Hyppig stilte spørsmål - FAQ

Etablering av gårdsvarmeanlegg

Spørsmål:
Jeg vurderer å etablere et gårdsvarmeanlegg, ev. med leveranse til noen nabohus. Hvilke forhold må jeg i utgangspunktet vurdere? Hvor kan jeg få mer informasjon?

Svar:
Vedrørende leveranse til nabohus må du først undersøke om de har vannbåren oppvarming, ev. om det er mulig å dekke en vesentlig del av oppvarmingen gjennom konvektorer. I tillegg må avstanden vurderes nøye, herunder grunnforhold – det er kostbart å legge rør i bakken. Samme vurdering må gjøres på egen gård mht. vannbåren eller ikke. Norsk Bioenergiforening har i den sammenheng laget en manual som heter ”Gardsvarmeanlegg – en byggeveileder” og som kan lastes ned på deres hjemmesider. Det står også en del relevant gårdsvarmeinfo på våre hjemmesider. For øvrig arrangerer Energigården dagskurs i gårdsvarmeanlegg. Kursene tar for seg ved, flis og halm med fokus på brenselegenskaper, teknologi, utforming og muligheter for offentlig finansiering. Følg med på hjemmesiden vår for nærmere info.

Valg av biobrensel

Spørsmål:
Hvilken type biobrensel bør jeg velge på det planlagte gårdsanlegget mitt?

Svar:
Her er det mange vurderinger du bør gjøre. Det første du bør gjøre er å beregne hvor stort ditt årlige varmebehov er, dette vil gi føringer på ditt årlige brenselbehov og hvor stor kjel du skal velge. Det andre er å se på biomasseressursene som gården rår over, dvs. halm eller trevirke som kan brukes til flis eller ved. Gjennom årlig varmebehov kan du beregne årlig forbruk av brensel, enten det er snakk om kg, favner eller lm3, dette vil trolig gi en pekepinn på hvilket brensel du bør satse på. Du bør imidlertid også sette deg inn i de forskjellige teknologiene som det innebærer å fyre med hhv. ved, flis eller halm. Ved og halmfyringsanlegg er typisk manuelle anlegg som ofte innebærer daglige ilegg, mens flis er automatisk. Her vil gårdens varme- og effektbehov ha en sentral rolle. For å lese mer om de ulike anleggene se våre hjemmesider. Du kan også få utarbeidet en biobrenselplan for gårdsanlegget ditt av oss på Energigården.

Biobrensler fra jordbruket

Spørsmål:
Jeg bor i et jordbruksområde hvor det i all hovedsak dyrkes korn. Hver høst ligger det igjen store mengder med ubrukt halm på jordene. Jeg dyrker selv hvete på ca 300 daa. Hvor mye varme kan jeg produsere av halmen hvert år?

Svar:
Halm er en lett tilgjengelig ressurs i områder med sammenhengende kornarealer. Som en tommelfingerregel tilsvarer den nytbare halmen 80 % av kornproduksjonen pr daa. I ditt tilfelle benytter vi en produksjon på 350 kg halm/daa og et energiinnhold på ca 4 kWh/kg halm. Dagens halmsfyringsanlegg vil ofte ha en virkningsgrad på 80-90 % noe som betyr at du på eget areal vil kunne produsere ca 350 000 kWh varme. I de viktigste korndistriktene blir halm nærmest betraktet som et avfallsproblem, og halm vil ofte være et rimelig brensel hvis en ønsker å skaffe mer enn det en selv produserer. Hvis du også nytter halm til fôr eller til strø, bør du ikke ta ut halm til brensel mer enn hvert tredje år. Det kan derfor produseres varme av en tredje den totale halmproduksjonen hvert år. Dette tilsvarer i ditt tilfelle ca 115 kWh hvert år. I tillegg kommer et tap i rørnettet som vanligvis vil ligge på ca 5 % avhengig av flere faktorer som type rør og lengde på strekket. 110 kWh etter virkningsgrad i kjele og rør vil være nok til å dekke varmebehovet til 4-5 vanlige bolighus med et varmebehov på 20 – 25 000 kWh hver.

Vel så viktig som å finne ut hvor mye en kan produsere er det gjennom en forstudie å kartlegge hvilket varmebehov en selv eller eventuelle kunder måtte ha. Energigården kan utarbeide en forstudie for gårdsanlegget ditt som kartlegger varmebehovet og vurdere dimensjonering av anlegg og økonomi.

