English

Category: Nyheter

Rapport fra klimautvalg overlevert oppdragsgiveren statsråd Jon Georg Dale

I Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret for 2014 ble det besluttet at “landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene” skulle utredes. Landbruks- og matdepartementet oppnevnte i mars 2015 en arbeidsgruppe ledet av Erik Eid Hohle. Om lag 50 forskere innen landbruk og klima har bidratt i arbeidet. Mer om arbeidsgruppens sammensetning og mandat her.

Klimautredningen ble overrakt og presentert landbruksminister Jon Georg Dale den 19. februar.  Rapporten kan lastes ned her: Landbruk og klimaendringer – rapport fra arbeidsgruppe.

Klimaendringene stiller landbruket overfor to hovedutfordringer:

  • Hvordan motvirke klimaendringene gjennom utslippsreduksjon og karbonopptak
  • Hvordan mestre produksjon under endret klima ved tilpasning til klimaendringer
Rapport-landbruk-og-klimaendriger-190216

«Landbruket kan redusere egne utslipp og øke karbonopptaket i sine økosystemer – og samtidig opprettholde en høy og økt  produksjon av mat, materialer og energi. Samlet sett vil landbrukets bidrag til en fossilfri verdiskaping og bioøkonomi  kunne bli betydelig i årene som kommer» sier utvalgets leder, Erik Eid Hohle.

Jord- og skogbruket er basert på biologiske, kretsløpsbaserte prosesser hvor karbonet gjenbrukes i ny produksjon. Dette gjør at næringen samlet sett har lave netto utslipp av CO2 som bidrar til temperaturendringer; det meste er «biogent CO2. Likevel er ikke næringen klimanøytral da jordbruk og spesielt husdyrproduksjon bidrar med utslipp av drivhusgassene metan (CH4) og lystgass (N2O). Til tross for at mange av disse utslippene også er en del av et biologisk kretsløp er tiden det tar før de er over i en klimanøytral form så lang at «biogent metan» per i dag defineres som en klimagass som bidrar til global temperaturøkning

Landbrukets samlete utslipp av klimagasser representerer omkring  9% av Norges totale. Til sammenligning står fossil energiproduksjon og-bruk for ca 70 %. Landbrukets egne klimautslipp er således lave sammenlignet med de fossile.

«Vi må innse at matproduksjon medfører utslipp, og at de store utslippskuttene må skje gjennom utfasing av fossil energi. Samtidig må alle sektorer bidra, og rapporten gir et godt faktagrunnlag for utvikling av et norsk landbruk som både minimerer egne utslipp og leverer fornybar energi til andre sektorer», sier Marius Holm daglig leder i Zero og en av de oppnevnte i arbeidsgruppen.

Jordbrukets utslipp av klimagasser er redusert med 13% siden 1990, men næringen har et betydelig potensiale for ytterligere kutt.   Rapporten viser at det er mulig å redusere utslippene med nye 20% innen 2030.  Dette krever at næringen selv tar grep og prioriteter klimavennlige produksjonsmetoder og produkter, men den vil ikke mestre oppgaven uten at markedet og forbrukeren samt politikken legger et grunnlag for dette. I den bioøkonomiske omstillingen, herunder utformingen av grønne skatter og avgifter, vil dette bli sentrale utfordringer.

Klimavennlig omstilling vil også kreve at kunnskapsformidling, forskning og utvikling gis høy prioritet.

Samlet sett vil landbrukets bidrag til en fossilfri verdiskaping kunne bli betydelig i årene som kommer. IPPC legger i sin 5.hovedrapport også betydelig vekt på utfordringen og mulighetene som ligger i å redusere temperaturøkningen gjennom mer effektiv og økt bruk av biogent karbon i matproduksjon, materialer og energi.

Men klimaendringene vil også gi det globale landbruket betydelig utfordringer, med redusert matproduksjon og svekkete økosystemer som resultat hvis ikke temperaturøkningene begrenses. Rapporten trekker fram at norsk landbruk på en rekke områder er bedre rustet til å møte disse enn mange andre land og verdensdeler, men med temperaturøkninger over 2 grader er risikoen for redusert bioproduktivitet også betydelig her hjemme.

Virkemidlene i landbrukssektoren må videre ta utgangspunkt i at en betydelig del av våre jordbr0uksarealer kun egner seg for grovfôrproduksjon. Landets kapasitet til å produsere mat vil være avhengig av at dette hensynstas. Hvis klimaendringene fører til redusert global matvareproduksjon vil dette forholdet måtte få ytterligere fokus.

