettsider her.

Dersom du ikke har tilgang til deres nettavis, kan du lese innlegget i PDF-form her.

 

Besøk fra Biomasa i Slovakia

Den 15. august ønsket Energigården besøk fra Slovakia velkommen.  Fem representanter fra NGO-en Biomasa reiste til Norge for å bli kjent med oss på Energigården og vårt konsept.  Og ikke minst, for å drøfte muligheter angående felles prosjekter i fremtiden.  Biomasa er viktig aktør innen formidling av kunnskap om bionergi i Slovakia og drivkraften bak etableringen av pelletsprodusenten BioPel som produserer både høykvalitets trepellets og biovarme.

Biomasa ønsker i likhet med Energigården, å vise i praksis hvordan landbruket kan være mer eller mindre 100 % selvforsynt innen produksjon av lokal og fornybar energi.  Og søker derfor nå samarbeidspartnere til et nytt og spennende prosjekt.

Besøk hjemmesiden til Biomasa her og følg med på utviklingen av dette samarbeidet på våre hjemmesider.

Jonas Gahr-Støre åpnet Energigårdens nye biodrivstoffstasjon

Torsdag 17. august ble Norges første komplette biodrivstoffstasjon åpnet på Energigården. Stasjonen viser alle de fire typene – biogass, biodiesel, bioetanol og biokraft (til elbiler), og er slik sett unik.

Jonas Gahr Støre som sto for åpningen av stasjonen deltok  også i et miniseminar og en rundebordssamtale om «Biodrivstoffenes og bioenergiens rolle i det grønne transportbildet og nullutslippssamfunnet». Støre tok til orde for en betydelig men gradvis økning i bruken av biodrivstoff  de kommende tiårene – på veien mot fossilfri transport. Miniseminaret  som samlet vel 50 deltakere inkluderte  flere tunge aktører innen biodrivstoff og bioenergi i Norge, blant andre Jens Ulltveit-Moe som har investert betydelig i biodrivstoff i Brasil og bioenergi/skog i Canada.

Energigården har jobbet med biodrivstoff i teori og praksis i 25 år, og har inngående kunnskap om hva som er bra og hva som er mindre bra biodrivstoff. Senteret benytter kun garantert bærekraftige, miljøsertifiserte biodrivstoff. Disse har 60-90% reduksjon i klimautslipp sammenlignet med fossilt drivstoff. Det benyttes ikke biodrivstoff fra råstoffer som kommer i konflikt med matproduksjon eller regnskog.

Biodrivstoffstasjonen vil ved siden av å bli benyttet ved senterets praktisk-teoretiske informasjons- og opplæringsarbeid også kunne betjene en begrenset antall firmaer og personer som har en avtale om tanking på Energigården. Anlegget har mottatt investeringstilskudd fra Enovas program for fornybar energi og klimavennlig transport.

Presentasjonene fra talerne er tilgjengelige under bildegalleriet.

Relaterte linker:

Klokken tikker ned for det fossile, sier Jonas Gahr Støre

Åpnet landets første biodrivstoffstasjon

Oppland Arbeiderblad

Ringblad

Hadeland

Støre fyller på biodiesel fra Energigårdens nyåpnede drivstoffstasjon

Presentasjoner fra dagen:

Anne Thoresen – Grønn framtid for Oppland

Jens Ulltveit-Moe – Biodrivstoff fra sukkerrør – en miljøsuksess

Ola Børke – Eidsiva Bioenergi som produsent og leverandør av biovarme og biokraft

Steffen Mørtvedt – Biodrivstoff fra tre – Ressurser og teknologi

Trond Bratsberg Bioenergi – en viktig ressurs i lavutslippssamfunnet

Erik Hohle – Bioenergi i et globalt og nasjonalt perspektiv Energigården, nær fossilfri drift i 25

Geir Ingeborgrud – Eco-1 bioenergi

Gisle L Johansen – Borregaards bioraffineri – Status og planer

Brenselproduksjon i gang på Energigården i Ukraina

I sommer er det to år siden stiftelsen the Energy Farm International Foundation begynte prosessen med å etablere Energigården i Ukraina.  Det krever betydelige ressurser å sette i gang et slikt prosjekt, ikke minst må man ha gode samarbeidspartnere.   Personalet som driver senteret i Ukraina har jobbet hardt de siste to år og resultatene er tydelige.

