English

Halm

Halm

Halm er den delen av avlingen som blir igjen når kornet er tresket fra. Halm består nesten bare av ren cellulose og næringsverdien er liten. I dag brukes halm til strø for dyr i tillegg til fôr og brensel.

Brutto energiinnhold for halm vil variere med fuktighet. Halm med fuktighet på maks 17 % er lagerfast og har et energiinnhold på rundt 4 200 kWh/tonn.

Mengde halm produsert per daa per år er vanskelig å forutsi pga svingninger i temperatur, nedbørsmengder, stråforkorting, kornsort, mv. Høstbar andel halm ligger normalt på 60-70 % av kornavlingen. For bygg og havre kan derfor en konservativ betraktning være å benytte 220-260 kg halm per daa som utgangspunkt for å beregne årlig ressurstilgang på halm. For hvete og rug vil dette kanskje være rundt 300-350 kg halm per daa.

Halmsyklus

Halm består av mye alkalimetaller og halmasken (ca 3-5 % av halmen blir aske) har derfor lavt smeltepunkt (700-800 ºC), noe som resulterer i slagging. En måte å redusere slaggingen er å ”vaske” halmen. Vasking av halmen vil si at en lar halmen ligge ute til det har vært et regnskyll for så å presse etter at halmen har tørket opp igjen. Regnet som renner gjennom halmen og ned i jorda tar med seg alkalimetaller og således reduserer slaggingen. Skulle regnet utebli vil nattedoggen i løpet av en uke gjøre den samme nytten. Under Norske forhold kan slik halmbehandling være en utfordring mtp kortere høstesesong, klimatiske variasjoner og mye sesongarbeid som må gjøres unna på relativt få uker. Halm som har blitt vasket kalles også grå halm. Erfaringer viser at vasket halm gir bedre fyringsegenskaper.

Tradisjonelt har det blitt anbefalt av agronomiske hensyn at halmen ikke bør fjernes fra jordet mer enn hvert 3-4 år. Effekten på mengde organisk materiale i jorda man får ved bruk av halm som biobrensel er vanskelig å anslå. Hvilken dyrkningspraksis man velger får konsekvenser for mengde organisk materiale i jorda, og dermed også på jordstruktur og på sikt kanskje også på avling. Det er ikke lett å gi en enkel anbefaling om hvor stor del av halmen man kan fjerne fra et jorde. Til det er det alt for mange faktorer som spiller inn, noe Bioforsk Øst Apelsvoll forsker nærmere på i et pågående forskningsprosjekt. Dersom en ved bruk av halmen i et fyringsanlegg sprer asken tilbake på åkeren vil en redusere tapet av næringsstoffer i jorda.

Kvalitetskrav til halm i manuelle halmfyringsanlegg

Kvalitetskravet til halm som skal forbrennes i manuelle anlegg er forholdsvis enkelt – det må være tørt nok, dvs. ikke fuktigere enn 18-20 %. I tillegg kan man velge å vaske halmen, noe som vil gi bedre forbrenning, mindre aske og mindre slagg men dette er ikke et krav. Asken kan for øvrig spres på jordet. Man kan fyre med både rund- og firkantballer.

Kvalitetskrav til halm i automatiske halmfyringsanlegg

Til automatiske halmfyringsanlegg er det viktig at halmen består av hvete eller rug. Dette fordi denne halmen har sprøere aks enn hva er tilfellet for bygg og havre. I tillegg bør halmen vaskes, i hvert fall ligge ute 5-6 dager, før den snittes og presses i firkantballer.

Lagring av halm

Lagring av firkantballer bør skje under tak, ellers vil vann samle seg på toppen av ballen uten at det renner unna og på sikt trekke inn i halmen. Rundballer kan lagres både ute og inne. Mange velger etter hvert å bygge et eget stolpehus kombinert som halmlager og redskapskjul. Skal halmen lagres utendørs kan det skje under presenning, pølsepakking eller enkeltvis. Man bør her ta hensyn til vind og utforming i terrenget. Det er en fordel om halmen lagres på en bakketopp slik at regn og smeltevann renner unna uten at det samler seg rundt ballene.

Egenskaper

Brutto energiinnhold for halm vil variere med fuktighet. Halm med fuktighet på maks 17 % er lagerfast og har et energiinnhold på rundt 4 200 kWh/tonn.

Mengde halm produsert per daa per år er vanskelig å forutsi pga svingninger i temperatur, nedbørsmengder, stråforkorting, kornsort, mv. Høstbar andel halm ligger normalt på 60-70 % av kornavlingen. For bygg og havre kan derfor en konservativ betraktning være å benytte 220-260 kg halm per daa som utgangspunkt for å beregne årlig ressurstilgang på halm. For hvete og rug vil dette kanskje være rundt 300-350 kg halm per daa.