Les mer om halmfyring under halm og biovarme i menyen til venstre.

Lagring av skogsflis

Spørsmål:
Jeg har tenkt til enten å starte opp et eget gårdsanlegg, nærvarmeanlegg eller kun etablere meg som flis leverandør til lokale varmesentraler. I den forbindelse ønsker jeg å vite mer om lagring av flis. Hva er ulempene og hva må jeg tenke på når jeg lagrer flis?

Svar:

Økonomi, sikkerhet og logistikk er forhold det er viktig å tenke på når en skal lage en plan for hvordan biobrenslet skal lagres.

Ulemper ved lagring av flis er:

•  risikoen for substanstap og følgelig energitap som igjen gir dårligere økonomi

•  risiko for soppdannelse med påfølgende arbeidsmiljø problemer

•  risiko for selvantennelse som påvirker økonomien og sikkerheten

Når en skal både sesonglagre og korttidslagre er det derfor viktig å huske på:

•  Å beholde mest mulig av volumet ”ufliset” til det skal brennes.

•  At skogsflis som skal sesonglagres, skal ha fuktighet mindre enn 40 %. Da blir substans- og energitapet minst

•  Å sesonglagre helst ved energisentralen, da dette reduserer håndteringskostnadene

•  Å redusere muligheten for fremmedlegemer som kan skade forbrenningsanlegget

•  Ikke lagre flishauger høyere enn 7 m da dette øker risikoen for selvantennelse. Høyere flishauger bør komprimeres for å redusere tilgangen på oksygen

•  Å flishogge mest mulig høst og vinter

Valg av anlegg og utstyr

Spørsmål:

Har dere noen råd for hvordan jeg bør gå frem når jeg skal velge anlegg og utstyr? For min del virker markedet rotete og uoversiktlig.

Svar:

I menyen til venstre under linker til produsenter ligger det en liste over aktuelle leverandører og produsenter i markedet. Det finnes helt klart flere en disse, men ofte må en gå til andre land for å finne informasjon om disse. Et godt tips kan være å begynne i Sverige.

Når det gjelder valg av anlegg og utstyr, er det et godt råd å dra på befaring til ulike typer anlegg, og å be om referanser. For øvrig henvises det til Energigårdens hjemmesider for råd.

Priser på varmeanlegg kan variere veldig i forhold til varmesentralens størrelse (dvs. installert effekt), siloløsning og ikke minst antall meter distribusjonsnett. Man bør ta kontakt med noen aktører som allerede har etablert anlegg og spørre om å få nøkkeltallene til en analyse, evt. ta kontakt med leverandører. Vær imidlertid klar over at større anlegg krever stor plass, og har høyere krav til renseteknologi etc. Det er derfor vanskelig å generalisere investeringskostnader. Energigården kan også fremskaffe priser på anlegg.

Vedr. priser på biobrensel henvises det til Norsk bioenergiforening (NoBio)(l ink til nobio ) sin prisoversikt, de har laget flere rapporter på dette de siste årene. I tillegg kan lokale skogeierforeninger og andre leverandører gi en oversikt. Distribusjonsavstand er en viktig kostnadsfaktor her, samt verdien på råstoffet i utgangspunktet.

Pelletskjel

Spørsmål:

Jeg leker med tanken om å skaffe med en pelletskjel. Jeg har valgt å pellets fordi betjeningstiden er liten og på grunn av plassmangel til større silo til flis. Også vanskeligheter med å skaffe flis har vært grunn til dette. Vedrørende installasjon av en slik kjele har jeg følgende spørsmål:

•  Hvilket utstyr er nødvendig for et relativt lite anlegg (i tillegg til selve kjelen og silo)?

•  Bør slike kjeler stort sett gå på full last? Eller kan pelletskjeler med akkumulatortank kjøre på redusert last uten problemer?

•  Kjenner dere til noen leverandører av pelletskjeler og/eller andre som har erfaring med dimensjonering av anlegg som kunne vært oss behjelpelig?

