English

Category: Uncategorized

Bioenergiaktørene ønsker en større satsing på kunnskapsformidling om bioenergi

Bransjenettverksmøtet «Bioenergiens utfordringer i møte med myndigheter, kunder og den øvrige energibransjen» ble holdt i Vitensenteret på Gjøvik den 15. februar. Energigården var ansvarlig for arrangementet som ble støttet av Oppland Fylkeskommune, Oplandske Bioenergi og Nobio. På Programmet sto en rekke aktører fra bransjen som alle  fikk mulighet til å presenter sine kundeerfaringer, planer og satsingsområder. Bransjens informasjonsutfordringer sto sentralt i diskusjonen, og det var stor enighet om at en bedre og mer offensiv kommunikasjon og formidling om bioenergi i energi- og klimasammenheng er nødvendig. Målgruppen for denne er varmekunder, transportbransjen,  energirådgivere  og beslutningstakere i næringslivet og det offentlige.

Daglig leder i Oplandske Bioenergi Einar Stuve orienterte om utbyggingen og driften av deres ca. 25 biovarmeanlegg på Østlandet. Veksten i utbyggingen av anlegg er nå lavere enn i de foregående 5-10 årene. Dette kommer blant annet av at mange av de beste prosjektene allerede er realisert, men også fordi noen kommuner ikke vil satse på bioenergi. Stuve uttrykte bekymring for den til dels  lave kunnskapen som mange kommuner og deres innleide energirådgivere viser om moderne biovarme.

Johnny Gangsø, styreleder i Miljøvarme Hadeland og almenningsbestyrer i Lunner Allmenning uttrykte samme bekymring i sitt innlegg. Kunnskapsnivået hos enkelte konsulenter og kunder varierer sterkt, og er ofte mangelfull. Dette  fører til at f.eks. kommunenes beslutninger om valg av varmeløsninger besluttes på feil grunnlag. Det rimeligste og mest klimavennlige alternativet biovarme velges i for mange sammenhenger derfor bort. Hov Biovarme ved Sven Sandvik orienterte i sitt innlegg om deres erfaringer med Søndre Land kommune som varmekunde. Administrasjonen ønsket en bergvarmeløsning i Hov sentrum, men kommunestyret besluttet likevel å bygge ut biovarme  – i denne skogrike kommunen.

I andre innlegg ble det også framhevet at bransjen og aktørene ikke formidler beslutningstakere om fordelene ved bruk av bioenergi på en tilstrekkelig måte, men tar for gitt at markedet kjenner til disse.

Det ble listet opp en rekke momenter som bransjen bør jobbe videre med:

  1. Det er rom for å bli mer offensiv i markedsføringen.
  2. Mange aktører jobber kun i sitt nærområde – samarbeid med andre aktører i et utvidet område vil gi økt gjennomslagskraft.
  3. Bransjen er preget av tunge investeringer, moderat til svak lønnsomhet og krevende tekniske løsninger. Løsninger som gir bedre lønnsomhet og enda mer brukervennlighet må prioriteres.
  4. Det er for stor fokus på å videreutvikle de tekniske løsningene, fremfor markedsføring.
  5. Utskiftninger av personell hos kunder og beslutningstakerne gjør kommunikasjonsarbeidet krevende. Informasjon må  gjentas med jevne mellomrom.

Til tross for forbedringspotensialer ble det også løftet frem hvordan bioenergi bidrar til en bioøkonomisk utvikling og samtidig er et viktig redskap for å redusere klimautslipp i flere sektorer. Per Rognerud, kommunalsjef ved Gjøvik kommune, trakk frem følgende i sitt innlegg:

  • Det biofyrte fjernvarmeanlegget i Gjøvik har gitt en reduksjon i klimagassutslipp på rundt 11 000 tonn CO2-ekvivalenter per år.
  • Dette er det desidert største bidraget til reduserte klimautslipp i Gjøvik kommune de siste fem årene,  og tilsvarer utslipp fra  omkring 400 000 km tungtransport per år.
  • Med planlagt utbygging av fjernvarmeanlegget de neste 10 årene, vil denne besparelsen øke til minst 15 000 tonn CO2/år.
  • Produksjonene av fornybar energi fra fjernvarmeanlegget i Gjøvik tilsvarer energibehovet i alle Tesla-biler i Norge (60 GWh). Tall basert på forbrukstall fra Tesla og salgstall fra Opplysningskravet for vegtrafikken (2016)

Trond Hammeren fra Mistberget Bioenergi presenterte i sitt innlegg  problemene og utfordringene  rundt markedsføring og salg av strøm som «fornybar energi» i Norge.

Kraftproduksjonen i Norge er tilnærmet 100% fornybar, men vi må skille mellom kraftproduksjon og -forbruk. Kraftutveksling med utlandet  betyr i for mange tilfeller at vi  nå bytter fornybar kraft med fossil kraft eller atomkraft.

På Nettsidene til Statnett og Energinett kan man se hvordan flyten av strøm hele tiden varierer inn og ut av Norge. Det er altså ikke bare salg av vannkraft med oprinnelsesgarantier til kontinentet som gjør at norsk strømforbruk ikke er 100% fornybar, men også rent fysisk importerer Norge betydelige mengder fossil kraft.

