Nasjonal satsing på bioenergi i veksthusnæringen

Landbruks- og matminister Terje Riis Johansen har lovet at det skal satses 10 mill kr på innføring og bruk av bioenergi til oppvarming i veksthusnæringen. Norsk Gartnerforbund sin energiundersøkelse for 2006 viser at næringen har et samlet energibehov på 1 TWh. Av dette er ca 35 % vekstlys, mens resten av energiforbruket er fordelt på elektrisitet, propan, olje, naturgass og biobrensel (se figuren nedenfor).

Biobrensel står i dag for ca 1 % av energiforbruket i veksthusnæringen og Landbruks- og matdepartementet (LMD) ønsker å øke denne andelen med sin satsning. Oljeforbruket og en del av elkjelforbruket bør kunne konverteres til biobrensel. Gassen er det derimot mindre aktuelt å erstatte i første omgang pga. sin spesielle status. Røykgassen fra gass er tilnærmet lik ren CO 2 , som plantene trenger til vekst gjennom fotosyntesen. Denne blir derfor ført tilbake til veksthuset, og man slipper å kjøpe egne gassflasker med CO 2 til dette formålet. Røykgassene fra biobrensel er i utgangspunktet ikke rene nok til at de kan tilbakeføres direkte til plantevekst i veksthus.

Utfordringene for å ta i bruk biobrensel i veksthus er flere. Energibehovet i veksthusnæringen varierer veldig med type produksjon, noe som kan gi store effektsvingninger gjennom døgnet. Effektbehovet kan gå fra 0-100 % på under en time. Disse svingningene gjør at det kan være vanskelig å ta i bruk biobrensel. Biokjeler bruker tid på å komme opp på maks effekt, i motsetning til el-, gass- eller oljekjeler. En måte å løse dette på kan være installasjon av store akkumulatortanker, eller at man benytter propan i tillegg til biobrensel.

En annen utfordring for innfasing av biobrensel i veksthusnæringen er at investeringen i biokjel er relativt stor sammenlignet med el-, olje- eller gasskjel. En biokjel krever dermed høy brukstid for at investeringen skal være lønnsom.

En tredje utfordring er produksjonskostnaden for varme. Bransjen har tøffe krav til lønnsomhet pga konkurranse fra blant annet Nederland, og varmekostnaden bør derfor ikke overstige 40 øre/kWh. Helst bør den ned mot 35 øre/kWh. Brenselpris for biobrensel er lavere enn prisen på propan og olje, men for at investeringen skal bli lønnsom er det viktig at mest mulig av varmebehovet dekkes av biobrensel. Det er utfordrende for LMD å utforme en tiltakspakke som fanger opp alle de spesielle utfordringene veksthusnæringen står overfor i energisammenheng.

Norsk Gartnerforbund (NGF) har, i samarbeid med Innovasjon Norge og Energigården , startet en bioenergikampanje for veksthusnæringen. Kampanjen skal spre kunnskap og informasjon om bioenergi til gartnere bl.a. gjennom regionale kurs og foredrag, samt diverse informasjon på hjemmesidene til NGF og Energigården . Man tar sikte på at kursene blir gjennomført i slutten av januar og februar 2007. All informasjon om bioenergikampanjen vil bli lagt ut på hjemmesidene til Norsk Gartnerforbund. I forbindelse med kampanjen vil det også bli valgt ut noen gartnerier som blir demo-anlegg for biobrensel. Det er allerede noen gartnerier på biobrensel i Norge i dag. Kampanjen skal sørge for at det blir mange flere! For en del gartnerier kan det også være aktuelt å bli varmeleverandør til eksterne bygninger. Her står både utfordringene og mulighetene i kø.

Hjemmesider: www.gartnerforbundet.no , www.energigarden.no

Anders Fugleneb, Energigården