«Med et bredt sammensatt utvalg hvor landbruksnæringens utfordringer og muligheter skulle kombineres med myndighetenes krav til en bærekraftig produksjon og forsvarlig ressurs- og naturforvaltning, var det i utgangspunktet ingen selvfølge at gruppa kunne stå samlet bak konklusjonene og anbefalingene.  Når dette likevel ble resultatet, må dette tilskrives den felles forståelsen utvalget kom fram til når det gjelder de utfordringene og mulighetene jord- og skogbruket har i en krevende tid – hvor oppgavene klimatilpasning, utslippsreduksjoner og fossil substitusjon må forenes» sier Erik Eid Hohle til slutt.

Last ned rapporten:  Landbruk og klimaendringer – rapport fra arbeidsgruppe

Les mer på LMD’s hjemmeside

Les mer på Bondelagets hjemmeside

Les mer på hjemmesiden til Norsk Institutt for bioøkonomi

Les mer på hjemmesiden til Norges Skogeierforbund

 

Kurs på Energigården høsten 2016

Energigården holder regelmessig kurs relatert til bruk av fornybar energi, energiomlegging og energisparing.  Høsten 2016 blir det arrangert en rekke kurs og et av aktuelle kurs er, Energi i hytter – uten fossil energi eller 220 V strøm, planlagt den 24. november.

Energi i hytter – uten fossil energi eller 220 V strøm.

Tid: Torsdag 24. november 2016 kl 10-16.

Målgruppe: Hytteeiere, utbyggere og off. forvaltning med interesse for miljøvennlige løsninger.

Innledere: Prof. Petter Jenssen, NMBU, Erik Eid Hohle, Energigården, m.fl.

Arrangør: Energigården, med økonomisk støtte fra Oppland Fylkeskommune

 

Vi ønsker å bidra til flere energieffektive og elnett-uavhengige energiløsninger i hytter og hyttefelt i Oppland.

Filosof Arne Næss sa om sin kjente og kjære hytte Tvergastein: «Idealet er minimum brenselforbruk, maksimum utsikt, minimum trivialitet, maksimum egenverdi, minimum snikksnakk, maksimum dybdeboring».

 

Programmet er under utarbeiding, aktuelle temaer er:

  • Valg av materialer og arkitektoniske løsninger.
  • Vann og avløp
  • Oppvarming og 12 V elektrisitet
  • Presentere de mest aktuelle løsningene med vekt på bio- og sol. Få demonstrert bruk av løsningene, der det er mulig.
  • Samarbeidsløsninger mellom hytteeiere i et hyttefelt, og mellom leverandør og kjøper av energi.

Detaljert program alle våre arrangementer og kurs legges på Energigårdens hjemmeside.

Energigården – Senter for bioenergi

Røykenviklinna 617, 2760  BRANDBU

Telefon 61 33 60 90   E: post@energigarden.no,

Påmelding til kurs: pamelding@energigarden.no.

For mer informasjon Energigårdens hjemmeside

Besøk på Energigården

 Lærevillige gjester er stadig innom Energigården.

I juli kom 25 deltagere fra kurset «Energy, Environment and Sustainable Development» ved Sommerskolen til Universtitet i Oslo til Energigården. Det var høyt kvalifiserte deltagere fra alle verdens hjørner med tverrfaglig bakgrunn som fikk et innblikk i bioenergi og Energigårdens aktiviteter.

Første års studentene fra Miljøfysikk linja ved NMBU kom til Energigården en hel dag i august og fikk i tillegg til omvisning og informasjon om Energigården, forelesning om bioenergi i en miljømessig, teknologisk og markedsmessig sammenheng. Det ble også tid til befaringer ved tre ulike bioenergianlegg i Hadelandsregionen for de 50 studentene.

Noragric også fra NMBU kom til Energigården en ettermiddag i august med 20 studenter (bildet). De fikk en innføring i bioenergi og hvorfor og hvordan den nyttes, samt informasjon om Energigården, arbeidet her og en om visning.

Oppland Fylkeskommune kom med 29 deltagere til Energigården som første stopp på deres Fagenhetstur i september. Tema for turen var Bærekraft og Reiseliv på Hadeland. På Energigården fikk de omvisning og innblikk i vårt arbeid.

