English

Category: Nyheter

TERIs fotobok 2014

TERI som sammen med Energigården etablerte The Energy Farm International Foundation i fjor har nå lansert sin digitale fotobok for 2014. Boka går igjennom året som har vært og TERIs aktiviteter og prosjekter. Energigården er beæret av å være nevnt som samarbeidspartner og vi gleder oss stort til å fortsette arbeidet med å kunne tilby teknologisk avanserte og desentraliserte fornybare energiløsninger i rurale strøk globalt.

Neste skritt på veien er tur til Delhi fra 5. til 11. februar. Der skal vi delta på TERIs konferanse «Delhi Sustainable Development Summit» og gjennomføre flere workshops og ekskursjoner i forbindelse med vårt internasjonale arbeid.

Sjekk ut fotoboka her.

Fallet i oljeprisen kan brukes som et verktøy mot fossile karbonutslipp

Verdenssamfunnets muligheter til å bekjempe fossile utslipp og redusere den globale oppvarmingen har sjelden vært så store som nå i begynnelsen av 2015. Fallet i oljeprisen vi har sett siden i fjor sommer legger til rette for handling og World Bioenergy Association og European Biomass Association har nå gått sammen og sendt ut et opprop der myndigheter over hele verden oppfordres til å redusere subsidier og øke avgifter på fossile utslipp. Vi trenger handling nå og kan ikke vente på fremtidens klimaavtaler og teknologier.
Alle myndigheter bør se på mulighetene for å:

  1. Øke karbonavgiftene. Lave oljepriser gjør at dette kan gjøres uten at forbrukerne reduserer forbruket vesentlig.
  2. Land uten karbonavgifter bør introdusere dette nå før oljeprisen stiger igjen. Både på fossile drivstoff i transportsektoren og fossilt brensel til oppvarming.
  3. Land med faste og statsgaranterte priser for fossile brensler og drivstoff bør fjerne disse garantiene og kanskje også innføre karbonavgift isteden.

Å beskatte utslipp av fossilt karbon er en effektiv løsning for å bekjempe de globale klimautfordringene. Økte kostnader på fossile utslipp legger til rette for bedre og mer klimavennlige avgjørelser både i næringslivet og blant private. Nye og innovative løsninger vil komme på markedet og den økonomiske veksten vil ikke stoppe, men heller skape muligheter for investeringer og vekst i energieffektivisering og fornybar energi istedenfor fossilt. Økte inntekter kan brukes til andre formål, f.eks. infrastruktur eller reduserte skatter for økt tilrettelegging for nye jobber og vekst i bærekraftige næringer. Beskatning på fossilt ses også på som en rettferdig skatt som rammer de med høyest forbruk og ofte også høyest inntekt hardest.

Les hele oppropet her.

Ny støtteordning for energitiltak i boliger

Enovatilskuddet er Enovas nye ENØK-tilbud til boligeiere, nylig lansert av statsminister Erna Solberg og Nils Kristian Nakstad, direktør i Enova. Nytt med denne ordningen er at det i motsetning til tidligere ikke lenger er behov for å søke på forhånd. Det eneste som må gjøres er å gjennomføre tiltaket og dokumentere utgiftene i den nye boligportalen på www.enova.no.

Totalt blir det fra januar, 12 ENØK-tiltak som inngår i Enovas nye støtteprogram. For første gang kan det søkes om støtte til avtrekkspumper og installasjon av varmegjenvinner for å utnytte varmen fra avløpsvann (gråvann). Det vil gis tilskudd til å fase ut olje- eller parafinkaminer og ikke lenger bare oljefyr. Videre beholdes støtten til varmestyringssystemer, solfangere, varmepumper, (luft-vann og væske-vann), biokjeler, bioovner og energirådgivning. Det gis også støtte til elektrisitetsproduksjon forutsatt at man har en plusskundeavtale med nettleverandøren. Denne støtten er teknologinøytral og det ventes at denne spesielt vil være attraktiv for installasjon av solceller (PV). Støttebeløpet er 10 000 kr i grunnstøtte + 1250 kroner per installert kW effekt. Det er satt en maksgrense på 15 kW. Energigården mener dette er et skritt i riktig retning og håper at mindre krav til papirarbeid og søknader kan være utløsende for flere fornybare ENØK- og energitiltak i private boliger.

Se her for mer informasjon fra Enova.

The Energy Farm International Foundation i Ukraina og Myanmar

Den siste tiden har det vært stor aktivitet i stiftelsen, og i løpet av de siste ukene har vi deltatt som en del av delegasjoner i både Ukraina og Myanmar.