Svar:

Pelletsanlegg er veldig driftssikre anlegg gitt at de er dimensjonert riktig, og at pelletsen er av god kvalitet. Dette skyldes at pellets er sylindrisk utformet og setter seg dermed ikke fast, noe lange flisstikker kan gjøre. Samtidig er pellets et vesentlig dyrere brensel. Dårlig kvalitet kan medføre at pelletsen smuldrer opp når den blåses i siloen, eller i håndteringen underveis før den kommer til brennkammeret. Dette medfører mye støv som da setter seg på fotoceller og som gjør at anlegget stanser, evt. at pelletsen bare blir mel som skruen ikke klarer å mate inn. I denne sammenheng er det også viktig at når pellets fylles i silo at trykket ikke er for stort. Det kreves ikke noe spesielt utstyr til små anlegg utover hva som er standard i fyrrom. Husk å tenke praktisk ved utforming mht. asketømming, generell rengjøring av kjel samt fylling av silo.

Pelletskjeler behøver ikke gå på full last, hvis det påstås problemer med lavlastfyring kan det skyldes at kjelen i utgangspunktet er overdimensjonert. Det bør ikke være vanskelig å stille inn riktige luftmengder siden fuktigheten på pelletsen er gitt. Akkumulatortank er imidlertid en fin løsning, hvis det er behov for dette. Kjeldimensjonering betyr da ikke så mye, man kan fint overdimensjonere siden alt styres i forhold til vanntemperaturen på tanken. Kjelen må imidlertid ha automatisk start/stopp funksjon. De fleste kjelleverandører leverer både for flis og pellets, siden det er tilsvarende kjel, men forskjellig innmatingsprinsipp.

Nobio har et eget bransjeregister hvor en kan finne kontaktinformasjon til aktuelle leverandører. Energigården kan gjennom et forprosjekt være behjelpelige med å beregne dimensjonering og øknomi.

Konvertering fra olje til bioenergi

Spørsmål:
Hvilke vurderinger bør man gjøre i forhold til å konvertere fra oljefyr til bioenergi?

Svar:
I noen tilfeller kan eksisterende oljekjel benyttes videre som en pelletskjel (hvis den ikke i utgangs-punktet er moden for utskifting). Dette avhenger bl.a. av volum i brennkammer, i forhold til om man kan bytte ut oljebrenneren med en pelletsbrenner. Ta kontakt med fagpersoner som kan konvertere oljefyrer til pellets. Se også: Fra oljebasert sentralfyring til pellets – muligheter og begrensninger . De billigste biobrenselene er flis og ved. Briketter kan også være aktuelt. For disse brenslene må det imidlertid installeres nye kjeler, det vil derfor være fornuftig å vurdere pellets i første omgang. Alternativt er både briketter og flis fullverdige brensler. Flis inneholder mindre energi per volum i forhold til briketter og pellets, noe som gjør at man må fylle siloen oftere. I tillegg krever et flisfyringsanlegg noe mer ettersyn enn et pelletsanlegg, i befolkningstette områder som f eks borettslag er pellets derfor mest anvendelig.. Et alternativ kan også være biofyringsolje, som lages av slakteavfall, fiskeriavfall eller oljeplanter. De fleste fyringsanlegg som i dag går på fossil fyringsolje kan konvertere til biofyringsolje, men anlegget bør gjennomgå en teknisk sjekk først slik at eventuelle tekniske tilpasninger kan gjøres.

Det er viktig å være klar over at energiinnholdet i de forskjellige brenslene er forskjellig, og dette stiller krav til størrelse på tank, silo eller etterfylling. Tar man utgangspunktet i olje har pellet 3-4 ganger så lite energi per volum, mens for flis er dette forholdet 10-12. Hvis du har et varmebehov på 20 000 kWh/år tilsvarer dette 2700 liter olje/år, tilsvarende 8-10 m 3 pellets eller 30-35 m 3 flis.

Konvertering fra el til bioenergi

Spørsmål:

Jeg er eier av et bygg som vanlige panelovner som oppvarmingskilde. Jeg ønsker nå å bytte ut panelovnene med oppvarming basert på biobrensler. Hvilke muligheter har jeg?