Byggningene er blitt pusset opp og er nå mer eller mindre klare som kontorbygg, undervisningsbygg, demonstrasjonsområder, verksted og område for både produksjon og lagring av biomasse.  Byggene er selvsagt varmet opp med egen produsert biomasse og er varme og gode selv på kalde vinterdager, noe som ikke er en selvfølge i Ukraina.  Senteret skal, i likhet med Energigården i Norge, fungere som kunnskaps-, møte- og markedsplass.

De første leverandørene av utstyr er snart på plass, både ved senteret og ved anlegg i Borshchiv by.

Energigården vil tilby kurs om fornybare energikilder og energibesparende tiltak og de vil tilrettelegges etter ønsket nivå, fra det elementære til det faglig avanserte.  Det er stort behov for kunnskap om produksjon og bruk av biomasse til energiformål i Ukraina og interessen er derfor stor for å få et innblikk i både det teoretiske men også det praktiske gjennom demonstrasjonsanleggene på senteret.

Energigården har også kjøpt nødvendig utstyr for å produsere biobrensel. Siste tilskudd på utstyrssiden er en meget effektiv Heizohack flishogger som ble levert til senteret i februar.  I ukene og månedene som kommer blir det lagt vekt på å produsere energivekster, sikre leieavtaler på jord- og skogarealer og inngå kontrakter angående flisleveranse til bioenergianlegg.

Ukraina er et rikt jordbruksland og har historisk vært kalt Europas kornkammer.  Stort areal ligger i dag brakk og skogene i Borshchiv kommune, hvor senteret ligger, trenger skjøtsel for at sikre optimalt uttak av biomasse.  Senteret har tilgang til krattskog og gamle frukthager, som enkelt kan bli til demonstrasjons- og produksjonsfelt for biomasse. 

Vårt mål er at senteret skal være økonomisk bærekraftig innen få år fra etablering.  Det er derfor viktig å tenke langsiktig og sikre avtaler angående salg av både biobrensel og biovarme.   Det er også viktig å få til ringvirkningseffekt og grønn vekst i regionen, og det håper vi å få til gjennom kunnskapsformidling og vellykket drift av varmesentraler.

Bioenergiskeptikere i minoritet

I land hvor skogen er en betydelig ressurs er det naturlig å bygge en bærekraftig og rimelig energiforsyning på produkter fra skogen, som erstatning for fossile produkter.   Men de som ønsker å utnytte denne ressursen har i senere tid blitt møtt med økt skepsis.  Denne skepsisen kan være basert på bl.a.  mangelfull kunnskap om fotosyntesen og det biogene karbonets kretsløp, gjeldende bærekraftskriterier, utdatert kunnskap om forbrenningsteknologien eller kostnadseffektiviteten ved å konvertere til bioenergi.

I forbindelse med pågående diskusjoner i EU rundt energiframtiden, har den britiske tankesmien Chatham House nylig publisert en rapport om hvordan bruken av bioenergi påvirker det globale klimaet.  Rapporten føyer seg til det økende antall villedende uttalelser om bioenergi og har vekket sterke reaksjoner blant annet hos IEA som mener at denne rapporten ikke presenterer en objektiv oversikt over den vitenskapelige forståelsen av hvordan bioenergi påvirker klimaet.

125 bioenergi eksperter, i regi av IEA og fra begge sider av Atlanterhavet, har i fellesskap kritisert rapporten og mener at dens hovedkonklusjoner og anbefalinger er basert på feilaktige argumenter. Les mer om saken på IEA’s hjemmeside, hvor det finnes en link til IEA’s svar på Chatham House rapporten.

For det første så gir tankesmiens rapport en unøyaktig tolkning av hvordan bruk av skogen som ressurs påvirker karbonlageret og forutsetter dessuten at skogen fortsetter å vokse hvis den ikke blir hogd eller skjøttet, noe som er urealistisk.  For det andre så vurderer rapporten rundvirke som det viktigste råstoffet for bioenergi, mens realiteten er annen.  Bioenergi er i stor grad basert på avfall og biprodukter fra skogbruk, trelastproduksjon, treforedling, jordbruk og matindustri – biomasse som ellers ikke ville blitt utnyttet. Aktiv bruk av skogen er klimavennlig.  Og dessuten er bruken av skogen som bioenergikilde en integrert del av skogforvaltningen og skogsindustrien som også produserer materielle produkter som kan erstatte fossilt materiale.

