Hjem
Biobrensler
Ved
Skogsflis
Pellets og briketter
Halm
Biovarme
Biogass
Biodrivstoff
Linker til produsenter
Støtteordninger
Utvikling av forretningsplaner
Forskning
FAQ

Biobrensler - produksjon og salg

Hvilket biobrensel er aktuelt i ditt lokalmarked? Nedenfor er aktuelle tilgjengelige biobrenselressurser listet opp og mer informasjon følger ved å klikke på linken. Elementer som bør vurderes ved valg av biobrensel er produksjonskostnad, logistikk (transport, lagring, håndtering) samt ressurstilgang og ressursbehov i forhold til aktuell varmeleveranse. For øvrig er det spesielt viktig at brenselkvaliteten er tilpasset varmesentralen!

Les mer om biobrenseler på Skogforsk - Kunskap direkt.

Viktige begreper

Biobrenselverdien bestemmes av en rekke egenskaper ved brenselet. Nedenfor er det listet opp en rekke begreper som benyttes i biobrenslmarkedet og som gir ulikt brensel ulik økonomisk verdi.

  • fuktighet
  • brennverdi
  • fastmasseprosent eller fastmasseandel
  • basisdensitet

 

Fuktighet

Ferskt tre består av omtrent 50 % vann i forhold til totalvekten. Når alt fritt vann er fordampet ligger fuktigheten på 20 % eller litt lavere. Tørrere virke eller brensel kan bare oppnås ved kunstig tørking. Fuktigheten i biomassen kan angis på flere måter:

  • fuktighetsinnholdet i forhold til totalvekt (Fr)
  • fuktighetsinnhold i forhold til tørrvekt (F0) tørrstoffinnhold i forhold til totalvekta (Ft)

 

Brennverdi

Brennverdien varierer avhengig av brensel og fuktighet. Uansett brenselets fuktighet bli det dannet vanndamp under forbrenning. Brenneverdien blir uttrykt som kWh/kg, kWh/fm3 eller kWh/lm3. Avhengig av hvordan denne vanndampen trekkes inn i beregningen, skiller en mellom tre typer brennverdier:

Øvre brennverdi (Hø). Ved forbrenning av absolutt tørt brensel blir det dannet vanndamp. Vanndampen forsvinner ukondensert og fordampningsvarmen går derfor tapt. Øvre brennverdi angir brennverdien for den absolutt tørre bestanddelen i brenselet. En tar ikke hensyn til den vanndampen som blir dannet under forbrenningen.

Nedre brennverdi (Hn) angir brennverdien for det absolutt tørre brenselet når det tas hensyn til fordampningsvarmen.

Effektiv brennverdi (He) er nedre brennverdi redusert med fordamningsvarmen for det vannet som brenselet inneholder. For trebrensler kan den effektive brennverdien uttrykkes slik:

He = 5,32 - 6,02 * Fr/100 (kWh/kg)

 

Fastmasseprosent eller fastmasseandel

I praksis angis brennverdien oftere i forhold til volum enn til vekt. Det er flere størrelser som beskriver volumet på brenselet. Vi skiller mellom fast kubikkmeter (fm3) og løs kubikkmeter (lm3). Når volumet oppgis i løs kubikkmeter tas det hensyn til den lufta som f.eks finnes i en flis haug. Komprimerers flisa slik at det ikke lenger er luft i haugen, som nå har blitt mindre, ansgis dette volumet for fast kubikkmeter.

Fastmasseandelen beskriver hvor stor andel av volumet som er fast ved, og indirekte hvor stor andel av volumet som er luft. I den komprimerte haugen er fastmasseandelen 1 eller fastmasseprosenten(FM) 100 %. I en løs flishaug er den lavere enn 1, ca 2,5.

FM * lm3 = 100 * fm3

Tabell. Fastmasseprosent (FM) for ulike trebrensel.

Biobrensel

Lav verdi

Middels verdi

Høy verdi

Celluloseflis, hogd

35

38

41

Celluloseflis, redusert
32
34
36

Bark, fersk

31

35

37

Bark, lagret i store hauger
45
48

52

Bark, komprimert
55
70
75
Kutterflis
18
20

25

Sagflis
31
33

35

Greiner og topper
10
15

20

Skogsflis
37
40

43

Ved, 60 cm stablet
58
67

76

Ved, 3 m bartre
58

 

Ved 3 m bjørk
50

 

Pellets
58

 

Briketter
55

 

 

Basisdensitet

Forholdet mellom den absolutt tørre massen og rått, ukrympet volum kalles basisdensitet (M). Jo høyere basisdensitet er, desto høyere er brennverdien. Variasjonene for basisdensitet kan være betydelig både mellom treslag og innenfor et treslag. Densiteten er blant annet avhengig av jordsmonn og klimatiske forhold.

Tabell. Basisdensitet og effektiv brennverdi for ulike treslag.

 

Basisdensitet

Effektiv brennverdi

Effektiv brennverdi

Effektiv brennverdi

Treslag

0 % fuktighet kwh/fm 3

15 % fuktighet kwh/fm 3

20 % fuktighet kwh/fm 3

Gråor

360

1915

1520

1480

Pil

390

2075

1645

1605

Gran

405

2155

1710

1665

Osp

405

2155

1710

1665

Selje

430

2290

1815

1770

Svartor

440

2340

1855

1810

Furu

440

2340

1855

1810

Bjørk

510

2715

2150

2100

Lønn

530

2820

2235

2180

Rogn

530

2820

2235

2180

Ask

550

2925

2320

2265

Eik

550

2925

2320

2265

Bøk

570

3030

2405

2345