English

Category: Slideshow

Energi- og klimaplan for gårdsbruk

Energigårdens energi- og klimaplan for gårdsbruk

Mål:

  • Redusere fossil energibruk med minst 30% og klimagassutslipp med opptil 30% på 5 år
  • Øke lønnsomheten på gården

Energigården foreslår i samarbeid med den enkelte gårdbruker tiltak innen:

  • Energieffektivisering
  • Energiomlegging
  • Reduksjon i utslipp av klimagasser og økt binding av karbon

11 klimatiltak som kan gjennomføres på gården:

  1. Energieffektivisere bygningsmassen
  2. Erstatte fossil eller direkte el til bio- og solenerenergi til oppvarming
  3. Energieffektivise bruken av maskinparken
  4. Omlegge til fornybart drivstoff med lavere CO2 utslipp
  5. Godt jord- og husdyrbruk - som øker CO2 opptak og reduserer utslipp
  6. Godt skogbruk - som øker CO2 opptak og biomasseproduksjonen
  7. Jord- og skogbrukeren som produsent av bioenergi o.a. fornybar energi
  8. Husdyrbrukeren som produsent av biogass
  9. Øke trebruk i bygningsmassen
  10. Redusere energibruk og klimagassutslipp ved ut og innleie av maskiner
  11. Gården som leverandør av fornybar energi

Landbrukets samlete utslipp av klimagasser representerer omkring 9% av Norges klimagassutslipp totalt. Til sammenligning står fossil energiproduksjon og -bruk for ca. 70 %. Landbrukets egne klimautslipp er således lave sammenlignet med de fossile. Men, næringen kan og må ta sin del av ansvaret.

 Samlet sett vil landbrukets bidrag til en fossilfri verdiskapning kunne bli betydelig i årene som kommer. FNs klimapanel legger i sin 5. hovedrapport også betydelig vekt på utfordringen og mulighetene som ligger i å redusere temperaturøkningen gjennom mer effektiv og økt bruk av biogent karbon i matproduksjon, materialer, til energiformål og til ulike teknologier som kan reversere klimagassutslippene ved å trekke karbon ut av kretsløpet.

 Næringen er en større del av løsningen enn problemet.

Kontakt oss på tlf 61336090 eller post@energigarden.no for en uforpliktende samtale

ENERGIGÅRDEN

SENTER FOR BIOENERGI

Røykenviklinna 617,

2760 Brandbu

Støttet av:

Ønsker du å lære mer om Bio- og solenergi i landbruket? NB! Ny oppmeldingsfrist!

Høsten 2018 får du muligheten til dette ved NTNU Gjøvik og Energigården!

Hvilke ulike løsninger finnes det for biovarme fra skog- og jordbruk, og hvilke muligheter har vi for bruk av solenergi i landbruket? Hvordan beregne energikostnader og velge de riktige tekniske løsningene? Hva er viktige klima- og miljøtiltak i   landbruket, og hvilke biomasseressurser kan vi få fra jord- og skogarealer.

Dette er et etter-/videreutdanningskurs som passer for deg som næringsutøver innen landbruk og relaterte tilleggsnæringer, skog- og jordbruker, brukere eller leverandør av bioenergi – eller kanskje du jobber i landbruksforvaltningen eller bare er generelt interessert?

Kurset som tilsvarer 5 studiepoeng tilbys som nettbasert undervisning + ca. 3 samlinger á 2 dager i perioden september til desember 2018, og er et samarbeid mellom NTNU Gjøvik og Energigården – Senter for bioenergi AS.

Kurset koster 8000kr per deltaker + semesteravgift ved NTNU, og godkjent studiebevis ved bestått eksamen blir utdelt av NTNU.

NB! Frist for oppmelding: 15. august 2018

Les mer om emnet på NTNU sine nettsider her;
https://www.ntnu.no/videre/bio-og-solenergi-i-landbruket

Ta også gjerne kontakt med Energigården for spørsmål;
Epost: post@energigarden.no // Telefon: 61336090

Studiet er støttet med oppstartsmidler fra Matmerk – Kunnskapsformidling i Landbruket.

 

NTNU logo      energigarden_small

Verden når 400 ppm.

Verden når 400 ppm.

