add_action( 'wp_enqueue_scripts', 'enqueue_parent_styles' ); function enqueue_parent_styles() { wp_enqueue_style( 'parent-style', get_template_directory_uri().'/style.css' ); } function dm3_bi_child_gettext( $translated_text, $text, $domain ) { if ( 'dm3_fwk' == $domain && 'Learn More »' == $text ) { return 'Read more'; } return $translated_text; } add_filter( 'gettext', 'dm3_bi_child_gettext', 20, 3 ); Ved | Energigården
English

Ved

Ved er det tradisjonelle biobrenselet i norske husholdninger

Det finnes nærmere 2 millioner vedovner i Norge i dag, hvorav ca 800.000 antas å være i jevnlig bruk. Vedforbruket har stått for omlag 40 % av den norske bioenergibruken de senere årene.

Brennverdi og økonomi

Ved kan leveres i forskjellige former – vanligvis i bulk, småfavn, favn, storfavn, storsekker eller småsekker, med priser som varierer fra 30 øre/kWh til flere kr/kWh (inkl mva) før virkningsgrad. De forskjellige treslagene har ulike basisdensiteter og sammen med variasjon i vedens fuktighet gir dette biobrenslets brennverdi (jfr beskrivelsen for biobrensler), og dermed også ulik økonomisk verdi.

Vedovner

Vedovnen bør ha høy virkningsgrad for åutnytte energien i veden best mulig. Gamle vedovner har lavere virkningsgrad enn nye, spesielt ved fyring med lite trekk, og er således dyrere å fyre med. Vedforbruket blir høyere enn i en moderne ovn samtidig som avgasser som kunne vært utnyttet til oppvarming slippes ut gjennom pipa.

Moderne vedovner kalles ofte ”rentbrennende” fordi gassen som utvikles når veden brenner forbrennes i et eget kammer med egen lufttilførsel før den slippes ut. Moderne vedovner sørger derfor for at forbruket av ved blir lavere ved samme varmeproduksjon, man utnytter energiinnholdet bedre samtidig som utslippene til luft blir renere.

Vegtrafikk og brenning av ved står for nesten alt partikkelutslipp til luft i byområder. Partikler i luft er et betydelig helseproblem. Partikkelutslippene fra moderne vedovner er en brøkdel av utslippene fra eldre ildsteder. Stadig teknologisk utvikling på området vil nærmest eliminere partikkelutslipp fra neste generasjon ildsteder.

Brennverdi

Hogst

Ved bør hogges i vintersesongen før den skal brukes, og for å sikre rask tørking bør trærne hogges senest i månedsskiftet mars/april. For at trevirket skal tørke mest mulig effektivt kan stammen slindres. Ved slinding fjerner en striper av bark i lengderetningen med motorsag eller øks slik at stammen gir økt fordamping av vann og raskere tørking. Veden kan deretter stables i reis for tørking i skogen.

Dersom trærne felles i vegetasjonsperioden kan det være aktuelt å syrefelle virket. Syrefelling innebærer at trærne ligger ukvistet i skogen en tid etter felling slik at noe av vanninnholdet i treet kan fordampe gjennom spalteåpningene i blader eller barnåler. Lagring i to til fire uker etter syrefelling vil normalt føre til at fuktigheten nesten blir halvert fra 50 % til 25-30 %. Ved lengre tids lagring har slindrebarket virke fått lavere fuktighetinnhold enn syrefellet virke. Syrefelling er derfor mest fordelaktig dersom det er behov for forholdsvis rask nedtørking til 30 % fuktighet. Slindre- og syrefelling er arbeidskrevende operasjoner og blir derfor i liten grad brukt i dag.

Maskinell behandling

Kapping

Sirkelsag er den mest brukte metoden for kapping. Den gir rask og pen kapping som egner seg godt for vedproduksjon.

Hydraulisk klipping med en stor hydraulisk kniv gir lite tap av ved i form av flis og egner seg godt for innendørs arbeid fordi den gir lite støy. Kappingen tar lengre tid og gir styggere kutt en ved bruk av sirkelsag. Metoden har også begrenset kapasitet med hensyn til diameter på veden.

Mekanisk hogging innebærer at en roterende kniv hogger av veden. Metoden er svært effektiv og gir ofte en kapasitet på inntil 2,5-3 fm3 per time. Ulempen er at den har begrenset kapasitet med hensyn til diameter på veden.

Kløyving

Hydraulisk kløyver foregår ved at veden blir presset hydraulisk mot en kniv. Kløyveren har stor kraft og kan betjene grovt og langt virke. Kløyveren er stillegående og driftsikker, men metoden er noe tidkrevende.

Roterende kløyver består av en roterende kjegle med gjenger som skrues inn i vedstykket som til slutt sprekker. Kløyveren har god effekt.

Belte kløyver består av et bredt kjede med medbringere som fører veden fremover og presser den mot kniver som er fast montert. Belte kløyveren er enkel å betjene og har høy kapasitet.

Kombinerte vedmaskiner

Det finnes kombinerte vedmaskiner hvor kløving og kapping er integrert i samme maskin. Det finnes mobile og stasjonære maskiner som blir drevet av traktoren eller av elektrisitet.

Tørking av ved

Nyhogd ved har omtrent 50 % fuktighet. Slindring eller syrefelling kan som nevnt redusere fuktigheten ned til 25-30 %. Der er likevel nødvendig med ytterligere tørking av veden etter kløyving for å komme ned i en ønskelig fuktighet på 15-20 % eller lavere. Ved pakking av fersk ved må en ta hensyn til at veden krymper opp til 8-10 %.

Veden tørker best i områder med tørr luft og god luftgjennomgang. Dersom veden skal tørke ute, er det nødvendig å beskytte toppen av stabelen mot nedbør.

Tørkeforsøk fra Østlandet viser at veden tørker i løpet av 1,5 måned under gode forhold og at ved av harde og løse treslag tørker omtrent like fort.

Kunstig tørking er den sikreste metoden for å få et raskt og effektivt resultat av tørkeprosessen. I moderne vedproduksjon bruker en både kaldluft- og varmlufttørking. Kunstig tørking vil selvsagt gi økte produksjonskostnader.

Favn Ved