Ukraina har et stort potensial for fornybar energi, men har hittil støttet seg tungt på import. Inntil nå har landet knapt brukt sine fornybare ressurser og behovet for kunnskapsoverføring er stort.  Energigården leverte i oktober en forstudie til UD om mulighetene for etablering av et kunnskaps- og demonstrasjonssenter for fornybar energi vest i landet.  Som følge av denne rapporten ble Energigården invitert som en del av næringslivsdelegasjonen som reiste til Kiev i forbindelse med Statsministerbesøket den 17.-19. november.  Det Norsk-Ukrainske Handelskammeret arrangerte et businessforum den 18. november der Erik Eid Hohle presenterte «Bioenergy in Ukraine: The need for knowledge, training and capacity building».

The Energy Farm International Foundation hadde også et møte med The State Agency for Energy Efficiency and Energy Saving og knyttet kontakt med the Bioenergy Association of Ukraine.  Disse møtene i Kiev samt en mulig etablering av en ukrainsk Energigård blir fulgt opp i ukene fremover.

Myanmar

Erik Eid Hohle representerte The Energy Farm International Foundation (EFIF) i Innovasjon Norges næringslivsdelegasjon i forbindelse med DD. MM. Kong Harald og Dronning Sonjas statsbesøk i Myanmar. Et av hovedelementene i programmet var fornybar energi og Erik presenterte foredraget «Bioenergy in Myanmar – from traditional to modern, energy efficient use for heat, power and transport». Bioenergi er den desidert største energikilden i Myanmar og står for over 70 % av den primære energibruken i landet. Til sammenligning utgjør fossil energibruk under 20 %.

I tillegg til foredraget ble det også arrangert et møte med The Ministry of Environmental Conservation and Forestry, der Torunn Aass Taralrud, regionleder for Innovasjon Norge i Sør- og Sørøst-Asia deltok sammen med Erik Eid Hohle. Under dette møtet ble muligheter for å etablere Energigårder i Myanmar diskutert, og partene ble enige om å jobbe videre for i nær framtid å skrive under en intensjonsavtale.

Energigården var også blant selskapene som fikk presentere sin virksomhet i et møte med DD. MM. Kong Harald og Dronning Sonja. Det var en ære å få presentere Energigården i Norge, våre planer om et internasjonalt nettverk av sentere for bio- og solenergi herunder Energigården i Myanmar  for de kongelige.

Se Innovasjon Norges nyhetssak fra besøket her.

Det er spennende å delta som en del av norsk næringsliv med et stort ønske om å utvikle seg internasjonalt. The Energy Farm International Foundation ser stadig at teknologiske løsninger finnes, men at det er kunnskap og kompetanse som mangler. Det hjelper ikke med store ressurser dersom de ikke blir utnyttet på en bærekraftig måte, riktige anlegg velges og disse bygges og driftes som tiltenkt. Ukraina har Europas største biomasseressurser og i Myanmar er det bare 5 % av landsbyene som er tilknyttet elektrisitetsnettet, noe som fører til at 95 % av befolkningen er avhengig av tradisjonell og ineffektiv forbrenning av faste brensel for matlaging og oppvarming. Her er det åpenbart et behov for småskala løsninger for en bærekraftig og effektiv utnyttelse av biomasse og annen fornybar energi.

 

Budsjettforliket legger til rette for økt satsing på biodrivstoff

Regjeringspartiene har nå blitt enige om en rekke tiltak som vil bidra til å legge forholdene til rette for økt produksjon og bruk av biodrivstoff i Norge.

Følgene punkter bygger opp under dette:

  • Økning i omsetningspåbudet for biodrivstoff i vegtrafikken fra 3,5 % til 5,5 %.
  • Bioetanol som i dag har full vegbruksavgift får halv avgift.
  • Biodiesel som i dag har halv vegbruksavift får ingen avgift.
  • Vegbruksavgiften utvides så den også omfatter naturgass og LPG.
  • Økt CO2-avgift på 0,48 kroner per liter for innenriks kvotepliktig luftfart og 0,19 kroner for annen innenriks luftfart.
  • Stortinget ber regjeringen vurdere en modell for avgiftsendringer eller incentivordninger som vil bidra til økt lønnsomhet for fly som går på biodrivstoff.
  • Venstre og KrF skal inngå i en arbeidsgruppe som skal gjennomgå bil- og drivstoffavgiftene frem mot revidert nasjonalbudsjett i mai. De fire partiene vil legge frem en omforent avtale om framtidens bil- og drivstoffavgifter.

