add_action( 'wp_enqueue_scripts', 'enqueue_parent_styles' ); function enqueue_parent_styles() { wp_enqueue_style( 'parent-style', get_template_directory_uri().'/style.css' ); } function dm3_bi_child_gettext( $translated_text, $text, $domain ) { if ( 'dm3_fwk' == $domain && 'Learn More »' == $text ) { return 'Read more'; } return $translated_text; } add_filter( 'gettext', 'dm3_bi_child_gettext', 20, 3 ); Sol | Energigården
English

Sol

Sol

Solenergi er gratis lys og varme og energien overføres i form av solinnstråling. Denne innstrålingen kan utnyttes i alle land og potensialet er stort. Energistrålingen fra sola er 15 000 ganger større enn verdens totale energibruk.

For å utnytte energien fra sola, er de viktigste metodene i dag henholdsvis oppvarming ved hjelp av solfangere eller strømproduksjon ved hjelp av enten solcellepaneler eller solvarmekraftverk som  CSP. Teknologiene som brukes i dag er godt kjente, men det gjenstår fortsatt utfordringer knyttet til en mer effektiv energiutnyttelse.

I Norge er den viktigste metoden passiv solvarme der energien brukes til oppvarming av vann. Det ligger her et stort potensiale i utvikling av materialer og byggeteknikker som utnytter solvarmen bedre. Per i dag brukes enten plane solfangere eller vakuumrør. Begge varmer opp vann direkte eller indirekte og brukes til oppvarming av tappevann eller boligoppvarming.

Fordeler og ulemper med solfanger:

Fordeler:

  • Utnytter en gratis og fornybar energikilde og sparer derfor miljøet.
  • Kan dekke en stor andel av en vanlig boligs oppvarmingsbehov.
  • Systemet er automatisk og krever lite tilsyn.
  • Tilnærmet vedlikeholdsfritt.

Ulemper:

  • Solfangere er relativt lite utbredt i Norge, og det kan være vanskelig å få tak i ekspertise til installasjon og reparasjon.
  • Er avhenging av solinnstrålig for å fungere, noe som gjør at man får mindre energi om vinteren når det er lavere solinnstråling.
  • Kan være dyrt og vanskelig å installere i boliger der det ikke er lagt opp til vannbåren løsning.

Solceller

Solceller omdanner solenergi til elektrisitet ved å utnytte den fotoelektriske effekt (PV). Det vil si at halvledere gir fra seg elektroner under påvirkning av lys. Denne effekten opprettholdes så lenge solcellen er belyst og det skjer uten at materialer eller annen energi enn sollys forbrukes. Den vanligste og mest brukte teknologien er waferbaserte solceller laget av krystallinsk silisium.

Tradisjonelt i Norge har solceller vært brukt på hytter og steder uten tilknytning til strømnettet. Da trengs et energilager (batteri), laderegulator samt koblings- og monteringsutstyr i tillegg til selve panelet. Med den enorme utviklingen som har vært for solceller de siste årene, bla. I Tyskland, har prisene falt og det er i dag mulig å levere strøm fra fra solcellepanelet til nettet ved overskuddsproduksjon.

Virkningsgraden i solcellepaneler er teoretisk begrenset til 28 % for silisium mens det for anlegg der alle bølgelengder kan utnyttes, er den teoretiske virkningsgraden på rundt 85 %. I praksis er virkningsgraden for solceller vesentlig lavere, og synker med økende temperatur.  Selv om vedlikeholdsbehovet er lavt regnes det med at virkningsgraden i tillegg synker med ca. 10 % etter 25 år.

Følgende figur viser virkningsgrader for forskjellige solcelleteknologier:

solcelle


[1] http://www.enova.no/radgivning/privat/rad-om-produkter-og-losninger/oppvarmingsalternativ/solfanger/solfanger-/116/138/

[2] http://www2.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=637