|
|
Halmfyringsanlegg
Fyring med halm
Brenning av halm på åkeren bidrar til lokal luftforurensning og er spesielt plagsomt for astmatikere. I halmfyringsanlegg er utslipp til luft kontrollert og redusert i forhold til dette. Halm inneholder 0,15 % svovel mens vanlig svovelinnhold for trebrensler er 0,04 %. Halmfyring gir derfor et høyere utslipp av SO2 enn ved fyring av trebrensler. SO2 kan renses i røykgassene ved ulike former for kjemisk rensning, men dette er i praksis ikke aktuelt siden utslippene totalt sett er svært lave. Vedrørende eventuelle luktproblemer så har det ikke blitt kvantifisert gjennom noen kjente rapporter.
Erfaring fra eiere og leverandører av halmfyringsanlegg er at det har vært lite reaksjoner fra omgivelsene ved oppstart og drift av halmfyringsanlegg i forhold til lukt. Derimot har det vært en del klager i forhold til røykutvikling ved oppstart. På samme måte som for oppstart av en vedovn så ryker det de første 10-15 minuttene etter opptenning, deretter er det minimalt med røykutvikling. Siden et halmfyringsanlegg i praksis har 20-30 x større effekt enn en vedovn blir derfor røykutviklingen større enn for en vedovn. Plassering av halmfyr og rådene vindretning er derfor viktig i forhold til omgivelsene.
De fleste brukere av halm fyrer også med tørrgran eller annet trevirke. Dette gjøres gjerne i perioder hvor det er spesielt kaldt, siden trevirke inneholder mye høyere energiinnhold per kubikk enn hva halm gjør.
Manuelle halmfyringsanlegg
Bildet over viser et halmfyringsanlegg på 340 kW som benyttes bl a til å produsere varme til et kyllinghus. I kalde perioder benyttes tørrgran som er lunnet opp ved siden av fyren.
Generell markedspris for halmpressing har til nå ligget i området 20-30 øre/kg eks mva, dette tilsvarer 5-7 øre/kWh. I tillegg kommer transport og lagring av ballene. Kostnaden for innsamling og lagring av halmballene er vanskelig å anslå men erfaringsmessig ligger innsamlingskostnaden i området 3-4 øre/kWh eller 12-16 øre/kg. Oppsummert har man ved utendørs lagring en halmkostnad på 10-13 øre/kWh. Ved etablering av stolpehus kommer denne kostnaden i tillegg.
Hvis behov for kjøp av halm fra andre gårder gjøres det oppmerksom på at etter norsk lov er det et krav om at transport av halm langs vei skal være i lukket form.
Halmfyringsanlegg har lavere investeringskostnad enn flis- og pelletsanlegg, i tillegg er brenselkostnaden også betydelig lavere enn for flis. Derimot går det med vesentlig mer tid til drift av et halmfyringsanlegg fremfor pellets- eller flisfyringsanlegg siden man må fysisk legge i kjelen for hver opptenning.
Automatiske halmfyringsanlegg
Bildet over viser et 200 kW automatisk halmfyringsanlegg som varmer opp en skole i Danmark. Til nå finnes det ett automatisk halmfyringsanlegg i Norge. I motsetning til manuelle halmfyringsanlegg mates halmen inn automatisk på en matebane som vises til venstre i bildet. Ballene kjøres mot en oppriver og av den grunn må halmen være snittet og tørr for at det ikke skal klumpe seg her. Halmen suges videre inn i en kjel hvor forbrenningen foregår på samme måte som i et flisfyringsanlegg og med automatisk askeutmating. I både Danmark og Sverige finnes automatiske halmfyringsanlegg som fungerer som fjernvarmesentraler.
|