Avgiftsendringene og endringene i omsetningspåbudet gjelder fra 1. juli 2015. Unntaket er CO2-avgiftene for luftfarten som justeres fra 1. januar 2015.

I tillegg til overnevnte punkter, styrkes miljøteknologiordningen med 100 millioner, noe som gir økt rom for å medfinansiere pilotprosjekter og ny miljøindustri.

Bevilgningene til skogplanting som klimatiltak øker også fra 3 millioner i forslaget til statsbudsjett til 15 millioner kroner.

Energigårdens kommentar:

Energigården synes det er gledelig at biodrivstoff igjen får bedret konkurransekraft og at fornuften har seiret. Biodieselavgiften fra 2010 var basert på slett politisk håndverk og har i ettertid vært et bevis på hvor skadelig uforutsigbare rammebetingelser kan være. Avgiften skremte grønne investorer ut av landet og det vil ta tid å bygge opp igjen den tapte tillitten, men vi håper at dette kan være et skritt i riktig retning.

Spesielt flytrafikk og tungtransport er avhengig av biodrivstoff som et fornybart alternativ ettersom elektrifisering ikke er mulig med dagens teknologier.  Budsjettet har ellers innført en økning el i El-avgiften med 1 øre/kWh – fortsatt vesentlig lavere enn våre naboland. Vi mener dette ikke er nok til å ha noen effekt på forbruket av elektrisitet, konkurransedyktigheten til andre teknologier eller fungere som et incentiv for energieffektivisering- og økonomisering

Les en mer utfyllende artikkel hos Norsk Skogbruk her. 

Les selve avtalen «Enighet om Statsbudsjett 2015» her. 

The Energy Farm International Foundation har hatt sitt første styremøte.

Møtet ble ledet av stiftelsens styreformann Rajendra K. Pachauri, som er generaldirektør i TERI, The Energy and Resources Institute i India. Styret består for øvrig av Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO – Senter for Klimaforskning og Svein Tveitdal, leder av Klima 2020 og også Energigården AS styreleder.

Stiftelsen jobber nå med å utvikle en verdensomspennende kjede av Energigårder som kompetanse- og opplæringssentre for småskala fornybar energi, lokal energiproduksjon og energieffektivisering. Gjennom kjeden skal stiftelsen følge opp sin visjon om å bidra til å forsyne ren energi til de 3 milliarder mennesker som er avhengige av ineffektiv bruk av fastbrensel for oppvarming og matlaging samt de 1.2 milliarder mennesker i rurale strøk som fortsatt mangler tilgang på elektrisitet. Senterne skal produsere og bruke fornybar energi med hovedvekt på moderne utnyttelse av bio- og solenergi samt sørge for at kunnskap rundt og løsninger for små- og mellomskala fornybar energi gjøres tilgjengelige i rurale strøk.  Det er utarbeidet forprosjekter for sentere i Kenya og Ukraina, og Myanmar står nå for tur.

Stiftelsens første styremøte er en viktig milepæl på veien til etablering av de første Energigårdssenterne i disse landene.

Stiftelsen skal delta under det norske statsbesøket til Ukraina den 18. november, og også under et statsbesøk til Myanmar i begynnelsen av desember, hvor ett av de sentrale temaene vil være energisamarbeid. Stiftelsens planer for energisentre i disse landene vil bli her bli presentert.

Dr. Pachauris møter i Oslo ble avsluttet med et besøk ved Hafslund Varmes skogflisbaserte energisentral som forsyner Gardermoen og OSL med varme. Se NRKs intervju derfra med Pachauri om The Energy Farm International Foundation: http://www.nrk.no/ho/1.12042878

Økt bruk av bioenergi og skogplanting er nødvendig for å nå togradersmålet

Den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede økt med 0,85 grader celsius siden førindustriell tid og det er i følge IPCC ekstremt sannsynlig at menneskenes utslipp er den dominerende årsaken til oppvarmingen som har skjedd siden midten av forrige århundre.

FNs klimapanel (IPCC) lanserte søndag den 2. november sin nye synteserapport som sammenfatter de viktigste funnene fra panelets tre delrapporter publisert i løpet av det siste drøye året. Det skisseres at prisen for å nå togradersmålet er temmelig beskjeden om verden reagerer kjapt, og det er større fokus på nødvendigheten av bioenergi med karbon-fangst og lagring samt skogplanting som klimatiltak enn noen gang tidligere.