Utklipp fra statnett.no som viser balensen i kraftutveksling fra Norge mot alle land, http://statnett.no/Kraftsystemet/Data-fra-kraftsystemet/Import-og-eksport/

 

Det ble også holdt innlegg som presenterte klima- og energipolitiske fordeler ved bruk av fjernvarme samt mulighetene som ligger i  den økte bruken av biodrivstoff. Politikere og ansatte i  Gjøvik- og Hadelands-kommunene innledet til diskusjon om bioenergiens rolle i klima- og energiplanarbeidet de er i prosess med.

Avslutningsvis ble det uttrykt ønske om å gjenta denne type samlinger, hvor vi  bør invitere med en enda bredere del av beslutningstakerne fra regionen. For å lykkes med Innlandets offensive bioøkonomi-strategi må veksten i produksjon og bruk av bioenergi i det samlete energimarkedet økes betydelig.

Program og presentasjoner:

Program
Presentasjoner til innlederne

Bønder i Trøndelag satser på biodiesel

Om fem år skal halvparten av de 20.000 traktorne i trøndelagsfylkene gå på biodiesel.  Det er målet for et prosjekt som ble startet under en konferanse om klima og landbruk på Stjørdal fredag 19. februar. Konferansen samlet rundt 80 deltakere, som ville høre mer om hvordan landbruket kan tilpasse seg et endret klima, og krav om kutt i klimautslipp.

– Dette er et femårig prosjekt, og målet er at 50 prosent av traktorene skal gå på biodiesel om fem år, sier leder Asbjørn Helland i Nord-Trøndelag Bondelag.  Så godt som ingen av disse går på biodiesel nå  og markedet for å få traktorene over på biodiesel er derfor stort.

Les mer om prosjektet og konferansen på hjemmesiden til Nord-Trøndelag Bondelag.

Mulige klimatiltak og reduksjon i utslipp mot 2030

Miljødirektoratet har utredet potensialet for reduksjoner i nasjonale klimagassutslipp fram mot 2030. Det er utredet tiltak i alle sektorer. For utslippskilder som ikke er med i kvotesystemet viser beregningene at det er mulig å kutte klimagassutslippene med over 40 prosent innen 2030.

Rapporten er Miljødirektoratets svar på fase tre av oppdraget fra Klima- og miljødepartementet om å utrede kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling. De to foregående rapportene ble publisert i 2014.

Les mer her

Støtte til solvarme- og bioenergisystemer

Det er ikke bare rene bioenergiløsninger som støttes gjennom Innovasjon Norges Bioenergiprogram, men også kombinasjonsløsninger basert på både bioenergi og solvarme.

 

Solvarmeanlegg kan støttes når:

  • Solvarme  er koblet sammen med et biobrenselanlegg for varmesalg eller gårdsvarmeanlegg
  • Søkeren er bønder og/eller skogeiere eller små selskaper der disse er eiere
  • Solvarmeanlegget kan vise tilfredsstillende lønnsomhet
  • En kan enten søke om støtte til bioenergianlegg og solvarmeanlegg samtidig, eller kun til solvameanlegget – dersom det allerede eksisterer et bioenergibasert anlegg.

 

Støttesatsene i Bioenergiprogrammet er

  • Anlegg for varmesalg
    • Inntil 40 % tilskudd
    • Maks. 6 mill kr og 2 MW effekt
  • Gårdsvarmeanlegg
    • Inntil 33 % tilskudd
    • Til Næringsformål: Maks. kr 400 000
    • Til bolig: Maks. kr 30.000 (ved) /kr 40.000 (flis)

Les om Bioenergiprogrammet og se retningslinjene til programmet for mer informasjon.

Kurs i energieffektiv traktorkjøring

Onsdag 25. mars arrangerer Energigården kurs i energieffektiv traktorkjøring i samarbeid med Fylkesmannen i Oppland og Hedmark landbruksrådgivning.

Målsettingen med kurset er redusert drivstofforbruk i landbruket ved opplæring i optimal traktorkjøring. Ved energieffektiv kjøring kan det kuttes i både drivstofforbruket og klimautslippene. Som ekstrabonus spares også traktorens slitasje.

Kurset inneholder både en teoridel og kjøreøvelse. Teoridelen omfatter maskiner, teknologi, kjøreteknikk, drift, vedlikehold og andre faktorer som påvirket drivstoffbruket. I praktisk øvelse blir samme løypen kjørt to ganger for å registrere dieselforbruk og tid. Det blir kjørt med tung vogn i variert løype hvor flytting av storsekker/rundballer blir en av oppgavene. Instruktør vil følge med sjåføren og resultatet gjennomgås etter utført arbeid. Det forventes en forbedring på 10-20 % på samtlige deltakere.

Det er plass til et begrenset antall deltakere. Ta kontakt med hrefna@energigarden.no for påmelding eller ring tlf. 61336090 for mer informasjon.

Program for dagen kan du finne her.

Store forventninger til et grønnere oljefond!

Under regjeringens klimakonferanse i Oslo rådhus torsdag 13. mars varslet statsminister Erna Solberg (H) at oljefondet skal investere mer i fornybar energi og bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land.

– Norge må kutte utslipp her hjemme, men vi må også spille en rolle utenfor våre egne grenser, sa Solberg.

– Regjeringen vil sette ned en ny grønn skattekommisjon for å vri skattesystemet, slik at vi belønner mer miljøvennlig satsing, sa statsminister Erna Solberg og fortsatte:  Jeg vil bruke markedet i miljøets tjeneste, slik at det lønner seg å velge grønt.

Se konferansen på nett-TV her.

 

BIOENERGY-410x274