add_action( 'wp_enqueue_scripts', 'enqueue_parent_styles' ); function enqueue_parent_styles() { wp_enqueue_style( 'parent-style', get_template_directory_uri().'/style.css' ); } function dm3_bi_child_gettext( $translated_text, $text, $domain ) { if ( 'dm3_fwk' == $domain && 'Learn More »' == $text ) { return 'Read more'; } return $translated_text; } add_filter( 'gettext', 'dm3_bi_child_gettext', 20, 3 ); Biobrensel | Energigården
English

Biobrensel

Biobrensler – produksjon og salg

Hvilket biobrensel er aktuelt i ditt lokalmarked? Nedenfor er aktuelle tilgjengelige biobrenselressurser listet opp. Elementer som bør vurderes ved valg av biobrensel er produksjonskostnad, logistikk (transport, lagring, håndtering) samt ressurstilgang og ressursbehov i forhold til aktuell varmeleveranse. For øvrig er det spesielt viktig at brenselkvaliteten er tilpasset varmesentralen.

 Ved

• Skogsflis

• Pellets og briketter

• Halm

• Torv

Les mer om biobrensler på Skogforsk – kunskap direkt

Biobrensler i utstillingsrør

 

Viktige begreper

Biobrenselverdien bestemmes av en rekke egenskaper ved brenselet. Nedenfor er det listet opp en rekke begreper som benyttes i biobrenselmarkedet og som gir ulikt brensel ulik økonomisk verdi.

• Fuktighet

• Brennverdi

• Fastmasseprosent eller fastmasseandel

• Basisdensitet

Fuktighet

Ferskt tre består av omtrent 50 % vann i forhold til totalvekten. Når alt fritt vann er fordampet ligger fuktigheten på 20 % eller litt lavere. Tørrere virke eller brensel kan bare oppnås ved kunstig tørking. Fuktigheten i biomassen kan angis på flere måter:

  • fuktighetsinnhold i forhold til totalvekt (Fr)
  • fuktighetsinnhold i forhold til tørrvekt (F0)
  • tørrstoffinnhold i forhold til totalvekta (Ft)

Brennverdi

Brennverdien varierer avhengig av brensel og fuktighet. Uansett brenselets fuktighet bli det dannet vanndamp under forbrenning. Brenneverdien blir uttrykt som kWh/kg, kWh/fm3 eller kWh/lm3. Avhengig av hvordan denne vanndampen trekkes inn i beregningen, skiller en mellom tre typer brennverdier:

Øvre brennverdi (Hø). Ved forbrenning av absolutt tørt brensel blir det dannet vanndamp. Vanndampen forsvinner ukondensert og fordampningsvarmen går derfor tapt. Øvre brennverdi angir brennverdien for den absolutt tørre bestanddelen i brenselet. En tar ikke hensyn til den vanndampen som blir dannet under forbrenningen.

Nedre brennverdi (Hn) angir brennverdien for det absolutt tørre brenselet når det tas hensyn til fordampningsvarmen.

Effektiv brennverdi (He) er nedre brennverdi redusert med fordamningsvarmen for det vannet som brenselet inneholder. For trebrensler kan den effektive brennverdien uttrykkes slik:

He = 5,32 – 6,02 * Fr/100 (kWh/kg)

Fastmasseprosent eller fastmasseandel

I praksis angis brennverdien oftere i forhold til volum enn til vekt. Det er flere størrelser som beskriver volumet på brenselet. Vi skiller mellom fast kubikkmeter (fm3) og løs kubikkmeter (lm3). Når volumet oppgis i løs kubikkmeter tas det hensyn til den lufta som f.eks. finnes i en flishaug. Komprimeres flisa slik at det ikke lenger er luft i haugen, som nå har blitt mindre, angis dette volumet for fast kubikkmeter.

Fastmasseandelen beskriver hvor stor andel av volumet som er fast ved, og indirekte hvor stor andel av volumet som er luft. I den komprimerte haugen er fastmasseandelen 1 eller fastmasseprosenten(FM) 100 %.

FM * lm3 = 100 * fm3

Fastmasseprosent (fm) for ulike trebrensel Tabell

Basisdensitet

Forholdet mellom den absolutt tørre massen og rått, ukrympet volum kalles basisdensitet (M). Jo høyere basisdensitet er, desto høyere er brennverdien. Variasjonene for basisdensitet kan være betydelig både mellom treslag og innenfor et treslag. Densiteten er blant annet avhengig av jordsmonn og klimatiske forhold.

Basisdensitet og effektiv brennverdi Tabell