Norge har et stort ressurspotensial for bærekraftig produksjon av bioenergi fra skogen.   Ifølge FN’s klimapanel vil økt bruk av bioenergi være helt nødvendig for å dempe drivhuseffekten og temperaturøkningen på kloden.  «At enkelte forskere trekker bioenergiens betydning på kort og lang sikt i tvil er intet nytt», sier Erik Eid Hohle, daglig leder av Energigården.  I likhet med klimaskeptikerne utgjør bioenergiskeptikerne en liten minoritet når dette skal sammenfattes – enten det er i faglige, politiske eller andre miljøer.  Takk og lov – for vi har ingen tid å miste!

 

Ønsker du å lære mer om Bio- og solenergi i landbruket? NB! Ny oppmeldingsfrist!

Høsten 2017 får du muligheten til dette ved NTNU Gjøvik og Energigården!

Hvilke ulike løsninger finnes det for biovarme fra skog- og jordbruk, og hvilke muligheter har vi for bruk av solenergi i landbruket? Hvordan beregne energikostnader og velge de riktige tekniske løsningene? Hva er viktige klima- og miljøtiltak i   landbruket, og hvilke biomasseressurser kan vi få fra jord- og skogarealer.

Dette er et etter-/videreutdanningskurs som passer for deg som næringsutøver innen landbruk og relaterte tilleggsnæringer, skog- og jordbruker, brukere eller leverandør av bioenergi – eller kanskje du jobber i landbruksforvaltningen eller bare er generelt interessert?

Kurset som tilsvarer 5 studiepoeng tilbys som nettbasert undervisning + ca. 3 samlinger á 2 dager i perioden september til desember 2017, og er et samarbeid mellom NTNU Gjøvik og Energigården – Senter for bioenergi AS.

Kurset koster 8000kr per deltaker + semesteravgift ved NTNU, og godkjent studiebevis ved bestått eksamen blir utdelt av NTNU.

NB! Utsatt frist for oppmelding: 15. august 2017

Les mer om emnet på NTNU sine nettsider her;
https://www.ntnu.no/videre/bio-og-solenergi-i-landbruket

Ta også gjerne kontakt med Energigården for spørsmål;
Epost: post@energigarden.no // Telefon: 61336090

Studiet er støttet med oppstartsmidler fra Matmerk – Kunnskapsformidling i Landbruket.

 

NTNU logo      energigarden_small

Verden når 400 ppm.

Verden når 400 ppm.

Verden har nådd konstante nivåer av 400 ppm CO2 i atmosfæren nå målt jevnt i september 2016. I tillegg er september en måned hvor nivået av atmosfærisk karbon pleier å være lavere enn ellers i året. Dette er en symbolsk milepæl som viser hvor langt klimagassutslippene har kommet.

Til sammenligning var det atmosfæriske CO2-innholdet på 280 ppm i førindustriell tid. Ralph Keeling, lederen av keelingkurve-målingene*  hos «Scripps Institution of Oceanography» skriver i sin blogg at innholdet av CO2 i atmosfæren har steget med ca. 2.2 ppm per år de siste årene. Tiden hvor vi får målt CO2 i 300-tallet mener han nå er over. Selv om vi stoppet alle utslipp i dag ville det ta flere tiår før vi så noen reduksjoner av CO2 og målet om å stoppe den globale oppvarmingen på 1,5 grader virker å være langt borte i horisonten.

Parisavtalen gir håp

Parisavtalen gir likevel håp om at verden skal klare seg gjennom klimakrisen. Avtalen som setter seg et mål om 1.5 grader og et maksimum på 2 grader oppvarming gjelder nå alle land- ikke bare de rikeste. Avtalen ble inngåttt i desember 2015, av 174 nasjoner, og er i dag signert av 191 land. 61 land av disse har til nå ratifisert avtalen, inkludert Norge. De nasjonene som allerede har ratifisert avtalen står for 47,79 % av verdens klimagassutslippp ifølge FN.

3 september kunne også The Guardian fortelle at verdens to største utslippsland, USA og Kina har blitt enige om å ratifisere Parisavtalen. Sammen står disse to landene for 38 % av verdens samlede klimagassutslipp. Parisavtalen trår først i kraft når minst 55 nasjoner eller når nasjoner med til sammen anslåtte utslipp på over 55 % har ratifisert avtalen. Dette målet er nå nådd med USA og Kina sin ratifisering.

Oversikt over verdens klimagassutslipp i %:

55-grense

 

*Keeling kurven er en kurve som viser de målte mengdene CO2 i atmosfæren på observatoriet

Mauna Loa på Hawaii.

 

1 2 3 5