Kommunene kan gjøre en energiforskjell!

- å ta et ”energitak” i 2007 er en god investering for framtida

Også i år 2007 vil Enova gi økonomisk støtte til kommuner som ønsker å satse på energiomlegging. Med eierskap til 25 % av alle landets yrkesbygg står kommunene for 33 % av energibruken i norske næringsbygg. Det monner derfor når kommunenorge tar tak på energisida!

Nye kommuner bør følge i fotsporene til dem som har oppnådd gode resultater etter å ha opprettet kommunale enøkutvalg, bygd energiøkonomiske boliger, sørget for bevisst energiledelse, startet samarbeid med lokalt næringsliv og interkommunale selskap om felles tiltak for å spare energi og benyttet seg av lokale energiressurser i form av spillvarme, avfall og ny fornybar energi.

Kommunen er den aktøren som har best styring og oversikt over utbyggingsplaner i sin region. Det gir den en unik mulighet til å bruke planverktøy for å styre utviklingen i ønsket retning. Samtlige av landets kommuner har nå energiutredninger ( http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5814 ), i regi av nettselskapene, som de kan bruke når de skal utarbeide egne energi- og klimaplaner.

I Gjøvik kommune har arbeidet med ny energi- og klimaplan munnet ut i en egen kommunedelplan i år 2006. Planen inneholder detaljerte tallfesta energimål for til sammen å oppnå energiomlegging på 110 GWh, innen år 2010. Planen har allerede resultert i at det nå utarbeides en egen varme- og kjøleplan for Gjøvik sentrum, der energibehovet i alle større bygninger er kartlagt. Ut fra dette er det laga et forslag til trase for det planlagte fjernvarmenettet (rørgater). Næringslivet i sentrum har vist stor interesse for arbeidet til kommunen. Kommunen har fått oversikt over hvor mange bygg som kan kobles på nettet nå, og potensialet for påkobling på litt sikt. Statens Forurensningstilsyn lanserer en egen veiledningsside om energi- og klimaplaner på deres hjemmeside 15. januar 2007. Følg med under overskriften ”Klima og ozon” på www.sft.no .

I Ringebu kommune må utbyggere/grunneiere kommende år påregne at kommunen vil kreve at det inngås utbyggingsavtaler med hjemmel i Plan- og bygningsloven § 64a. Et av punktene i avtalen er krav til energiforsyning. Det vil si at utbygger må kunne vise til at alternative energikilder, til strøm og olje, er vurdert til oppvarming av bygningsmassen. I Gjøvik har man allerede i mange år pålagt utbyggere å utrede vannbåren varme, som et alternativ til panelovner eller andre mer tradisjonelle oppvarmingsløsninger. Se http://odin.dep.no/krd/norsk/tema/bolig/016031-990083/dok-bn.html for informasjon og veileder til bruk av utbyggingsavtaler.

Hol kommune har, som en del av sin energipolitikk, besluttet at det årlig skal avsettes kr. 600.000,- fra Energifondet til energibesparende formål. Særlig tiltak som vil utløse energiomlegging og bruk av fornybare energikilder til oppvarming, som alternativ til strøm, blir prioritert. Motivasjonen er å redusere avhengigheten av elektrisitet og øke utnyttelsen av lokale og fornybare energikilder. Søknadsberettigede er privatpersoner, organisasjoner og bedrifter lokalisert i Hol kommune. Det kan b lant annet gis støtte til vedovner, lukkede peiser og p elletsovner. Ordningen har de hatt siden år 2005 med 100-150 søkere per år. I tillegg til dette har kommunen kjøpt andeler i selskapet Hallingdal Trepellets. På den måten stimulerer de til lokal næringsutvikling og sysselsetting, samtidig som de sikrer leveranser av biobrensel.

I Stavanger kommune har de valgt en helt annen innfallsvinkel. Der har de tilpassa seg regelen om at det er grunneier som kan pålegge kjøper/utbygger å installere og/eller koble seg til vannbåren varme. Kommunen kjøper rett og slett opp nye utbyggingsarealer for videresalg. I kjøpekontrakten heter det at utbygger forplikter seg til å legge til rette for vannbåren varme og knytte seg til et fjernvarmeanlegg. Slik sikrer de seg at nye utbyggingsområder bygges med energifleksible oppvarmingsløsninger. Det blir så opp til beboerne om de i fremtiden velger fossil- eller fornybar energi som energikilde. Poenget er at de har et reelt valg! I tillegg har kommunen vedtatt at hus som utvikles i regi av kommunen skal være lavenergihus.

Gran kommune har gjort noe så utradisjonelt som å investere i et rørnett for vannbåren varme uten å ha kundene på plass. Da de likevel skulle legge om infrastrukturen og grave i sentrum valgte de å samtidig legge ned rørgatene. For det å legge rør i tettbygde strøk er kostbart, og kan man kombinere det med annet arbeid, så er det store summer å spare. Nå er kommunen klar den dagen kundegrunnlaget er stort.

Eksemplene ovenfor viser at kommuner aktivt kan bidra til å fremskynde omleggingen av energibruken i Norge, samt redusere energibehovet og øke bruken av lokale, fornybare energikilder. Klikk her http://www.enova.no/?pageid=4352 for flere gode eksempler og informasjon om Enovas støtteprogram for kommuner.

Når kommunene går foran, følger andre etter. Felles læring oppstår og grunnlaget er legges for utviklingen av stadig bedre metoder for å redusere energibehovet og øke bruken av miljønøytrale energikilder. I år 2007 vil kommunene få utvidet verktøykassen sin med ny teknisk byggeforskrift til plan- og bygningsloven, som trer i kraft 1. februar. Dermed vil mer energieffektive bygg se dagens lys i årene som kommer. For mer informasjon se Kommunal- og regionaldepartementet http://odin.dep.no/krd/norsk/tema/bolig/bn.html og Statens bygningstekniske etat http://www.be.no/beweb/regler/regeltop.html .

Robijne Verstigen, Energigården