Verden har nådd konstante nivåer av 400 ppm CO2 i atmosfæren nå målt jevnt i september 2016. I tillegg er september en måned hvor nivået av atmosfærisk karbon pleier å være lavere enn ellers i året. Dette er en symbolsk milepæl som viser hvor langt klimagassutslippene har kommet.

Til sammenligning var det atmosfæriske CO2-innholdet på 280 ppm i førindustriell tid. Ralph Keeling, lederen av keelingkurve-målingene*  hos «Scripps Institution of Oceanography» skriver i sin blogg at innholdet av CO2 i atmosfæren har steget med ca. 2.2 ppm per år de siste årene. Tiden hvor vi får målt CO2 i 300-tallet mener han nå er over. Selv om vi stoppet alle utslipp i dag ville det ta flere tiår før vi så noen reduksjoner av CO2 og målet om å stoppe den globale oppvarmingen på 1,5 grader virker å være langt borte i horisonten.

Parisavtalen gir håp

Parisavtalen gir likevel håp om at verden skal klare seg gjennom klimakrisen. Avtalen som setter seg et mål om 1.5 grader og et maksimum på 2 grader oppvarming gjelder nå alle land- ikke bare de rikeste. Avtalen ble inngåttt i desember 2015, av 174 nasjoner, og er i dag signert av 191 land. 61 land av disse har til nå ratifisert avtalen, inkludert Norge. De nasjonene som allerede har ratifisert avtalen står for 47,79 % av verdens klimagassutslippp ifølge FN.

3 september kunne også The Guardian fortelle at verdens to største utslippsland, USA og Kina har blitt enige om å ratifisere Parisavtalen. Sammen står disse to landene for 38 % av verdens samlede klimagassutslipp. Parisavtalen trår først i kraft når minst 55 nasjoner eller når nasjoner med til sammen anslåtte utslipp på over 55 % har ratifisert avtalen. Dette målet er nå nådd med USA og Kina sin ratifisering.

Oversikt over verdens klimagassutslipp i %:

55-grense

 

*Keeling kurven er en kurve som viser de målte mengdene CO2 i atmosfæren på observatoriet

Mauna Loa på Hawaii.

 

Lafta hus er bra for miljøet

En ny undersøkelse viser at lafta hus kan være like miljøvennlige som passivhus.

Direktoratet for byggkvalitet arbeider med en revisjon av energidelen i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven som skal tre i kraft i 2017. Dette er den såkalte TEK 17.

Riksantikvaren er blant de mange som har levert høringsinnspill til forslaget. I forbindelse med høringsinnspillet, har de bestilt en undersøkelse fra firmaet Civitas. Civitas har utarbeidet et klimagassregnskap som ser på utslippene fra et lafta bolighus i Lom oppført i 2006 og sammenliknet dette med et standard passivhus, slik det er lagt inn i Statsbyggs klimagassdatabase.

Civitas konkluderer i rapporten med at: «Selv om beregningene er gjort kun for ett utvalgt bygg, illustrerer de at mengden klimagassutslipp ikke bør være et argument for å ikke oppføre bolighus i laft.»

Les mer på sidene til Riksantikvaren og NRK

Nysgjerrige elever opplever Energigården

Agronomi-elever fra Tomb vgs fikk en praktisk fagdag på Energigården – Senter for bioenergi

Klimasmart landbrukprosjektet til Klima Østfold inviterte med seg 20 elever og 2 lærere fra Tomb til omvisning på Energigården.

IMG_3295%20(2)

Studentene viste stort engasjement og stilte gode og relevante spørsmål. Vi viste fram bioenergi og annen fornybar energi i teori og praksis og elevene fikk se produksjon, høsting, tørking og bruk av biodrivstoff. I gårdens energilåve fikk vi se hvordan de ulike energikildene brukes. I det lune fyrrommet opplevde elevene hvordan solvarme og flisfyring sammen varmer gårdens bygninger og siloer. Energigården er 85-90 % selvforsynt med direkte energi i form av biovarme, solvarme og biodrivstoff.  Denne energien konkurrerer prismessig med olje og elkraft. Biovarmen er med dagens priser en svært lønnsom varmekilde for virksomhet. Med et prisregime for energi hvor miljøkostnader er inkludert fullt ut (“forurenser-betaler-prinsippet”) – vil imidlertid bio- og solenergien ha enda bedre lønnsomhet sammenlignet med fossil energi.

Se bilder og les mer her.

