Ved

Ved er det tradisjonelle biobrenselet i norske husholdninger. Det finnes nærmere 2 millioner vedovner i Norge i dag, hvorav ca 800.000 antas å være i jevnlig bruk. Vedforbruket har stått for omlag 40 % av den norske bioenergibruken de senere årene. Ved kan leveres i forskjellige former - vanligvis i bulk, storsekker eller småsekker, med priser som varierer fra 30 øre/kWh til flere kr/kWh (inkl mva) før virkningsgrad. De forskjellige treslagene har ulike basisdensiteter og sammen med variasjon i vedens fuktighet gir dette biobrenslets brennverdi (jfr beskrivelsen for skogsflis).

Treslag

Gjennomsnittlig effektiv brennverdi ved 15 % fuktighet

(kWh/fm3)

Gråor

1 875

Pil

2 030

Gran

2 105

Osp

2 105

Selje

2 240

Svartor

2 290

Furu

2 290

Bjørk

2 655

Lønn

2 755

Rogn

2 755

Ask

2 860

Eik

2 860

Bøk

2 965
Vedovnen bør ha høy virkningsgrad for å utnytte energien i veden best mulig. Gamle vedovner har lavere virkningsgrad enn nye, spesielt ved fyring med lite trekk, og er således dyrere å fyre med. Vedforbruket blir høyere enn i en moderne ovn samtidig som avgasser som kunne vært utnyttet til oppvarming slippes ut gjennom pipa.

Moderne vedovner kalles ofte ”rentbrennende” fordi gassen som utvikles når veden brenner forbrennes i et eget kammer med egen lufttilførsel før den slippes ut. Moderne vedovner sørger derfor for at forbruket av ved blir lavere ved samme varmeproduksjon, man utnytter energiinnholdet bedre samtidig som utslippene til luft blir renere.

Vegtrafikk og brenning av ved står for nesten alt partikkelutslipp til luft i byområder. Partikler i luft er et betydelig helseproblem. Partikkelutslippene fra moderne vedovner er en brøkdel av utslippene fra eldre ildsteder. Stadig teknologisk utvikling på området vil nærmest eliminere partikkelutslipp fra neste generasjon ildsteder.