Svar:
Viser til forrige spørsmål om omlegging fra olje til biobrensler. Det finnes to mulige måter: kjeler for vannoppvarming eller ildsteder for luftoppvarming. Viser til forrige spørsmål om omlegging fra olje til biobrensler hvis en ønsker en sentralfyrt løsning. I ditt tilfelle mangler bygget eksisterende anlegg for å frakte varmen rundt i bygget. Det å legge inn radiatorer i et allerede oppført bygg vil ofte være kostbart hvis en ønsker et skjult anlegg. Det vil være et rimeligere alternativ å ha åpent anlegg med åpne rør eller varmeveksler. Varmevekslere fungerer som radiatorer med en vifte som blåser luft over radiatoren. Sentralt plassert vil disse gi jevn varme i huset etter samme prinsipp som en varmepumpe. Når det gjelder valg av løsning i ditt bygg anbefales det å ta kontakt med aktører i VVS-bransjen som kan gi en vurdering av ditt bygg og komme med en helhetlig løsning.

Ildsteder har oftere en lavere investeringskostnad enn kjeler. Ovner og kaminer er de ildstedene som gir best virkningsgrad og som er best egnet hvis en kun skal tenke på varmeproduksjon. Det mest anvendelige biobrenselet til slike ildsteder er ved eller pellets. En god vedovn har gjerne en virkningsgrad opp til 70 %, men i praksis er den ofte lavere. Eldre ved ovner har en enda lavere, og ned mot 45-55 % i virkningsgrad. Pelletskamminer kan ha en virkningsgrad opp mot 80 %, og har den fordelen at de er mer automatisert og brukervennlig enn vedovner.

Ovner og kaminer avgir varme på forskjellige måter. Mens en ovn avgir det meste av varmen gjennom stråling til omgivelsene, varmer en kamin først og fremst gjennom konveksjon. Luft som passerer forbi varmeflater varmes opp og spres i rommet hvor kaminen er plassert.

Åpne peiser egner seg mer som kos enn som oppvarmingskilde pga dårlig virkningsgrad. I enkelte tilfeller kan denne også være negativ. Peisovner er peiser der ildstedsåpningen kan lukkes med en tettsluttende dør, disse har ofte en virkningsgrad tilsvarende en ovn.

Utfordringene med ildsteder er at de punktoppvarmer bygget. Det kan derfor være en utfordring å få spredt varmen til ønskede rom eller steder i bygget.

Biodrivstoff – kan jeg benytte dette i min eksisterende kjøretøypark

Spørsmål:
Kan traktoren/bilen min kjøre på biodiesel, hvilke tilpasninger må ev. gjøres?

Svar:
Kjøring med biodiesel krever generelt ingen ombygging av dieselmotoren, da dette drivstoffet er svært likt mineralolje-diesel. Kontakt imidlertid leverandøren av kjøretøy for nærmere spesifikasjoner. I dag er det to typer biodrivstoff tilgjengelig på markedet for personbiler i Norge: Biodiesel og bioetanol i høy og lav innblanding. Biodiesel kan i teorien fylles av alle eldre dieselbiler i lav eller høy innblanding. Stort sett all diesel som selges i dag har en innblandingsprosent på 2-7 %. E85 (85 % bioetanol og 15 % bensin) krever egne tilpassede biler. I Norge tilbyr flere bilprodusenter såkalte flexifuel-biler, som kan kjøre på både E85 og vanlig bensin. Man trenger ingen ombygning av bilen ved opptil 10-15 % bioetanol innblandet vanlig drivstoff. Statoil har fra januar 2010 blandet inn 5 % bioetanol ved nær halvparten av sine stasjoner.

Vurdere en å begynne å kjøre på høyinnblandinger av biodrivstoff anbefales det å kontakte leverandøren av kjøretøy for nærmere informasjon. På www.biodrivstoff.no finnes en liste over biler som er godkjent for å kjøre på biodrivstoff.

Biodrivstoff kan også benyttes i andre typer maskiner. Energigården har kjørt sine landbruksmaskiner på biodrivstoff i en årrekke uten problemer. I slike tilfeller må en kontakte leverandør for å få nærmere informasjon.

Biodrivstoff – i konflikt med matvareproduksjon?

Spørsmål:
Flere politikere og enkelte fagpersoner hevder at bruk av biodrivstoff er uetisk fordi produksjon av råvarer til biodrivstoff går på bekostning av matvareproduksjon. Hvis dette stemmer vil jeg aldri kjøre traktoren min på biodiesel. Hvilken argumentasjon stemmer?