«De mest kostnadseffektive måtene vi i dag vet om å fjerne CO2 fra atmosfæren, er å produsere energi fra biomasse med karbonfangst- og lagring (bio-CCS), samt planting av ny skog i stor skala.»

Utslippene fra verdens energiforsyning må typisk reduseres med 90 prosent i forhold til 2010-nivå i løpet av perioden 2040-2070 og andel energikilder med lave eller null klimagassutslipp må økes fra 30 prosent til 80 prosent innen 2050. Jo mindre vi klarer å kutte før 2050, desto mer må vi kompensere med negative utslipp fram mot 2100.  Bioenergi kan øke til 20 % og videre ved innføring av nye teknologier og bio-CCS forventes det at bioenergi vil dekke 40-60 % av verdens energibehov i 2050 ut i fra et ressurs- og teknologiperspektiv.

Se Miljødirektoratets sider for film, faktaark og link til selve rapporten her.

Få full oversikt på IPCCs egne sider her.

Energigårdens kommentar

Vi ser med stor tilfredshet på at moderne bruk av bioenergi vurderes som helt sentrale elementer i IPCCs synteserapport. Muligheten for betydelig økt bruk der skogplanting kombinert med energieffektive omformingsmetoder fra biomasse til kraft, varme og drivstoff introduseres er betydelige i både utviklingsland så vel som i industrialiserte deler av verden.

Skog

Anlegg

 

 

 

 

 

 

 

Stor reportasje i Aftenposten om Energigården og vår internasjonale satsing

Energigården er glad for at bioenergi får sin fortjente plass i media. På verdensbasis er bioenergi størst av de fornybare energikildene og for at vi skal kunne nå det uttalte togradersmålet er det nødvendig med videre vekst.

– I noen land har det vært jobbet mye med storskala bioenergi, i store kraftverk. Men å øke effektiviteten i småskala bruk har få vært opptatt av. Hele tre milliarder mennesker er avhengig av å brenne ved, flis og møkk for å varme mat. Muligheten for å redusere avskoging, bedre folks helse og kutte og unngå CO2-utslipp er enormt (Erik Eid Hohle, Aftenposten).

Hele omtalen i Aftenposten kan leses her.

Vi anbefaler å ta en titt på hele artikkelserien som gir en kjapp innføring i hva som skjer med klimaet, politikk og løsninger.

The Energy Farm International Foundation

The Energy Farm International Foundation ble etablert mandag 11.august 2014 med TERI-direktør R K Pachauri som styreleder.

Dr. Pachauri og Erik Eid Hohle undertegner stiftelsesdokumentet på kontoret til Stortingspresident Olemic Thommessen.
Energigården og The Energy and Resources Institute (TERI) i India har opprettet The Energy Farm International Foundation (EFIF) den 11. August 2014. Stiftelsesdokumentet ble signert av Dr. R K Pachauri og Erik Eid Hohle på kontoret til Stortingspresident Olemic Thommessen, i etterkant av et møte i Utenriksdepartementet.

«Det er en stor ære for Energigården å samarbeide med TERI, som er en av verdens ledende aktører innen forskning og utvikling av fornybar energi, ressursforvaltning, klima og forurensning», sier Erik Eid Hohle, daglig leder ved Energigården. Stiftelsen er et resultat av en samarbeidsavtale mellom TERI og Energigården AS fra august 2013 og en «vision statement for energy farms» utformet og presentert av Dr. Pachauri under Delhi Sustainable Development Summit i februar 2014. TERIs leder R K Pachauri ser fram til samarbeidet og har tidligere kalt Energigården «a brilliant concept».

Stiftelsen EFIF vil etablere en internasjonal organisasjon som har som mål å utvikle og starte et globalt nettverk av kompetanse- og opplæringssentre for fornybar energi, lokal energiproduksjon og energieffektivisering. Det første energisenteret etter den norske modellen blir bygget opp på en etablert gård i Kenya. I Ukraina vil senteret bli lagt til en by i sørvest i samarbeid med lokale aktører og arbeidet med å finne et sted i Myanmar er i gang.
Kjeden av disse energigårdene skal produsere og bruke fornybar energi med vekt på moderne sol- og bioenergi samt gjøre kunnskap og løsninger innen små- og mellomskala fornybar energi tilgjengelig, og bidra til å redusere behovet for fossilt brensel. Slik ønsker stiftelsen å bidra til ren energi til de 3 milliarder mennesker som fortsatt er direkte avhengige av ineffektiv bruk av fast brensel til oppvarming og matlaging, og 1,2 milliarder mennesker som fortsatt ikke har tilgang til elektrisitet. Tilgang til ren energi er en forutsetning for bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon, som begge er viktige virkemidler mot klimagassutslipp.