Støtte til solvarme- og bioenergisystemer

Det er ikke bare rene bioenergiløsninger som støttes gjennom Innovasjon Norges Bioenergiprogram, men også kombinasjonsløsninger basert på både bioenergi og solvarme.

 

Solvarmeanlegg kan støttes når:

  • Solvarme  er koblet sammen med et biobrenselanlegg for varmesalg eller gårdsvarmeanlegg
  • Søkeren er bønder og/eller skogeiere eller små selskaper der disse er eiere
  • Solvarmeanlegget kan vise tilfredsstillende lønnsomhet
  • En kan enten søke om støtte til bioenergianlegg og solvarmeanlegg samtidig, eller kun til solvameanlegget – dersom det allerede eksisterer et bioenergibasert anlegg.

 

Støttesatsene i Bioenergiprogrammet er

  • Anlegg for varmesalg
    • Inntil 40 % tilskudd
    • Maks. 6 mill kr og 2 MW effekt
  • Gårdsvarmeanlegg
    • Inntil 33 % tilskudd
    • Til Næringsformål: Maks. kr 400 000
    • Til bolig: Maks. kr 30.000 (ved) /kr 40.000 (flis)

Les om Bioenergiprogrammet og se retningslinjene til programmet for mer informasjon.

#Drømmeløftet – tema bioenergi

Drømmeløft for et bærekraftig Norge.

Innovasjon Norge har nå mobilisert næringslivet og andre aktører i alle regioner og næringer til å diskutere innovasjon og omstilling, en satsing der skaperkraften i norsk næringsliv mobiliseres i møtet med de store utfordringene forbundet med blant annet klimaendringene. Dette kalles #Drømmeløftet.

Onsdag 29. april inviterte Innovasjon Norge og Energigården til samlingen #Drømmeløftet med tema bioenergi, på Gjøvik Varmesentral.

Samlingen adresserte energi fra biomasse som grunnlag for fremtidig næring i innlandet og nasjonalt og samlingen ble fylt av gode innspill og nyttige diskusjoner. På basis av diskusjonen vil Innovasjon Norge komme med forslag til hvilke muligheter som finnes i innlandet og hva som må til for realisering av disse.  Oppsummeringen blir publisert her på hjemmesiden så fort den er klar.  Følg med!

Fagdag om klimavennlig stedsutvikling.

Energigården holdt i samarbeid med Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) fagdag om klimavennlig stedsutvikling den 13. april. Seminaret ble arrangert gjennom prosjektene SustainCo – bærekraftig energi på landsbygda og Fremtidens bygder. Last ned programmet

Temaet for fagdagen var Fra plan til virkelighet – hvordan lykkes med klimavennlig områdeutvikling. Fokuset spant fra grunnprinsippene bak utformingen av robuste, miljøvennlige planer til hvordan man sikrer at intensjonene blir med fra plan til virkelighet. Hvilke praktiske tiltak må gjøres for å oppnå målene? Sentrale temaer som grønn mobilitet, valg av energisystemer på områdenivå og miljøvennlig materialbruk ble diskutert på seminaret.

Det var mange inspirerende foredragsholdere som utdypet sine presentasjoner med konkrete prosjekteksempler. Arkitekt Kristian Edwards holdt et foredrag om Multikomfort-huset i Larvik som er et forsknings- og utviklingsprosjekt forsket frem av forskningssenteret ZEB i samarbeid med arkitektfirmaet Snøhetta og byggherrene Optimera og Brødrene Dahl. Mer informasjon om Multikomfort-huset finner du på hjemmesiden til SustainCo-prosjektet, se her.

Simen Torp fra Økolandsbyen Hurdal informerte om grønn områdeutvikling i Hurdal kommune hvor det råder politisk enighet om at Hurdal skal være plussamfunn innen 2025. Hurdal kommune inviterer til Bærekraftfestivalen 24.-25. juni 2015. Hold av datoen!

 

Skal utrede landbrukets klimautfordringer

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug møtte tirsdag Erik Eid Hohle, nyutnevnt leder av arbeidsgruppa som skal utrede landbrukets klimautfordringer. Det ble bestemt å nedsette en slik arbeidsgruppe i forbindelse med jordbruksoppgjøret 2014. Erik Eid Hohle er daglig leder av Energigården, og han ser fram til å ta fatt i oppgaven som leder av et bredt sammensatt utvalg som har som mandat å utrede hvilke muligheter og utfordringer landbruket møter når klimaet endres. Arbeidsgruppa skal vurdere gjeldende klimapolitikk på landbruksområdet opp mot ny kunnskap som fremkommer i FNs klimapanel sin 5. hovedrapport.