 

 

Hjelper andre med bioenergibruk

– Energigården på Hadeland er et kunnskaps- og informasjonssenter for bioenergi og solenergi. De hjelper aktører både nasjonalt og internasjonalt med å utnytte fornybar energi optimalt.

Energigården omtalt på fremtidensenergi.no og innstikk i Aftenposten

Les mer her

hovedbilde_bioenergi_pa_garden_940br

Bruk av bioenergi øker i raskt tempo på verdensbasis

PRESSEMELDING fra World Bioenergy Association

30. juni 2015. Stockholm

World Bioenergy Association (WBA) har nå lansert den andre versjonen av Global Bioenergy Statistics rapporten. Høydepunkter fra rapporten:

  • Biomasse har vokst sterkest blant de fornybare energikildene

Fra 2010 – 2012 har biomasse forsyningen økt med 2 320 PJ. Solar PV og vind økte med 234 PJ og 645 PJ. Men den største økningen i etterspørsel av total energi (20 100 PJ) er innen fossilt brensel.

  • Land som leder innen bruk av fornybar energi er også ledende innen bruk av bioenergi

To fremragende eksempler på dette er Brasil og Sverige med en fornybar energiandel på 43% og 52%. Bidrag fra bioenergi i Brasil er mer enn 25%, mens i Sverige er det 34%. Bioenergi er avgjørende for utviklingen av fornybar energi.

  • Det er enormt potensial i bruken av avfallsprodukter fra landbruket for energiproduksjon

For første gang for denne WBA statistikken ble det globale og kontinentale potensialet som ligger i avfallsprodukter fra landbruket anslått. Potensialet fra avfallsprodukter til energiformål varierer fra et lavt nivå på 13,1 EJ til en topp på 122 EJ.

  • Avlinger fra landbruket holder nøkkelkortet for å produsere mer mat og bioenergi – 134 millioner hektar land av produktivitetsgevinster

Globale avlinger av hvete, ris og mais har økt siden 2000. Hvis den samme produksjonen av landbruksvekster ble krevd i 2013 med vekster og metoder brukt fra år 2000, ville 134 millioner hektar tilleggsjord vært nødvendig. Produktivitetsgevinster i landbruket basert på bedre varianter, jordbearbeiding, ugrasbekjempelse, bedre opplæring av bønder osv hadde samme effekt som 134 millioner hektar (pluss 23%) tilleggsjord. Modeller som ignorerer denne innovasjonen i landbruket kommer opp med misvisende resultater. Arealbruk for biodrivstoffproduksjon var mindre enn 30 millioner hektar.

  • Trekullindustrien er en svært undervurdert sektor

Globalt så brukes mer energi fra kull enn fra flytende biodrivstoff. Ineffektiv produksjon av trekull gir økt press på skogsektoren. Nye teknologier bør fokusere på å forbedre produksjonseffektivitet av kull og erstatte kull med andre fornybare energikilder som biogass, pellets og / eller elektrisitet.

  • Pelletsbransjen er i rask vekst

27 millioner tonn pellets ble produsert i 2014 i forhold til 19,5 millioner tonn i 2012. På to år har pelletsproduksjonen økt med 7,5 millioner tonn (38%).

  • Mange land mangler fortsatt pålitelig bioenergistatistikk

Det er en alvorlig mangel på nøyaktig og pålitelige data om biomasse statistikken i mange land – Kenya bruker mer kull enn anslått og Sudan produserer mer korn enn rapportert.

 

Hele rapporten kan lastes ned fra WBA hjemmeside. Tallene, tabellene og datasettet vil bli lastet opp til nettstedet snart.

For mer informasjon besøk hjemmesiden til WBA

Last ned pressemeldingen fra WBA her (på engelsk)

Bondelaget trapper opp klimaarbeidet

Landbruket skal være en del av klimaløsningen, bestemte årsmøtet i Bondelaget 11.06.15.

Klimaendringene er så alvorlige, dramatiske og altomfattende at alle må bidra skal vi greie å løse problemet. Og klimaendringene har allerede kommet så langt at vi er nødt til å ta i bruk alle metoder vi vet om, i alle deler av samfunnet, sa leder Lars Petter Bartnes.

– Det er på tide å finne ut hva politikken på klima i praksis skal bety på jordet og i fjøset. Det kan vi være med å definere. Det er vår framtid det handler om, og vi kan ikke sitte stille og vente på at noen skal bestemme for oss, sa Bartnes.

Les mer her

Lafta hus er bra for miljøet

En ny undersøkelse viser at lafta hus kan være like miljøvennlige som passivhus.

