I perioden 1990–2008 økte de samlede utslippene av klimagasser i Norge med 8 prosent, fra om lag 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 1990 til 54 millioner tonn i 2008. De tre største kildene til utslipp av klimagasser i Norge er transportsektoren (32 prosent av totale utslipp), petroleumssektoren (27 prosent) og industrisektoren (26 prosent).
Målet er at utslippene i Norge skal reduseres med 15–17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. Skogtiltakene anslås å gi et nettoopptak på 3 millioner tonn CO2 . De innenlandske utslippene skal dermed reduseres med 12–14 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, slik at de ikke overstiger 45–47 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Ifølge analysene i Klimakur 2020 kan det nasjonale målet for utslippsreduksjoner utenom opptak i skog, på 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter, nås ved en utslippspris på ca. 1 500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Det vil si at det dyreste tiltaket vil koste 1500 kroner.
Transport
Sektoranalysen for transportsektoren omfatter vegtrafikk, sivil luftfart, skipstrafikk, jernbane og andre mobile kilder som traktorer og motorredskaper. Analysen viser at det er mulig å oppnå en samlet utslippsreduksjon på 3-4,5 millioner tonn CO2-ekvialenter innen 2020. De største utslippsreduksjonene kan oppnås ved å øke forbruket av biodrivstoff og fase inn flere kjøretøyer med lavere utslipp per kjørte kilometer (elektrifisering, effektivisering). Anslåtte kostnader ved de vurderte tiltakene ligger for en stor del under 1500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.
Industri
For industrisektoren har vi beregnet et samlet utslippsreduksjonspotensial på 4,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i år 2020 utenom tiltak som gjelder CCS. Tiltak som bidrar betydelig til reduserte utslipp i industrien er overgang fra fossile innsatsstoffer og brensel til trekull og biomasse, energieffektiviseringstiltak og enkelte prosessforbedringstiltak. Bruk av trekullbaserte innsatsstoffer er aktuelt innen metallproduksjon, mens overgang til biobasert brensel er aktuelt innen en rekke industrisektorer. Tiltakene som er identifisert har en samlet investeringskostnad på ca 15 milliarder kroner. Tiltakskostnadene per tonn reduserte utslipp varierer mye. Flere tiltak er beregnet å være samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Innenlands produksjon av kraft og varme
Norge skiller seg ut fra andre land ved at elektrisitet dekker 70 prosent av den stasjonære energibruken og klimagassutslippene utgjør en prosent av nasjonale utslipp. Utslippene kommer i all hovedsak fra gasskraftverk og fjernvarmeproduksjon. Tiltakene i fjernvarmesektoren innebærer overgang fra bruk av fossile brensler til biobrensel og elektrisitet. Full utfasing av fossile brensler vil kunne redusere CO2-utslippene i 2020 med ca. 0,16 millioner tonn. Tiltakskostnadene spenner fra 500 til 2 600 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Mulige virkemidler for å utløse tiltakene er økte avgifter, betingelser for å få offentlig støtte og vilkår i energikonsesjonen til det enkelte fjernvarmeanlegg.
Jordbruk
Det er utredet tiltak som kan adderes til et utslippsreduksjonspotensial på ca 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Tiltakene omfatter blant annet bruk av husdyrgjødsel til produksjon av biogass, forbedret gjødsling av jordbruksjord, stans i nydyrking av myr, produksjon av biokull, lagring av biokull i jordbruksjord og energiomlegging i veksthus. Tiltakene innen biogass antas å ha tiltakskostnader som spenner fra 1 200 til 3 100 kroner per tonn CO2-ekvivalent, mens de øvrige tiltakene antas å være rimeligere. Det er også identifisert tiltak som er bedriftsøkonomisk lønnsomme.
Skogbruk
Utslipp og opptak av klimagasser i skog er en viktig del av det norske klimagassregnskapet. På grunn av aktiv skogskjøtsel er stående volum i norske skoger doblet de siste 80 årene. Bare siden 1990 og fram til i dag har opptaket av CO2 økt fra rundt 14 millioner tonn til mellom 25–30 millioner tonn CO2 per år. Trolig har nettoopptaket nådd sitt høyeste nivå i perioden 2003–2007. På grunn av alderssammensetningen er det forventet at den årlige nettotilveksten vil avta framover, og at det årlige opptaket vil nå et nivå på ca. 19 millioner tonn CO2 i 2020. Denne referansebanen er lagt til grunn for vurdering av tiltak i Klimakur 2020. Kyotoprotokollen gir ikke Norge anledning til å få godskrevet opptak fra skog fullt ut, ved at det er satt et tak på hvor mye landene kan kreditere fra skog for første forpliktelsesperiode (2008–2012). I klimaforliket ble det lagt til grunn at dagens regler under Kyotoprotokollen blir videreført til 2020, og at dette ville gi Norge en mulighet til å godskrive 3 millioner tonn CO2 fra opptak i skog uten nye tiltak. Under de pågående klimaforhandlingene er det foreslått å endre bokføringsreglene for skog. Enkelte av disse forslagene vil kunne innebære at Norge kan få godskrevet opp mot 5 millioner tonn CO2 per år fra skog uten ytterligere tiltak. Det er mulig å øke opptaket utover referansebanen på 19 millioner tonn gjennom blant annet planting av skog på nye arealer, skogplanteforedling og gjødsling. Gjødsling er det eneste skogskjøtselstiltaket som er beregnet å kunne oppnå maksimal effekt i 2020. Tiltaket gir ca. 0,45 millioner tonn økt opptak av CO2 per år. På lengre sikt (50–100 år) vil skogskjøtselstiltakene gi betydelig økt opptak av CO2 (5,9 og 12,3 millioner tonn per år). Redusert avvirkning vil kunne gi høyere nettoopptak av CO2 i skogen på kort sikt. Samtidig kan et lavt avvirkningsnivå bidra til mindre tilgang på bioressurser som kan erstatte fossil energi og mer energiintensive byggematerialer. Redusert avvirkning vil også kunne gjøre skogen mindre produktiv på lang sikt.