Svar:

Energigården mener at produksjon av biodrivstoff ikke er i konflikt med matvareproduksjon i dag :

Ca. 2/3 av jordbruksarealene som tidligere ble dyrket er i dag ute av produksjon på grunn av dårlige priser, overproduksjon, dårlig agronomi på deler av arealene og bedre agronomi (økt effektivitet) på andre arealer.  På det arealet (1400 mill. ha.) som fortsatt er i aktivdrift er arealbruken slik:

•  Hvete, mais, ris (515 mill. ha.)

•  Bygg, rug, havre, poteter, sukkerroer (100 mill. ha.)

Av dette bør det skilles ut andelen av hvetet og poteter som nyttes som råstoff til brennvin og øl, andel av korn og andre karbohydratvekster som nyttes til sukker i matvarer som blant annet brus, samt andelen av fett fra oljevekster som nyttes til fettrik mat i samfunn som sliter med for høy andel fett i kosten. I tillegg til disse arealene kommer produksjon av:

•  Kaffe (11 mill. ha.)

•  Bomull (33 mill. ha.)

•  Te (Ukjent)

•  Vinranker (Ukjent)

•  Tobakk (Ukjent)

•  Opium og annen råstoff produksjon til rusmidler (Ukjent) 

Det går frem av dette at av 1400 millioner hektar aktiv jordbruksmark går betydelige arealer til produksjon av ”unyttig og unødvendig” mat og fôr. Biodrivstoff dyrkes på ca. 11 millioner hektar, eller 0,7 % av globalt dyrket areal. Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) har kalkulert at 13 millioner hektar eller 1 % av arealene i 2004 benyttes til råstoffproduksjon til biodrivstoff. Avhengig av ulike scenarior forventer FAO en øking av disse arealene til 2,5 – 4,2 % i 2030.

Andre momenter i forbindelse med grensegangen mellom mat- og energiproduksjon er at store arealer god mark ligger ubrukt i dag. I tillegg drives jordbruket lite effektiv i store deler av verden, med avlingsnivåer tilsvarende 25-30 % av Vest-Europa.

Det indikerer at det burde være unødvendig å la økt produksjon av biodrivstoff gå på bekostning av matproduksjon. Det er arealer til begge formål innen gitte grenser. Disse grensene bør imidlertid fastsettes politisk, ikke overlates til markedet alene.

Biodrivstoff – økonomi i oljefrøproduksjon

Spørsmål:
Jeg produserer korn på 250 daa og ser nå på muligheten for å produsere oljevekster til biodiesel- og kraftfôrproduksjon. Hvilken økonomi kan jeg forvente meg?

Svar:
Forsøksringen SørØst og NILH har produsert tabeller med dekningsbidrag for produksjon av oljevekster. Nedenfor finnes en samstilling av disse:

Kilde: Forsøksringen SørØst 2008

Kilde: NILF 2008, Forsøksringen SørØst 2008

Biogass

Spørsmål:
Vi driver med melke- og eggproduksjon og vurderer en ombygging av fjøs til løsdrift. I forbindelse med eventuell ombygging lurer vi på om det er økonomisk realistisk å tenke på metangasskraftverk fra husdyrgjødsel (storfe, litt hest og fjørfe)?

Svar:
Biogass egner seg fint til både produksjon av vannbåren varme og strøm. Biogass dannes ved at vått organisk avfall som husdyrgjødsel, kloakkslam mv. pumpes inn i en gasstett reaktor (forråtningstank), som varmes opp. Massen forråtnes uten tilgang på oksygen. Prosessen gjennomføres av en bakteriekultur av naturlig forekommende bakterier, som etter noen ukers eller måneders oppstart er tilpasset det enkelte anlegg. Ved denne nedbrytningsprosessen dannes det biogass og et flytende gjødselprodukt, som siden kan spres på innmarka Biogassanlegg i landbruket har imidlertid vært lite utprøvd i Norge til nå. Internasjonalt er dette velprøvde teknologier, men der er også energiprisene høyere og det er vel hovedgrunnen til at vi ikke har lykkes med dette i Norge ennå – det har ikke vært lønnsomt til nå. I tillegg må man ha en viss mengde gjødsel tilgjengelig, samt at den kjemiske miksen av denne må være rett. Du kan lese mer om biogass på våre nettsider. Andre kontakter kan være John Morken, Institutt for tekniske fag, UMB, eller firmaet BioWAZ , som leverer gardsanlegg for biogass.