Skog blir diskutert på to forskjellige plattformer under klimåmøtet. Diskusjonen gjelder i-landsskogen og u-landsskogen. Når det snakkes om skog og klima forbinder menigmann det ofte med REDD (Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation in Developing Countries) og Jens Stoltenbergs tre milliarder kroner til regnskogsvern. Avskoging i u-land representerer 17 % av de globale klimagassutslippene. Lykkes en med REDD-strategien kan en få ned utslippene raskt og samtidig vil u-land motta kompensasjon for å verne egen skog. Motsetningene under møtet er i-lands ønsker om i størregrad å inkludere egen skog i avtaleverket, noe u-land er redd vil gjøre det lettere for i-land å kutte egne utslipp og dermed redusere deres muligheter for kompensasjon.
Norge har vedtatt å innkludere skogen i sitt nasjonale klimagassregnskap. Men Kyoto-protokollen åpner ikke for å gi full uttelling på skogens evne til å binde CO2. For Norge sin del teller kun 1,5 millioner tonn CO2, mens den totale fangsten i norske skoger er mellom 25 og 32 millioner tonn CO2 årlig. Norge er også pådriver i å få medregnet lagring av CO2 i varige treprodukter inn i en klimaavtale. Når en bruker tre til husbygging, møbler og andre varige ting, blir karbonet bundet og danner ikke klimagasser før treet blir brent eller rotner, og utgjør i så måte et karbonlager
"Klimautfordringene -landbruket en del av løsningen" er navnet på en Stortingsmelding som skal vedtas i Storinget før jul. Både bedre utnytting av de eksisterende skog arealene og planting av nye arealer er i meldingen nevnt som effektive tiltak for å øke bindingen av CO2. Skogselskapet gikk under høringen hardt ut og ønsket at dette skulle følges opp av en mer offensiv skogstrategi både globalt og nasjonalt fra myndighetenes side. På den måten kan Norge være et globalt forbilde for en ny politikk.