add_action( 'wp_enqueue_scripts', 'enqueue_parent_styles' ); function enqueue_parent_styles() { wp_enqueue_style( 'parent-style', get_template_directory_uri().'/style.css' ); } function dm3_bi_child_gettext( $translated_text, $text, $domain ) { if ( 'dm3_fwk' == $domain && 'Learn More »' == $text ) { return 'Read more'; } return $translated_text; } add_filter( 'gettext', 'dm3_bi_child_gettext', 20, 3 ); Vedovner | Energigården
English

Vedovner

Vedovner

Ved er en miljøvennlig oppvarmingsmetode ettersom den ikke øker CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. Vedfyring fører imidlertid til lokal luftforurensning, noe som sammen med veitrafikk bidrar til store partikkelforekomster i lufta i tettbygde strøk og tilhørende helseproblemer.  Feil fyring og gamle ovner slipper ut mer enn nødvending, og nye ildsteder har partikkelutslipp tilsvarende en brøkdel av nye ildsteder.

Moderne vedovner kalles ofte rentbrennende fordi gassen som utvikles når veden brenner, forbrennes i et eget kammer med egen lufttilførsel før den slippes ut. Moderne vedovner sørger derfor for at forbruket av ved blir lavere ved samme varmeproduksjon, energiinnholdet utnyttes bedre og utslipp til luft blir renere. Gamle vedovner har lavere virkningsgrad enn nye, spesielt ved fyring med lite trekk, og er således dyrere å fyre med. De beste rentbrennende vedovnene har en virkningsgrad på rundt 80 %, mens gamle ovner kan ha en virkningsgrad på ned mot 45-55 %.

Det tradisjonelle biobrenselet i norske husholdninger er ved og det finnes nærmere 2 millioner vedovner i Norge i dag, hvorav ca. 800 000 antas å være i daglig bruk. Vedforbruket har stått for om lag 40 % av den norske bioenergibruken de senere årene.

Ved kan leveres i forskjellige former – vanligvis i bulk, småfavn, favn, storfavn, storsekker eller småsekker, med priser som varierer fra 30 øre/kWh til flere kr/kWh (inkl. mva.) før virkningsgrad. De forskjellige treslagene har ulike basisdensiteter og sammen med variasjon i vedens fuktighet gir dette biobrenslets brennverdi (jfr. beskrivelsen for biobrensler), og dermed også ulik økonomisk verdi.

I teknisk forskrift av 2010 (TEK10), stilles det som krav til nye boliger at omtrent halvparten av energibehovet til oppvarming skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn strøm og olje/gass. En vedovn kan dermed bidra til at kravet oppfylles.

Fordeler og ulemper med vedovn

Fordeler:

  • Miljøvennlig oppvarming – øker ikke utslipp av CO2 i atmosfæren.
  • I motsetning til strøm og olje er vedprisen relativt stabil og du får forutsigbare utgifter til oppvarming.
  • Høy toppeffekt. I motsetning til en luft/luft-varmepumpe, kan vedovner gi nok varmeeffekt også i de kaldeste periodene. Det er ofte i disse periodene strømprisen er høyest.
  • Kan være rimeligere i innkjøp enn pelletskaminer og luftvarmepumper.
  • Har du mulighet til å hugge ved selv, er vedfyring svært rimelig.
  • Ingen støy i motsetning til for eksempel luftvarmepumper.
  • Trenger ikke strøm og fungerer dermed som en sikkerhet ved strømbrudd.

Ulemper:

  • Ved kjøpt i sekker kan være dyrt – favnved er billigere.
  • Krever forholdsvis stor lagringsplass – også større volum enn for trepellets.
  • Krever noe arbeid og tilstedeværelse med hensyn til håndtering av veden og regulering av varmen.
  • Kan som regel bare erstatte deler av oppvarmingsbehovet. Andre kilder må dekke grunnvarmen når man ikke har anledning til å fyre. Dersom man ønsker å benytte ved til å dekke oppvarmingsbehovet i større deler av boligen, er en vedkjel tilknyttet et vannbårent sentralvarmesystem en mulig løsning.

tabell

[1] http://www.enova.no/radgivning/privat/rad-om-produkter-og-losninger/oppvarmingsalternativ/vedovn/118/0/