Det blir et  spennende og utfordrende arbeid vi i utvalget skal gå løs på sammen med et svært kompetent sekretariat, sier Eid Hohle.

Mandat for arbeidet:

”Arbeidsgruppa skal avgi en rapport som vurderer gjeldende norsk klimapolitikk på landbruksområdet opp mot ny kunnskap som fremkommer i FNs klimapanel sin 5. hovedrapport. Basert på dette skal arbeidsgruppa kartlegge kunnskapsstatus nasjonalt og definere kunnskapshull. Arbeidsgruppa skal også vurdere eventuelle forskningsbehov framover. 

Utredningen skal både omfatte hvilke muligheter klimaendringer vil kunne gi for norsk landbruk, og samtidig hvilke utfordringer, som vil måtte håndteres. Arbeidsgruppa skal også vurdere om norsk jordbruk er rustet for å møte eventuelle endringer i forbrukernes etterspørsel etter mat produsert med et lavere klimaavtrykk. Utredningen skal også omfatte opptak i skog og lagring i jord, basert på ny kunnskap fra klimapanelet og nye framskrivinger i Norge. Utredningen skal ha et nasjonalt perspektiv og gjennomføres innenfor målene som er satt for gjeldende norsk landbrukspolitikk. 

Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslagene skal så langt som mulig, utredes i samsvar med utredningsinstruksen. 

Arbeidsgruppa skal avgi sin rapport innen 31.12.2015.

Arbeidsgruppa består for øvrig av følgende medlemmer:

  • Landbruks- og matdepartementet:  Frode Lyssandtræ, Kristin Orlund
  • Klima- og miljødepartementet: Kaja Næss Killingland
  • Finansdepartementet: Siril Kvam
  • Norges Bondelag: Trine Vaag,
  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag: Arne Lofthus
  • Skogeierforbundet/NORSKOG: Nils Bøhn
  • Miljøorganisasjonen Zero: Marius Holm

Sekretariatet vil bestå av representanter fra Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning, Klimaservicesenteret, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Landbruks- og matdepartementet.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug og nyutnevnt leder av arbeidsgruppa som skal utrede landbrukets klimautfordringer, Erik Eid Hohle. Tekst og foto: Landbruks- og matdepartementet

Konferansen “The Energy Farm Concept in Asia, Africa, Latin-America and Europe”

The Energy Farm International Foundation avholdt konferansen «The Energy Farm Concept in Asia, Africa, Latin-America and Europe» den 17. mars i Oslo.

Konferansen ble arrangert for og sammen med UD og det ble fokusert på hvordan Energigårder – sentrere for små- og mellomskala fornybar energi kan brukes som et verktøy i arbeidet med å skaffe fornybar energi til fattige i rurale strøk samt styrke sosial innovasjon og global utveksling av kunnskap og ekspertise.

Sentrale temaer som ble diskutert på konferansen var hvordan små- og mellomskala sol- og bioenergiløsninger kan være en del av en bærekraftig utvikling i gryende markeder samt hvordan Energigårder som  kunnskaps- markeds- og møteplasser kan fungere som en plattform for implementering av disse løsningene.

Representanter for mulige Energigårder i Den dominikanske republikk, India, Kenya, Kroatia, Myanmar og Ukraina var på plass sammen med representanter for norsk og internasjonalt næringsliv, Utenriksdepartementet og Norad.

Nettverk ble knyttet, kontakter etablert og spennende diskusjoner fant sted. Allerede nå ser vi synergiene som oppstår ved bilateralt samarbeid, og Energigården er beæret over å ha samlet så mange flinke mennesker med et brennende engasjement for ren energi til utviklingsland på et sted.

Etter konferansen ble det holdt flere møter mellom forskjellige aktører samt workshops for det videre arbeidet med et forstudie der vi ser på muligheter for etablering av Energigårder i både India og Myanmar.

Til slutt fikk noen av konferansens deltakere også tid til å være turister i Oslo før vi fikk æren av å ta med TERIs representant for Energigården i India og Myanmar på en omvisning på Enerigården på Hadeland.

Konferansens program finner du her.