EFIF skal samarbeide med anerkjente kunnskapsmiljøer over hele verden for å øke verdiskapingen og næringsutviklingen i lokalsamfunn, og fremme holdningsskapende arbeid for et bedre klima og miljø.

Hjemsted og styrets sete skal være Eidsalm gård i Brandbu og styreleder blir R K Pachauri. Nestleder i styret blir tidligere FN-direktør Svein Tveitdal. Kristin Halvorsen, direktøren ved Cicero – Senter for klimaforskning går også inn som styremedlem.

Styreleder for Stiftelsen- Dr. R K Pachauri, generaldirektør, TERI India
Viseformann – Svein Tveitdal, tidligere divisisjonsdirektør UNEP, styreleder i Energigården
Styremedlem – Kristin Halvorsen, Direktør, Cicero – Senter for klimaforskning

Mer informasjon kan sendes på forespørsel.

Kontaktpersoner:

Daglig leder Erik Eid Hohle
Tlf: 90 50 60 90

Energirådgiver Hrefna Johannesdottir
Tlf. 483 66 900

Styreleder Svein Tveitdal
Tlf. 90 58 90 32

Norsk energibistand må bli mer treffsikker: Mer småskala, lokal energiproduksjon duker for økt bruk av moderne sol- og bioenergi

I perioden 2000 til 2013 har 12,26 mrd. blitt bevilget som bistand til ren energi. Riksrevisjonens Dokument 3:12 (2013-2014) Riksrevisjonens undersøkelse av norsk bistand til ren energi (25.6.2014) viser til at disse investeringene ikke har gitt ønskete resultater innen energiproduksjon og fattigdomsreduksjon.

Støttens mål skal være i tråd med Stortingets mål om å øke tilgangen til bærekraftige energitjenester for å bidra til økonomisk vekst og bedre levekår for de fattige. Som Utenrikskomiteen har påpekt, skal den økte satsningen i energisektoren inkludere fattigdomsrettede tiltak som mer effektive vedovner, solenergi samt elektrifisering av landsbyer.

I følge rapporten går det fram at norsk støtte i all hovedsak har vært rettet mot vannkraft og nett, selv om potensialet er stort for energieffektive løsninger for utnyttelse av biomasse, sol og vind.

Over halvparten av støtten som er bevilget har gått til utbygging av strømnett, og bare i Mosambik har det nasjonale elektrisitetsverket fått over 160 000 nye kunder. Mange av disse bor i rurale strøk, har liten betalingsevne og lavt forbruk. Høye nettkostnader kombinert med lave strømtariffer og økte produksjonskostnader gjør derfor at strømselskapene går med store tap. Når det gjelder Mosambik har det nasjonale elektrisitetsverket hatt et økonomisk tap på 25 % i perioden 2003-2013. Dette fører igjen til manglende vedlikehold av kraftverk og strømnett, og dermed høyere risiko for hyppige og langvarige strømbrudd.

Sør for Sahara koster påkobling til strømnettet mellom 300 og 1 500 kr, en uoppnåelig sum for de fattigste med under 15 kr dagen å leve for. Selv om strømnettene bygges ut, forblir store deler av befolkningen uten tilgang til strøm i sitt eget hjem.

Som det påpekes i rapporten krever utviklingen i fattige land en overordnet og sammenhengende bruk av virkemidler for at bistanden skal bli strategisk og målrettet. Det henvises også til IEAs beregninger om at utbygging av strømnett bare er den beste løsningen for 30 % av landsbygdene som ikke har tilgang til strøm i dag. Med andre ord er lokal, fornybar energiproduksjon den mest kostnadseffektive og enkleste løsningen for 70 % av landsbygder og rurale strøk.

Energigårdens arbeid med å hjelpe lokale og rurale områder med fornybare, energieffektive løsninger basert på bio- og solenergi, passer godt med en virkningsfull og målrettet satsning. Vi jobber for tiden mye med TERI og Dr. Pachauri om etablering av energigårder rundt omkring i verden.

Last ned rapporten: https://www.riksrevisjonen.no/rapporter/Sider/BistandRenEnergi.aspx