Direktoratet for byggkvalitet arbeider med en revisjon av energidelen i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven som skal tre i kraft i 2017. Dette er den såkalte TEK 17.

Riksantikvaren er blant de mange som har levert høringsinnspill til forslaget. I forbindelse med høringsinnspillet, har de bestilt en undersøkelse fra firmaet Civitas. Civitas har utarbeidet et klimagassregnskap som ser på utslippene fra et lafta bolighus i Lom oppført i 2006 og sammenliknet dette med et standard passivhus, slik det er lagt inn i Statsbyggs klimagassdatabase.

Civitas konkluderer i rapporten med at: «Selv om beregningene er gjort kun for ett utvalgt bygg, illustrerer de at mengden klimagassutslipp ikke bør være et argument for å ikke oppføre bolighus i laft.»

Les mer på sidene til Riksantikvaren og NRK

Nysgjerrige elever opplever Energigården

Agronomi-elever fra Tomb vgs fikk en praktisk fagdag på Energigården – Senter for bioenergi

Klimasmart landbrukprosjektet til Klima Østfold inviterte med seg 20 elever og 2 lærere fra Tomb til omvisning på Energigården.

IMG_3295%20(2)

Studentene viste stort engasjement og stilte gode og relevante spørsmål. Vi viste fram bioenergi og annen fornybar energi i teori og praksis og elevene fikk se produksjon, høsting, tørking og bruk av biodrivstoff. I gårdens energilåve fikk vi se hvordan de ulike energikildene brukes. I det lune fyrrommet opplevde elevene hvordan solvarme og flisfyring sammen varmer gårdens bygninger og siloer. Energigården er 85-90 % selvforsynt med direkte energi i form av biovarme, solvarme og biodrivstoff.  Denne energien konkurrerer prismessig med olje og elkraft. Biovarmen er med dagens priser en svært lønnsom varmekilde for virksomhet. Med et prisregime for energi hvor miljøkostnader er inkludert fullt ut (“forurenser-betaler-prinsippet”) – vil imidlertid bio- og solenergien ha enda bedre lønnsomhet sammenlignet med fossil energi.

Se bilder og les mer her.

Støtte til solvarme- og bioenergisystemer

Det er ikke bare rene bioenergiløsninger som støttes gjennom Innovasjon Norges Bioenergiprogram, men også kombinasjonsløsninger basert på både bioenergi og solvarme.

 

Solvarmeanlegg kan støttes når:

  • Solvarme  er koblet sammen med et biobrenselanlegg for varmesalg eller gårdsvarmeanlegg
  • Søkeren er bønder og/eller skogeiere eller små selskaper der disse er eiere
  • Solvarmeanlegget kan vise tilfredsstillende lønnsomhet
  • En kan enten søke om støtte til bioenergianlegg og solvarmeanlegg samtidig, eller kun til solvameanlegget – dersom det allerede eksisterer et bioenergibasert anlegg.

 

Støttesatsene i Bioenergiprogrammet er

  • Anlegg for varmesalg
    • Inntil 40 % tilskudd
    • Maks. 6 mill kr og 2 MW effekt
  • Gårdsvarmeanlegg
    • Inntil 33 % tilskudd
    • Til Næringsformål: Maks. kr 400 000
    • Til bolig: Maks. kr 30.000 (ved) /kr 40.000 (flis)

Les om Bioenergiprogrammet og se retningslinjene til programmet for mer informasjon.

#Drømmeløftet – tema bioenergi

Drømmeløft for et bærekraftig Norge.

Innovasjon Norge har nå mobilisert næringslivet og andre aktører i alle regioner og næringer til å diskutere innovasjon og omstilling, en satsing der skaperkraften i norsk næringsliv mobiliseres i møtet med de store utfordringene forbundet med blant annet klimaendringene. Dette kalles #Drømmeløftet.

Onsdag 29. april inviterte Innovasjon Norge og Energigården til samlingen #Drømmeløftet med tema bioenergi, på Gjøvik Varmesentral.

Samlingen adresserte energi fra biomasse som grunnlag for fremtidig næring i innlandet og nasjonalt og samlingen ble fylt av gode innspill og nyttige diskusjoner. På basis av diskusjonen vil Innovasjon Norge komme med forslag til hvilke muligheter som finnes i innlandet og hva som må til for realisering av disse.  Oppsummeringen blir publisert her på hjemmesiden så fort den er klar.  Følg med!